Skip to main content

Min kommentar til samtalen: Å kunne møtes i nærhet er menneskeverdets arnested

Lytt til den gripende samtalen med konfliktrådenes far Nils Christie hos Levevei:

Å kunne møtes i nærhet er menneskeverdets arnested

Jeg ble svært glad over Christies engasjement for småkommunene. Har selv hatt noe kontakt med Pål Steigan i det seinere, som har bosatt seg i Tolfa: http://permaliv.blogspot.no/20...

Han kan fortelle at i denne byen opplever han en unik nærhet, og å ta en uformell prat med ordføreren på plazaen over en kaffekopp er helt naturlig. Dette mener jeg har sammenheng med det tolvte alexandrinske mønster; COMMUNITY OF 7000:

Problem
Individuals have no effective voice in any community of more than 5000-10,000 persons.

Solution
Decentralize city governments in a way that gives local control to communities of 5,000 to 10,000 persons. As nearly as possible, use natural geographic and historical boundaries to mark these communities. Give each community the power to initiate, decide, and execute the affairs that concern it closely: land use, housing, maintenance, streets, parks, police, schooling, welfare, neighborhood services. – Christopher Alexander

Selv om det kanskje er noe sneversynt mener jeg personlig at de fleste konflikter har sitt opphav i det fysiske, i en mislykket arkitektur. Jeg mener at enten har formspråket og/eller mønsterspråket sviktet.

http://www.archdaily.com/48892...

http://www.archdaily.com/49112...

http://www.archdaily.com/49345...

For ungdom som ikke fanges inn av nettverket er vegen kort til kriminalitet.

Arkitekturen har etter mitt syn tre hovedoppgaver:

A) Å bringe fred mellom mennesker.

B) Å bringe fred mellom mennesket og naturen.

C) Å bringe fred mellom mennesket og Gud.

Selv mener jeg alle disse tre punktene er interrelatert. Skaper ikke arkitekturen en emosjonell tilknytning til Gud, eller hva Alexander kaller "the I", finnes det heller ikke noe håp om nærhet til dine medmennesker, eller til naturen.

Den beste betegnelsen på alt dette lærte jeg nylig: nevro-ergometri.

http://blog.p2pfoundation.net/...

Vårt samfunn ser mer og mer på mennesket som en maskin, og som del av et maskineri. Men mennesket er først og fremst biologiske og åndelige vesener.

Den beste konfliktløseren er derfor etter mitt syn arkitekturen.

Alexander opplevde dette med Eishin Campus, hvor skoleledelsen kuttet ut reglementet som følge av en harmoniserende arkitektur.

Inntil vi som samfunn når dit håper jeg virkelig konfliktrådet kan spille en avgjørende rolle som et møtested mellom mennesker, og ikke som en forlengelse av den modernistiske liberalismen og eksperttyrraniet!

http://antitechnocrat.net:8000...

Comments

Popular posts from this blog

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166