Vismannen Oddvar Nordli

«Et langt liv har lært meg at markedskreftene har enda ikke løst ett sosialt problem, men du verden hvor mange de har skapt.» - Oddvar Nordli

Dette er en gammel post fra 2018, hvor vi akkurat var kommet, eller da jaget tilbake hit til kværnenga vår. Hele tiden siden vi kom hit, har øverskreiingene forsøkt å jage oss vekk herfra også, anført av de flygende apene til coverthøna i D, som terroriserte oss til døde i lommehullet vårt, og nok var fryktelig frustrert over å miste oss som narsissistisk føde.

2025 skulle vært det store jubileumsåret vårt, tenk om vi hadde fått leve i fred her hele tiden, som stolte kulturbærere av en levende kulturarv. Selvsagt 100 prosent selvberget, i en pietistisk og cistersiensk tradisjon, da det var cistersienerne som var den dominerende klosterordenen i Norge før reformasjonen, hvor disse hadde svært mye til felles med haugianerne. Selv liker jeg å si at den største forskjellen på cistersienerne og haugianerne var at førstnevnte bygget klostre, mens haugianerne bygget bedrifter. Men egentlig hadde vi i begge tilfellene med arbeidsfellesskap å gjøre, hvor man ikke produserte for profitt, men for å tjene Gud og sine medmennesker.

Dette er veldig langt fra våre dagers korporative virkelighet, hvor nok Gud og kristen nestekjærlighet ligger svært langt nede på prioriteringslista i styrerommene.

Nå mener mange at vi liksom kan smykke oss med en haugiansk etikk, men dette er ikke på langt nær nok, hva vi trenger er en skikkelig reformasjon, for å produsere bærekraftig i pakt med økosystemtjenestene.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Fransk kontra haugiansk revolusjon

Teksten nedenfor er fra 2018, jeg ser diskusjonstråden faktisk er fra før vi kom oss tilbake hit til grythølet vårt, hvor vi fremdeles var fanget i lommehullet vårt.

Men nå bærer det til Lom, hvor vi skal vie oss til Thorvald Erichsens palett, i lillehammermalernes siste skanse!

Minsta sitter her og tegner i finstua i dag, onsdag 8. oktober 2025, hvor hun trives svært godt i form og farge på kulturskolen på Kapp.

Så da kan jeg fotografere fjellandskapet i Lom, mens minsta tegner og maler dette landskapet, og mens storesøster vandrer omkring i fjellene, som den friluftsentusiasten hun har blitt💖

Skal bli herlig å komme vekk fra alle bygdedyr, flygende aper, covert-høner og annet kostepineri på Toten og i Vestoppland!

Nb! Kaptein Bongard foretrekker betegnelsen samfunnslønn, og ikke borgerlønn👌

***

Skrev nettopp følgende svar til Kjell Magne Fagerbakke i en diskusjonstråd om borgerlønn, forøvrig en fyr som synes livet er for kort til å lese steigan.no:

“Nei, jeg er ikke ironisk, og for meg er Terje Bongard den store guru på borgerlønn. Borgerlønn skal ikke finansieres, tilgjengelige økosystemtjenester skal kartlegges, deretter skal vi demokratisk fordele økosystemtjenestene vha. symbolet “penger”. Borgerlønna blir slik under demokratisk kontroll vha. RID-modellen. Akkurat slik det er beskrevet i kapittel 6. Skattelette blir ikke et tema med RID-modellen, da den eliminerer skatt, på samme vis som profitt.”

Fotografiet er fra før 2018, hvor vi ser mot Totenåsen fra Helgøya. Nå er det ikke bare angstskriket på Østhøgda som skjærer i hjertet, hvor det i dag ligger en skrekkens tanngard over Engerfjellet i venstre billedkant.

***

Utsyn mot Totenåsen fra Ringsaker. Er det noe rart man kan bli vis av slik ei utsikt!

Utrolig synd med seiersmonumentet til modernistene oppe på Østhøgda. Hele skigleden har liksom forsvunnet nå som man ikke lenger kan glede seg til å ankomme Rausteinshytta.