"Det er 2,5 ganger så mye tømmervolum i de norske skoger i dag som i 1925."
Dette kommer av at man i 1925 drev plukkhogst, noe som førte til et mye åpnere skogsbilde, hvor bl.a. tiuren hadde optimale kår. Men også menneskene trivdes bedre i denne åpne skogstypen, da vi ble utviklet på de afrikanske savanner. Det er et faktum at mennesker trives best i landskap med en fraktal metning på D=1,4, mens den tette skogen som dominerer i dag nok mange steder nærmer seg D=2.
En liten introduksjon til fraktale omgivelser finnes her: http://www.math.utsa.edu/~yxk8...
- Fractal Art and Architecture Reduce Physiological Stress
Gammel, åpen skog er den skogtypen hvor mennesker trives best, avbrutt av skogstjern og åpne setervoller. Gammel skog gir en sterk visuell anti-gravitasjonskraft, på lik linje med klassiske søyler: http://www.resilience.org/stor...
For å gynne friluftslivet må vi derfor verne om gammel skog, åpen skog, tjern og setervoller. Den biofile effekten av disse naturtypene er av enorm betydning for folkehelsa: http://permaculturenews.org/20...
De siste tiåra har det vært en tragisk gjenplanting av gamle setervoller, som her på Oksbakken:
Oksbakken på Totenåsen |
Oksbakken var tidligere Totenåsens "Serengeti", hvor hesteflokkene kom galopperende inn om morgenene, et imponerende syn. Plutselig ble disse fantastiske vollene pløyd opp og plantet til med gran, miljøkriminalitet av verste sort. Noen har klart å "berge" mindre områder av vollene, men helheten er ødelagt.
Setervoller kan også sammenlignes med "the Void", en essensiell livsverdi: http://www.tkwa.com/fifteen-pr...
Vekslingen mellom skog og åpne kulturlandskap er tradisjonelt et særpreget kjennetegn ved det norske landskapet, og må bevares. I tillegg kommer selvsagt det økte biologiske mangfoldet man får som følge av beiting.
Under det nåværende økonomiske paradigmet er det derfor ikke plass til både ulv og beitedyr.
Dette vil endre seg seg ved innføring av inngruppe-økonomien slik denne er skissert av Terje Bongard: http://www.bioman.no/
Under dette nye økonomiske paradigmet vil gjeterjobben ikke utgjøre noen økonomisk belastning, samtidig som gjeteryrket vil inneha samme sosiale status som ethvert annet yrke. Jeg spår at gjeteryrket vil bli et av de mest populære under et nytt økonomisk paradigme. Slik kan vi da ha plass til både rovdyr og beitedyr, altså få både i pose og sekk.
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.