Friday, December 1, 2017

Taper- og vinnerstrategier

Trond Andresen:
Dag Hessen er ute med ny bok: "Vi. Samarbeid fra celle til samfunn". Har noen lest den? 
Jeg har bare lest anmeldelse i Klassekampen og portrettinntervju med Hessen i Aftenposten. Mitt inntrykk er at han ønsketenker. Jeg forstår ham slik:

"Hvis vi bare snakker nok om at mennesket -- begrunnet i en vitenskapelig, evolusjonsbiologisk forståelse -- primært er altruistisk, empatisk og samarbeidende, så vil vi i større grad bli slik, og dette er bra for samfunnet."

Jeg benekter sjølsagt ikke at dette (heldigvis) er en vesentlig del av vår evolusjonært utvikla mentale bagasje.

Men sammenlign dette med en nesten motsatt oppskrift (min), som også er evolusjonært begrunna: Vi må lære om, innse og snakke om våre problematiske mentale trekk, og la det være tillatt - noe som i dag er uhørt - å snakke åpent til hverandre om når man mener å kunne se slike trekk i virksomhet. Dette er helt nødvendig for å skape et bedre samfunn.
Meg:
Hva Hessen kan ha rett i er at snakker vi mye om vinnerstrategier, som å være generøs, gi andre rett etc, vil disse strategiene bli mer attraktive. De kan derfor bli enklere å velge i en sammenheng hvor man blir sett, og taperstrategier vil nok lettere bli lagt merke til og fordømt i et samfunn hvor man framsnakker vinnerstrategiene. Så kombinasjonen av Andresens og Hessens strategier er nok det ideelle, hvor man både framsnakker vinnerstrategier samtidig som man snakker og er ærlige om taperstrategier. Uansett vil selvsagt aldri taperstrategiene forsvinne, de vil dukke fram igjen så snart settingen og fokuset endrer seg.
Generøsitet er en mye brukt vinnerstrategi og benyttes gjerne av dyr og mennesker med høy sosioøkonomisk status. Man kan gjerne hjelpe mennesker opp, så lenge de ikke når høyere enn seg selv. Å gi andre mennesker rett, hjelpe andre mennesker, dele av sin overflod, omsorg for de svake etc., er sterke og attraktive handikappsignaler.

Folk og dyr med lavere rang tenderer derimot mer mot taperstrategier, som at man ikke skal tro man er noe, ikke gi andre mennesker rett, holde nye ideer nede, angripe de som er annerledes, med mer.

Bildet viser en alfa-araberskrikertrost som tvangsforer en av sine undersåtter. Den israelske biologen Amotz Zahavi studerte denne sosiale flokkfuglen i Negevørkenen i 40 år, hvilket ledet til oppdagelsen av handikapprinsippet og med dette en revolusjon innenfor atferdsøkologien, mennesket iberegnet. Alfred Russel Wallace forutså oppdagelsen av handikapprinsippet.

Illustrasjonen er hentet fra “Det biologiske mennesket” av Terje Bongard, s. 62.

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...