Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Featured Post
Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen
Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...
-
Norge har den mest fantastiske naturen i verden, ingen tvil om dette, men det er heller ingen tvil om at vi har blitt verdens styggeste folk... -
Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og...
-
By Christopher Alexander . Original text at First Things . Rose trellis of Generalife. It has taken me almost fifty years to unde...
Only aspire to mention ones content can be as incredible. This clarity with your post is superb and that i may think you’re a guru for this issue. High-quality along with your concur permit me to to seize your current give to keep modified by using approaching blog post. Thanks a lot hundreds of along with you should go on the pleasurable get the job done.
ReplyDeleteFree Recharge Tricks
If you want to appear as anything but a spammer by trying to flatter the site admin with generic compliments, just drop those silly links, please. They're a complete giveaway.
DeleteHei, jeg sto faktisk og laget røre og stekte fra seks om morran og trøkte ut smultringer fra en sånn bod en periode på åttitallet!
ReplyDeleteDer hadde vi også det som må være en av verdens mest effektive småpengeproduserende maskiner; en popkornmaskin. For den var regnestykket som følger:
1 stk. kremmerhus av kartong: 10 øre
Popkorn, margarin og salt pr. porsjon: 4 øre
Produksjonskostnader pr. kremmerhus popkorn ble altså tilsammen 14 øre.
Utsalgspris: 10 kroner. Stikk den!
Å få solgt popkorn uten det avsindig kostnadsfordyrende kremmerhuset var dessverre ikke så lett, ellers hadde det vært enda morsommere kalkyle. :)
Takk for nyttig tips for PermaLiv AS. Noe må jeg jo leve av hvis ikke fotograferingen slår til. På Filippinene har de gjerne portable kjøkken påmontert på tricyclene. En popcornkoker bør det gå greit å koble på, og har man en fancy tricycel bør dette i seg selv være nok til å trekke kunder. Businessen kan man videre kombinere med å kjøre tricycle-taxi. På Filippinene tar de 4 pesos turen, men konkurransen innen tricycletaximarkedet er liten her på Gjøvik, så tenker jeg kan mangedoble satsene ;-)
DeleteIgjen, tusen takk for en plan B hvis fotograferingen går skeis!
Svar fra AF:
Delete"Jo, slit den med helsa. Bør vel nevne at det faktisk var ganske vesentlig for å få noe volum på popkornomsetningen at det var snakk om en sånn maskin med en svær beholder av glass, et popkorn-akvarium nærmest, slike som var/ er vanlige på kinoer og tivolier mm. Poenget er at man ser det poppes inni der, det er det utstillingsvinduet maskinen i seg selv utgjør som selger popkorn. "Folket er som barn, de må ledes", sa salig Karl Marx ... ;o) Kan være verd å merke seg ved analyse av motiver og menneskesyn hos de store tenkerne fra det forrige århundre! :D"
Takk, det ble bare lok og stuk da jeg skulle poste det der selv. :)
ReplyDeleteTakk for kommentaren og sitatet fra Marx! Dette utsagnet setter Lenin og Mao inn i en større kontekst for hvordan de så seg som ledere av folket. Skal bli mer forsiktig med å kalle lommedemokratiet for kommunisme 5.0 etter denne oppklaringen, da det er en doktrine som undergraver selve essensen i Bongards budskap og RID-modellen. Så kan man da ikke kun skylde på gale diktatorer for at det gikk som det gikk med forrige århundrers eksperimenter, salig Karl Marx bærer også sin del av ansvaret.
DeleteLa også inn kommentaren din her:
Deletehttps://steigan.no/2017/11/02/betydningen-av-fagorganisering/#comment-55962
"Her ser vi en diamentral motsetning mellom Bongard og Marx. Mens Marx mente folket måtte ledes, og vi så jo hvordan det gikk, mener Bongard med støtte i atferdsøkologien at folket skal lede seg selv, gjennom RID-modellen."
Så selv om Lenin ikke var noe godt forbilde, var allikevel familien hans det, da de støttet ham gjennom tykt og tynt i landflyktighet. Min familie og slekt sviktet derimot i min kamp for Bongards revolusjon, i første rekke Fyrsten selv, som nok bar på en dyp avsky for en slik kollektivisme. Imidlertid tror jeg resultatet av Bongards revolusjon ville blitt noe ganske annet!
- Lenins revolusjon - Originaltittel: Lenin, another story of the Russian Revolution:
https://tv.nrk.no/program/KOID23004217/lenins-revolusjon
Ja, også har jeg jo din støtte for min kamp for Bongards revolusjon da, selv om du ikke tror noe på revolusjonens muligheter i seg selv. Men kampen kan allikevel være verdt å støtte, da det er vegen som er målet, slik økofilosof Sigmund Setrengs motto lyder. Trolig inspirert av østlig filosofi.
Jeg støtter visjonen. Graden av håp og optimisme varierer i meg som høyvekta i Moss! :D
DeleteSetrengs motto er dyp visdom, og om jeg ikke akkurat har et motto, er denne innsikten blant det jeg anser som helt essensielt, og skal alltid ligge som et fundament i tilværelsen. Jeg har tenkt mye på det, og jeg har avbrutt sammme tankeprosessEN like mange ganger for å realisere den. I øyeblikket.
Veien er målet, det dreier seg om å være tilstede i øyeblikket og i seg selv. Det konkrete målet kan være godt, men vil også alltid representere et antiklimaks. Den som i sitt forsett mister kontakten med sin egen mage tillater en indre kløft å vokse, og bygger opp gjeld til seg selv. Øyeblikket er alltid alt som er tilgjengelig, og er man ikke der, er man knapt noe sted i det hele tatt. Og jo lenger man ikke er det, jo lenger er veien hjem. Og hva man kan komme til å gjøre i en tilstand av disintegrering, av ikke-tilstedeværen vetta fåglarna, da egoet gjerne opererer hemningsløst omkring på egen hånd når man ikke er hjemme og holder et øye med det. For disse øyeblikkene som er livet, er delte øyeblikk, det er i dem alle andre bor, og det er i dem vi må se hverandre og samhandle. Den som ikke kjenner og er i seg selv ser og kjenner heller ikke andre.
På det mer prosaiske nivået kan man dessuten legge til at som vi alle har erfart, er det ikke alltid man når det mål man ser for seg. Kanskje mislykkes man, kanskje endrer man kurs underveis, eller kanskje målet viste seg å være noe annet enn man trodde før man kom frem. I alle tilfelle er veien kun bortkastet for den som var så opphengt på målet at han ikke fikk med seg noe av turen.
Som seg hør og bør for en hverdagspotet, sorry, poet, har jeg også skrevet et lite vers om saken, det var for noen år siden, og jeg har forsåvidt lagt det ut her og der på nettet ved passende anledninger, også hos vår godeste Steigan. Her får du dagens reprise:
MÅLOPPNÅELSE
Livet er et
svært så svært
og for de fleste
svært så kjært
og veldig godt
eksempel på:
Det er veien
man må gå,
ikke det
fordømte målet
seks fot under
eller så,
som er selve
målet her
og selve
målet nå
God helg, Øyvind!