Skip to main content

Nok en slettet kommentar hos Aftenposten (Om kvite sørlandshus)

Dette er ikke første gangen jeg har blitt utsatt for Aftenpostens meningstyranny, og jeg er langtfra den eneste som har opplevd denne avis sitt misbruk av opinionsmakt.

Les artikkelen til min slettede kommentar her.

Kragerø, en rød klut i øynene til ordfører Antonsen. Foto: Tobias Spaltenberger

Min kommentar:

Antonsen sier: "Da får vi de hvite, kjedelige husene som ikke provoserer noen."

Ja, det er dette som er kjernen i moderne modernisme, å provosere, å gå på tvers av naturlovene, som gravitasjons- og kompresjonskreftene. Å fornekte vår biofile trang til fasader med en savannisk, fraktal metning på D=1,4. Å avvise de 15 transformasjonene for helhet som evolusjonen, naturen og universet utfolder seg selv gjennom: http://www.tkwa.com/fifteen-properties/

Modernismen har som rot å forkaste tradisjonene, historisk kontinuitet og tilknytning. Antonsen synes simpelthen at disse kvite husene er "kjedelige" fordi de representerer en historisk kontinuitet og er en refleksjon av naturen. Han er med andre ord en ideolog som ikke ønsker å tilegne seg den enorme kunnskapen vi nå har til rådighet innen biofilisk design.

«Unified Architectural Theory’ is not theory at all. It is evidence. It lets us see how until recently we have always designed and built. We’ve built buildings and spaces and towns that reflect the order in our genes, in the biological world we’re part of. We’ve felt at home in them because their order makes space for our body and our soul. Now we rediscover how to build a world that does not alienate us from who we are, a world that gives us joy, a world that brings us home.» – Dr. Ir. Jaap Dawson, Technical University Delft

http://www.kulturverk.com/2013/07/04/sommerlektyre-om-tanker-for-en-ny-tid/

Forresten, underforstått i Antonsens utsagn kan vi tydelig se en sterk irritasjon over disse vakre, kvite husene, som representerer en historisk kontinuitet og som reflekterer sørlandsnaturen og sørlandets sjel. Ikke noe kan provosere en erkemodernist som Antonsen mer!

"Our proposal is for education reform that would immediately stop teaching hatred of one's own architectural heritage and culture. No crime is more unpardonable than parricide: killing one's own parents. But how do we judge an architecture school that teaches students to despise their own heritage, and instill in them an eagerness to destroy it?" - Salingaros & Madsen II


Ikke for det, noe mer farger kunne nok gjort seg. Kvitfargen var ikke annet enn en statusfarge som ble populær fordi den var så dyr.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!