Skip to main content

The "Heaven" of the Religion of Progress


To learn more about the lies of the dominant world religion of progress, read John Michael Greer's essay:

On the Far Side of Progress

From the essay:
The civil religion of Communism thus imploded when it became impossible for people on either side of the Iron Curtain to ignore the gap between prophecy and reality, and I’ve argued in an earlier series of posts that there’s good reason to think that the civil religion of Americanism may go the same way in the decades ahead of us. The civil religion of progress, though, is at least as vulnerable to that species of sudden collapse. So far, the suggestion that progress might be over for good is something you’ll encounter mostly in edgy humor magazines and the writings of intellectual heretics far enough out on the cultural fringes to be invisible to the arbiters of fashion; so far, “they’ll think of something” remains the soothing mantra du jour of the true believers in the great god Progress.
Another of the lessons repeatedly taught by history, though, is that sooner or later these things will matter. Sooner or later, some combination of events will push cognitive dissonance to the breaking point, and the civil religion of progress will collapse under the burden of its own failed prophecies. That’s almost unthinkable for most people in the industrial world these days, but it’s crucial to recognize that the mere fact that something is unthinkable is no guarantee that it won’t happen.
It’s ironic but entirely true that actual technological progress could continue, at least for a time, after the civil religion of progress is busy pushing up metaphorical daisies in the cemetery of dead faiths. What gives the religion of progress its power over so many minds and hearts is not progress itself, but the extraordinary burden of values and meanings that progress is expected to carry in our society. It’s not the mere fact that new technologies show up in the stores every so often that matters, but the way that this grubby commercial process serves to bolster a collective sense of entitlement and a galaxy of wild utopian dreams about the human future. If the sense of entitlement gives way to a sense of failure or, worse, of betrayal, and the dreamers wake up and recognize that the dreams were never anything more than pipe dreams in the first place, the backlash could be one for the record books.
Ultimately, that last factor may be the Achilles’ heel of most modern technologies. In the not too distant future, any number of projects that might be possible in some abstract sense will never happen, because all the energy, raw materials, labor, and money that are still available are already committed twice over to absolute necessities, and nothing can be spared for anything else. In any age of resource scarcity and economic contraction, that’s a fairly common phenomenon, and it’s no compliment to contemporary thinking about the future that so many of the grand plans being circulated in the sustainability scene ignore the economics of contraction so completely. John Michael Greer

Comments

Popular posts from this blog

Feiende flott trapp i en fart

Når de som skulle ha støttet har sviktet, er det godt å vite at ikke Wikimedia-fellesskapet har det. Rørende er det hvordan de oppretter mappesystemer over bildene mine fra Holmstadenga og Grythengen og andre steder, og ellers legger dem i alle relevante mapper. Dette er mye jobb, og man føler stor takknemlighet over å bli tatt slik på alvor av mennesker man ikke kjenner.
Virkelig inspirerende er det, og dette oppmuntrer til å ta mange flere bilder fra grenda mi. Den dagen Holmstadengen har falt ned og blitt til jord, og Grythengen er solgt til fremmede fordi jeg ikke orket mer av all motstand og fiendskap, tipper jeg noen omsider vil vite å verdsette min innsats.

Riktig fint ville det vært hvis man også fikk inn noen fotografier som er over 70 år gamle, som er utløpsdatoen for åndsverk i Norge.

Raknehaugen og våre slektsgårder

På Toten råder omtrent samme grad av toleranse som under Taliban i Afghanistan, hvor enhver som ikke underkaster seg drømmen om Subeksurbania* er en kjetter og må steines eller utstøtes av det gode selskap. F.eks. er det blasfemi å hevde at slektsgårdene er våre fedrealtre og skal få ligge i fred i kulturlandskapet, lik gravhaugene. Man ribber ikke fedrealtrene og plyndrer ikke gravhaugene, fordi da mister de sin funksjon og sitt innhold!
Grunnen til at det er slik skyldes et dypt hat til vår rurale arv, fordi denne ikke kan forenes med de subeksurbane idealer. Trist, men sant😰


*Så langt jeg kan se etter søk på flere søkemotorer er begrepet Subeksurbania eller Subexurbania ikke tidligere benyttet, og må derfor anses som en ny betegnelse eller et nytt ord. Ordet Subexurbania eller Subeksurbania, motsatsen av Narnia, ble skapt i mitt hode søndag 17. juni 2018, og første gang benyttet i denne tekst 19. juni 2018.

Overflatebehandling

EmulsjonsmalingFibermalingGrunningJernvitriolKalk- / kalksementmalingKaseinmaling LeirmalingLinoljeLinoljemalingLimmalingLutNaturlige harpikser NaturmalingPigmentRustbeskyttelseSilikatmalingSkjellakkSlammalingSyntetisk malingSåpeTreoljeTretjæreVannglassVoks