Tuesday, July 15, 2014

Vil kaptein Bongard forlate skuta?

Terje Bongard,
en dyktig kaptein.
Forlater han nå
det synkende skip
Jorden?
Jula 2013 var ei god tid, og jeg trodde det nye året ville bli en velsignelse. Dessverre har 2014 vært fulgt av katastrofe på katastrofe. Det begynte med at jeg et par dager ut i det nye året fikk en forferdelig knekk i ryggen, og ble liggende på teppet i stua i flere dager uten mulighet til å reise meg eller komme meg ned for å ta et bad. I løpet av året har det også blitt klart for meg at vi trolig vil måtte forlate "lommenabolaget" vårt. Tidlig på våren ble historiens viktigste forskningsprosjekt, MEDOSS, nøkkelen til vår sivilisasjons overlevelse, arrogant og respektløst avvist av Norges forskningsråd. I går mottok jeg en e-post fra Terje Bongard hvor han gir uttrykk for at han overveier å oppgi sitt prosjekt for å vie seg til familien. Jeg forstår ham så vel etter trøkken fra Norges forskningsråd og all den motbøren han ellers har møtt. Han har jo også blitt bestefar, og når jeg ser hvor mye bestefarkontakten betyr for mitt eget barn er det forståelig om han velger å prioritere denne rollen.

Kaptein Bongard forlater et synkende skip, Jorden. Fremskrittets tid er forbi og vi har begynt på den tunge vegen mot vår sivilisasjons endelikt. Som en flokk sauer uten hyrde kaster vi oss utfor stupet. Det var kun InnGruppe-Demokratiet (IGD) som kunne reddet oss. Ja visst, nye menneskelige sivilisasjoner vil reise seg om tusener av år, og etter menneskets tid vil vi bli etterfulgt av andre intelligente vesener på jorden. Men vår sivilisasjon vil svinne hen, og i følge John Michael Greer vil verdens befolkning flate ut på 200-300 millioner i løpet av de neste 200-300 år, gjennom store lidelser. Vi vil da igjen leve i primitive stammegrupper. Alternativet, som Terje Bongard tilbød oss, var et avansert og høyteknologisk stammesamfunn i samsvar med menneskets adferdsbiologi.

Dagens demokrati blir mer og mer likt et skuebrød, og det er kun de ureflekterte og/eller hjernevaskede som har troen på vårt nåværende liksomdemokrati. Det er også meningsløst med et demokrati som ikke inkluderer selveste eksistensgrunnlaget vårt!
MØNSTERET BYGGER PÅ AKKURAT DET SAMME, OG VILLE VÆRT ET GLIMRENDE CASE-STUDY HVIS DISSE “SAMFUNNSFORSKERNE” HADDE VÅKNET, MEN SOM DU PÅPEKER: VI MÅ FÅ KONTROLL OVER DET GIGANTISKE PRODUKSJONSAPPARATET. DET ER DET SOM TRUER EKSISTENSEN VÅR. - Terje Bongard
Dessverre har ikke mennesket nedarvede adferdstrekk som gir oss evnen til å ta hensyn til eller ta inn over oss den globale miljøtrusselen, da det var de ubegrensede og grenseløse som ble våre forfedre.
SVÆRT INTERESSANT OBSERVASJON OG SAMMENLIGNING. DET ER NETTOPP NOE AV HOVEDPOENGET MED Å UTVIDE DEMOKRATIET HELT NED: DET BLIR IKKE ROM FOR INDIVIDER SOM RIVER OPP, MELER EGEN KAKE, KORRUMPERES OSV. LEGG MERKE TIL AT “INVASIVE SPECIES”-PROBLEMET HENGER SAMMEN MED DETTE: EN ART SOM IKKE FANGES INN AV NETTVERKET KAN ØDELEGGE DET I STEDET. - Terje Bongard
Rett før jeg mottok den triste beskjeden fra Bongard hadde jeg postet en kommentar hos Levevei.no, som tilsvar til et brilliant svar av J.A. Arnfinsen til meg:
Takk for svar! Personlig tror jeg Terje Bongards InnGruppe-Demokrati (IGD) kan fange opp både det nære og det sentrale. Michel Bauwens snakker mye om å skape en partnerstat, men med IGD blir vi selv denne partnerstaten, det blir intet skille mellom oss og staten.

Nesten hver gang jeg presenterer IGD for noen reagerer de automatisk med å hevde at dette er en form for maoisme. Men det er det stikk motsatte, da fundamentet for IGD er små selvorganiserende inngrupper, hvor staten, demokratiet og beslutningsprosessene bygges nedenfra og opp.
The Commons is a regime for managing common-pool resources that eschews individual property rights and State control. It is a system of governance that relies on common property arrangements that tend to be Commonsself-organized and enforced in complex and sometimes idiosyncratic ways (which distinguish it from communism, a top-down, State-directed mode of governance whose historical record has been unimpressive). – David Bollier
Så jeg tror med deg at den raskeste veien til global bevissthet går gjennom det nære og personlige, med inngruppa som både personlig og politisk virkemiddel. Dessverre virker nok denne visjonen meget skremmende på mange i vårt individualiserte samfunn.

Inngruppa vil videre være et fremragende verktøy for å trene oss alle til å bli fremragende konfliktløsere istedenfor fremragende konkurrenter, slik vi blir det gjennom vårt markedsorienterte tankegods. Selv har jeg en lei tendens til å forverre en konflikt istedenfor å løse den, og kjenner meg komplett inkompetent.

Så gjenstår det store spørsmålet, hvordan skape entusiasme for IGD? Et spørsmål jeg grubler svært mye på.
Uten Bongard som kaptein vurderer jeg selv også å kaste inn årene. Jeg er ikke på noen måte skikket til å ta over føringen av skuta for Terje Bongard, jeg ønsket kun å gjøre mitt beste som mannskap. Er det noen der ute som kan ta på seg denne oppgaven? Den viktigste oppgaven i vår tid, en skjebnetid for vår sivilisasjons framtidige eksistens!

Er det noen der ute som kjenner seg kallet til å overta roret etter kaptein Bongard?

No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...