Skip to main content

Backyard Life at Damstredet, Oslo

See the images at Holmstad Gallery.

See the images at Flickr.
Damstredet (1–11, 2–26[1]) er en smal og krokete gate i Oslo, bydel St. Hanshaugen.

Bygningene langs Damstredet er alle lave trehus, og stammer fra perioden 1810 til 1860. Det første huset, Solberg, nåværende adresse Damstredet 1, ble oppført i 1756 av billedhoggeren Ole Meyer. Nevøen hans, billedhoggeren Andreas Hansen Meyer, tok over huset i 1767, mens sønnen hans, Ole, også billedhugger, oppførte en ny bygning i 1838. Vennen hans, forfatter og poet Henrik Wergeland, da nygift, flyttet inn, og tilbrakte to av sine mest produktive år her, før han flyttet til Grotten i 1841. Solberg ble senere hjemmet til arkitekt Heinrich Ernst Schirmer, og senere generalmajor og forsvarsminister (1868–1872) Nils Christian Irgens.








Comments

  1. Heisann, her var det mange kjente steder for meg, vet du! Har jo bodd nesten 20 år rundt i den byen, og vært veldig mye i det området du har tatt bilder av i denne og den andre Oslo-serien din. Jeg kan hjelpe med litt lokasjon og historikk for en del steder i f.eks. Flickr-galleriet ditt:

    Damstredet har du plassert, og hovedveien i bunnen av Damstredet er Fredensborgveien, som fortsetter som Maridalsveien videre nordover etter rundkjøringa femti meter opp fra Damstredet. Litt lenger opp i Maridalsveien går Telthusbakken opp som en liten stikkvei tilsvarende Damstredet, og med like koselig og gammel bebyggelse.

    Hele det skrånende området på vestsiden av Fredensborgveien/ Maridalsveien mellom Damstredet i sør og Telthusbakken i nord er en del av Akersberget. En veldig fin og nå veldig dyr sentrumsbydel, og der ligger i tillegg til disse gamle husene et stort, grønt friområde og parsellhager for beboerne.

    Inni Akersberget var det en gang sølvgruver, en ikke ubetydelig inntektskilde for byen. Gruvene er åpne for omvisning av og til. Og det er mer underjordisk historie i Akersberget; litt lenger ned er det svære fjellhaller som var lager for bryggeriet/ mineralvannfabrikken Fontana, som lå i Fredensborgveien inntil Akersberget. Fra disse lagerrommene går det tuneller ned til noen steder langt nede i sentrum som var populære vannhull den gangen (100 år siden?), jeg tror ølhallen på Youngstorget var et av disse.

    Videre har du avbildet en bratt bakke med masse grafitti overalt, det er Brenneriveien, der det er mye litt rocka utesteder og liv. Musikkstedet Blå ligger bl.a. her.

    Den store, litt fabrikkaktige teglsteinsbygningen med store, buede vinduer ut mot fortauet ligger i Hausmannsgt. 37-39, og var i sin tid sk. veistasjon for Oslo Veivesen. Jeg tror fabrikkpipa der betyr at de kokte asfalt i det huset.

    Og sist, men ikke minst er forsåvidt Grünerløkka ikke langt unna, men på den andre siden av Akerselva (østsiden). Takker for et gjensyn med et litt ekte Oslo. :)

    ReplyDelete
  2. Takk Achsel! Har lagt til teksten din i beskrivelsen av flickr-galleriet, det gjorde seg ;-) Nyttig med litt informasjon om hvor man har vært, og jeg ble nesten rørt over å finne et så flott område i vår akk så skakkjørte hovedstad. Ellers hyggelig at du kikker innom, da det gjør godt å vite at man også har enkelte ytterst intelligente og kunnskapsrike følgere.

    ReplyDelete
  3. Jeg kikker innom! Og det bidrar jo i seg selv jevnlig til det som måtte være av vett og forstand her i hu(s)et, så det er en god sirkel det der, egentlig. Bare passe på så ikke vi blir så glupe at vi må drasse rundt med egne trillebårer til hjernene, Øyvind! :D (Da blir det motseleksjon på litt sikt) Ellers bør jeg vel korrigere/ presisere ørlite grann her; Jeg sier Brenneriveien, men bildet viser vel strengt talt "Ingens gate", en uoffisiell sidegate til Brenneriveien. Men alt ser sånn passe Fristaden Christiania, filial Oslo ut nedover i dumpa der.

    ReplyDelete
  4. Kanskje vi burde lage til en liten kulturvandring fra Damstredet for Kulturverk? Du har kunnskapen, jeg har fotografiene. Var vi dyktige kunne det hele muligens ende opp i en liten utstilling :-)

    ReplyDelete
  5. "Kollektivisme er imidlertid det naturlige for mennesket. Dette ser vi både i klyngetunene og i urban bebyggelse, som i Damstredet ved St. Hanshaugen, hvor jeg gjorde en fotoserie på tirsdag.

    Her er det gata som spiller tunets funksjon, eller "lyckliga gatan", denne som ble ødelagt av svenskenes "miljonprogram". Kanskje får jeg med Achsel Ford, som besitter en utrolig kunnskap om området, og skriver artikkelen og lager utstillingen "Lyckliga gatan ved St. Hanshaugen"? Achsel har kunnskapen, jeg har bildene, så hvorfor ikke slå dette sammen."

    http://www.kulturverk.com/2017/10/13/verandaen-limet-i-tunet/#comment-3597026650

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.