Skip to main content

Trafikkstøy skader helsen

Trafikkstøy er det nest største miljøproblemet i EU, ifølge Verdens Helseorganisasjon, WHO. Etter luftforurensning, påvirker støy helsen mest. Trafikkstøy er i dag knyttet til stressrelaterte helseskader som hjerneslag og hjertesykdom. I tillegg kan ergrelse, søvnforstyrrelser, diabetes og depresjon ha sammenheng med støy.

Biler produserer like mye utvendig støy som de gjorde for 40 år siden, selv om tunge kjøretøy blitt noe roligere. Antallet personer som utsettes for støy i byer er fortsatt høyt.

En ny rapport viser hvordan negative helseeffekter av støy kan reduseres. Flere virkemidler er lettest å iverksette i tette byer.

Mange av de nødvendige tiltakene er ofte i tråd med det som skal til for å takle klimaendringene: som anskaffelse av stillegående offentlig transport, redusert hastighet og bruk av bygninger som effektive støyskjermer, gjennom god byplanlegging.

- Men lovgivningen for å beskytte innbyggerne mot helseskadelig støy er helt utilstrekkelig. Dagens metoder for å måle og beskrive utslipp av støy er ikke sett fra de utsatte innbyggernes synspunkt, sier professor emeritus Tor Kihlman ved anvendt akustikk ved Chalmers teknologiske universitet i Gøteborg.

Det fins ingen enkel, teknisk løsning for å løse problemet med trafikkstøy, hverken opphavet til støyen eller for å hindre støy fra å nå ørene. For å oppnå forbedringer er samordnede tiltak fra alle involverte parter nødvendig, men slik koordinering mangler i dag. Ansvarsfordelingen er uklar, sier Tor Kihlman.

Sist høst tok han og Wolfgang Kropp initiativ til et møte mellom internasjonal bilindustrien, universiteter og offentlige instanser i Innsbruck for å diskutere hvordan man kan oppnå bedre bymiljø.

Trafikkstøy er ikke kun et problem i byene, men også på landsbygda, som her ved Grue i Hurdal. På bygda er det også langt flere rånåre enn i byen, med bassanlegg og fri eksos. Trafikken i Hurdal er voldsom sett opp mot den lille befolkningen. Dette skyldes at nærbutikken og grendeskolen er en saga blott, samt at innbyggerne ikke lenger arbeider på hjemstedet. Vegen er også altfor stor og utrivelig, den oppfordrer til fart.

Jeg har et lite prosjekt, nemlig å oppføre gabioner rundt gården Grue i en slik høyde at støyen kastes over takmønet. Regner ikke med støtte for dette, men denne artikkelen hos forskning.no kan muligens bringe større forståelse?
Miljøstasjonen ved COOP i Hurdal, hver gang et glass knuses skjærer det i sjela. Ved å løse et miljøproblem skaper man et nytt, her helseskadelig støy.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.