Skip to main content

Kommentar til artikkelen: Trærne blir større og skogen blir tettere

Les artikkelen her:

"Det er 2,5 ganger så mye tømmervolum i de norske skoger i dag som i 1925."

Dette kommer av at man i 1925 drev plukkhogst, noe som førte til et mye åpnere skogsbilde, hvor bl.a. tiuren hadde optimale kår. Men også menneskene trivdes bedre i denne åpne skogstypen, da vi ble utviklet på de afrikanske savanner. Det er et faktum at mennesker trives best i landskap med en fraktal metning på D=1,4, mens den tette skogen som dominerer i dag nok mange steder nærmer seg D=2.

En liten introduksjon til fraktale omgivelser finnes her: http://www.math.utsa.edu/~yxk8...

- Fractal Art and Architecture Reduce Physiological Stress

Gammel, åpen skog er den skogtypen hvor mennesker trives best, avbrutt av skogstjern og åpne setervoller. Gammel skog gir en sterk visuell anti-gravitasjonskraft, på lik linje med klassiske søyler: http://www.resilience.org/stor...

For å gynne friluftslivet må vi derfor verne om gammel skog, åpen skog, tjern og setervoller. Den biofile effekten av disse naturtypene er av enorm betydning for folkehelsa: http://permaculturenews.org/20...

De siste tiåra har det vært en tragisk gjenplanting av gamle setervoller, som her på Oksbakken:

Oksbakken på Totenåsen

Oksbakken var tidligere Totenåsens "Serengeti", hvor hesteflokkene kom galopperende inn om morgenene, et imponerende syn. Plutselig ble disse fantastiske vollene pløyd opp og plantet til med gran, miljøkriminalitet av verste sort. Noen har klart å "berge" mindre områder av vollene, men helheten er ødelagt.

Setervoller kan også sammenlignes med "the Void", en essensiell livsverdi: http://www.tkwa.com/fifteen-pr...

Vekslingen mellom skog og åpne kulturlandskap er tradisjonelt et særpreget kjennetegn ved det norske landskapet, og må bevares. I tillegg kommer selvsagt det økte biologiske mangfoldet man får som følge av beiting.

Under det nåværende økonomiske paradigmet er det derfor ikke plass til både ulv og beitedyr.

Dette vil endre seg seg ved innføring av inngruppe-økonomien slik denne er skissert av Terje Bongard: http://www.bioman.no/

Under dette nye økonomiske paradigmet vil gjeterjobben ikke utgjøre noen økonomisk belastning, samtidig som gjeteryrket vil inneha samme sosiale status som ethvert annet yrke. Jeg spår at gjeteryrket vil bli et av de mest populære under et nytt økonomisk paradigme. Slik kan vi da ha plass til både rovdyr og beitedyr, altså få både i pose og sekk.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?