Skip to main content

Kommentar på Levevei.no til "Episode 80: Bevisstgjøring som kilde til transformasjon"

Les artikkelen hos Levevei.no her.

Min kommentar:


  • Øyvind Holmstad

    12 minutter inn i følgende foredrag ser David Holmgren for seg fire framtids-scenarier: http://vimeo.com/5646693#
    Jeg har en følelse av at Andersen ser på det femte trinn som en form for "green-tech stability".
    Personlig foretrekker jeg hva Holmgren kaller "Earth Stewardship".
    Men vi er begge enige om at Atlantis-versjonen er den mest sannsynlige.
    Har også en følelse av at stadielæren med de fem trinn bygger på Joachim av Flores sitt syn på tiden, hvor man beveger seg mot stadig høyere trinn av utvikling: http://thearchdruidreport.blog...
    Personlig ligger jeg nok nærmere Oswald Spenglers sykliske syn på tidens form: http://thearchdruidreport.blog...
    Det er også et faktum at innen mange områder var man i middelalderen på et mye høyere stadium enn oss:
    "The builders of Florence, especially those building from about the year 1000 A.D. to 1500 A.D., lived and worked with an unshakable belief in God. As one looks at the works that came from their hands, God is everywhere: in the paintings now hanging in the Uffizi, in the Baptistery, in San Miniato, in the life and death of Beato Angelico living in his cell in the monastery of San Marco. For them, every stone was a gift to that unshakable belief in God they shared. It is the belief, the unshakable nature of the belief, its authenticity, and above all its solidity, which made it work effectively for them. We, in our time, need an authentic belief, a certainty, connected with the ultimate reaches of space and time -- which does the same for us." — Christopher Alexander, The Luminous Ground, side 42
    I dag er vår verden fullstendig (de)formet av terroren i et mekanistisk verdensbilde: http://www.archdaily.com/39765...
    Selv om vi også i tidligere historiske sykluser har vært rammet av rasjonalistisk dysfunksjonalitet, har vi aldri tidligere målrettet valgt å skape en verden som er gjennomført anti-biofil.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!