Skip to main content

Håpet henger i en tynn tråd

Et eksempel er en radiodebatt mellom meg og kjønnsforsker Jørgen Lorentzen, året før han fikk gjennomgå av Harald Eia (2008/09?). Vi “debatterte” medfødte kjønnsulikheter i atferd, som jo ikke finnes for kjønnsforskere. Med en slik “mening” åpner det seg et utall scenarier: Jeg spurte ham om det er teoretisk mulig å tenke seg en kultur hvor gamle menn selger sex i mørke portrom, og betales godt av unge jenter. Etter en del om og men, og ved hjelp av programlederen svarte Lorentzen motvillig at “alt er mulig!”. Han er langt fra alene om å “mene” dette, men grunnen til at jeg nevner ham er fordi han fremdeles er leder for Norsk Faglitterær Forfatterforening, og har stor innflytelse på om jeg får støtte til å skrive flere lærebøker. Jeg ser det selvfølgelig som nytteløst å søke. Lorentzen viser nettopp den egenskapen som er viktigere enn noe annet i omgang med mennesker: Fortsett å stå oppreist, hold på statusen, uansett. I hele menneskets evolusjonshistorie har denne strategien virket, og den virker ennå. - Terje Bongard
Forresten forbasket synd med han Lorentzen. Hvor mange lærebøker i evolusjonspsykologi fra Bongards hånd kunne vi ikke hatt i dag var det ikke for denne stabukken?
For at menneskeheten skal kunne løfte seg opp av myra og skape stabile bedre samfunn som ikke degenerer, er det nødvendig med en opplysningsrevolusjon i forståelsen av menneskenaturen. Denne forståelsen må innebære en sterk bevissthet om våre betenkelige medfødte mentale trekk (som er evolusjonært utvikla). Evolusjonspsykologisk innsikt* i menneskenaturen må bli et viktig pensum i skolen. – Trond Andresen
Jeg blir så sint, så sint at jeg nesten sprekker! For å oppsummere:

A) Norges forskningsråd vraket MEDOSS.

B) Jørgen Lorentzen, leder i Norsk Faglitterær Forfatterforening, har blokkert Terje Bongard fra å kunne skrive lærebøker i evolusjonspsykologi for skoleverket.

C) Fyrsten har kastet meg ut av bedriften min, gjennom en sjokkartet kapring en aftenstund sist vinter, etter 38 års slit. Denne var min sosioøkonomiske plattform for mitt arbeide med å avskaffe kapitalismen og innføre lommedemokratiet.

I sannhet, håpet henger i en tynn tråd!

Håpet er i ferd med å briste.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…