Skip to main content

My Comment on: "Terje Bongard’s Democratic Ingroup Model as specific form of p2p democracy?".

I'm happy that Bauwens' followed my advice to promote Bongard's enormously important initiative. Read it on P2P-Foundation here.

My comment:

Terje Bongard's website WWW.BIOMAN.NO is now up running: http://www.bioman.no/

At the right side under "dokumenter" you can download some English documents and an illustration modelling the ingroup-democracy.

This model has its source in the meta-pattern found by Amotz Zahavi, the handicap principle, which is a strong force of evolution, and which has formed human behaviour and how we interact.

The handicap principle is a force with a dark and a bright side, where today's mass-society grows the dark side of the force (almost like Star Wars(-;) through capitalism and modernism.

F.ex. is the Alexandrine pattern 37, HOUSE CLUSTER, a superb illustration on how we can grow an ingroup-society and utilize the bright side of this force: http://www.patternlanguage.com/apl/aplsample/apl37/apl37.htm

Also there are more patterns found in A Pattern Language with a direct link to the metapattern of the handicap principle.

Anyway, it will take a long time before we can create a new society entirely centered around growing the enormous powers found in the bright side of the handicap principle.

This is why we have to start with a democracy model linking this force to the most essential of society, production and the utilization of natural resources, as these are the very foundation of our existence and are today operating outside any democratic control.

Another metapattern utilized in Bongard's ingroup-democracy-model is the fractal like diversion of scales found in every sustainable natural system: http://kjpermaculture.blogspot.no/2013/03/toward-resilient-architectures-i.html

This is a true bottom-up democracy carried by a diversion of scales, where the smallest scale, the in-group, is the very foundation.

A democratic model reflecting at least two metapatterns of such importance is indeed very promising.

Personally I hope to influence Bongard to utilize Alexander's pattern-technology to incorporate the good forces found in the handicap principle on every aspect of society.

I also hope to use biophilic design to "substitute" for today's mindless consumerism: http://permaculturenews.org/2010/10/14/life-and-the-geometry-of-the-environment/

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?