 |
| Å sitte på Høgbrenna og se Svartdalstjerna liggende lik ei ledelinje mot Odalen vindkraftverk, var virkelig en opprivende erfaring, det var som om sjela ble kvernet😱 Fotografiet ble tatt fredag 26. september 2025, hvor jeg snudde her og tok turen over Linhammerbrenna på veg ned igjen til Torsætra. 2. Svartdalstjern Lake from the Svartdalstjerna Primeval Forest Nature Reserve of the Totenåsen Hills, Norway, in September 2025. Stock-bilde | Adobe Stock Da var det endelig mulig å oppdatere portefølje-albumene mine igjen, høstens åsfoto ligger i følgende album: Øyvind Holmstad - Inland III Det ble en liten tur opp Kalvberget barskogreservat i går, bommet på Vetle-Bergsjøen og mistet linsedekslet i bl¨bærlyngen, men har redigert 10 motiv og 14 fotografier, så får vi se hvordan det går? Klarer jeg ikke å oppdatere albumet igjen, blir de liggende her: Øyvind – fotografier, bilder og ressurser | Adobe Stock |
Da ble det ildvarde på Gryttenholm for 2025 også👏
Egentlig hadde Inger-Lise avlyst ildvarden i år, da mannen hennes nylig har gått bort, men Inge fra Gjøvik ville absolutt ha allikevel, hvor han fikk overtalt henne om å få lov til å komme. Jeg visste ikke noe om alt dette, slik at de ble veldig glade da de så meg, slik at vi ble tre stykker!
Jeg fortalte om planene om å flytte til Lom, hvor Inger-Lise kunne fortelle at Lom fremdeles er et helt fantastisk sted, hvor alle brenner for friluftslivet. Hun mente nok at man ikke finner noe sted i Norge med et mer aktivt friluftsliv enn Lom, slik at storesøster vil kunne gli rett inn i dette miljøet, så glad som hun er i friluftsliv.
Imidlertid gikk det kaldt nedover ryggen på meg da Inge kunne fortelle at de også ruger på et vindkraftverk over Øvre Årdal, dette var diskutert for to år sida, men siden har det vært stille. Kanskje ligger de i ro og venter på hvordan det går over Høyanger med Snøheia?
Så dette blir svært tett ved Lom, tre ganger nærmere enn Snøheia, slik at da blir Jotunheimen ødelagt også!
Derfor får vi vente med å ta en endelig avgjørelse for Lom, til det er helt sikkert at det ikke blir vindkraftverk over Øvre Årdal!
For en tragedie vindkraften er for landet vårt, så er vi bare tre stykker på vardetenning på Gryttenholm😲
Så jeg fatter ingenting, vindkraft, islam og modernismen legger landet øde, og nesten ingen bryr seg😟
Ah, en ting til, Inger-Lise hadde vært oppe på Tjuvåskampen etter hogsten sist vinter, og dette også er helt forferdelig, hele området mellom Fostadvollkampen og Tjuvåskampen er nå bare et stort, åpent sår.
Slik at Tjuvåskampen i hjertet av Totenåsen er bare fullkomment katastrofe nå, med vindkraftverket over Odalen sørover og denne enorme flatehogsten nordover.
Så sannelig godt at vi ikke får vindkraft over Glåmåsen og Lauvhøgda også☝
Men når skal marerittet ta slutt?
***
Husk vardetenning onsdag 8. oktober! Det blir ildvarder på Gryttenholm og Glåmåsen, har du ikke mulighet til å delta her, tenn ditt eget bål🙏
Klima-religionen er sinnsvak, eneste mulighet er å produsere holdbart vha. lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard, slik at vi kan leve svært godt som minimalister, med kun 10 prosent av den vasskrafta vi benytter i dag👌
"Dette var en nydelig komposisjon med akkurat passe sløring på vannet! Selv har jeg kommet til at jeg må emigrere til Lom, hvis de fremdeles holder på sin integritet, hvilket jeg har fått høre at de gjør. Makter ikke mer av Totenåsen etter at de fikk opp alle propellene på vindturbinene over Odalen i fjor sommer. Besøkte fire nye steder i Svartdalstjerna Naturreservat på fredag, Toputta, Østre Ormtjernet, Høgbrenna og Linhammerbrenna. Tjernene var flotte, men flyene fra Gardermoen går jo over der hele tida, med masse flystriper og en evig dur. Men håpte på at disse to toppene kunne spare meg for propellene over Odalen, etter at jeg ikke kommer meg opp på toppen over alle topper i hjertet av Totenåsen, Tjuvåskampen, lenger. Men neida, fra Høgbrenna ledet Svartdalen med de skimrende Svartdalstjerna, som en ledelinje rett inn mot propellene over Odalen, der de blinker og snurrer og står opp som en monstrøs tanngard over horisonten. Satset derfor på at det skulle gå bedre for Linhammerbrenna, men derfra telte jeg hele 31 vindturbiner, ni flere enn fra Tjuvåskampen! Dette kommer da i tillegg til en voldsom hogst den seinere tiden, utenfor barskogreservatene er det helt fryktelig. I tillegg til stadig bredere skitrasemotorveger og stadig flere hyttefelt. Så jeg orker ikke mer, trekker meg tilbake til Lom, som jeg kaller for lillehammermalernes siste skanse. Konkurransen der oppe blir nok vesentlig større enn på Totenåsen, men det får ikke hjelpe. Etter at lukkeren røyk på min a7III i våres holder jeg meg til min lille Fujifilm X-T200 med pannekakelinse, mitt reservekamera, men så dyr som sommerferien ble og så dyr a7V ser ut til å bli, får jeg nok fortsette å holde meg til denne. Jeg laster foreløpig kun opp til Adobe Stock, har tenkt på mange kunstprosjekter, men sitter fast her inntil videre." - PermaLiv
Begge sider av Olterudelva mot Tjuvåsen er ødelagt nå, den eine sida med skitrasemotorveg og den andre sida med hogst, hvor hele strekket mellom Fostadvollkampen og Tjuvåstjernet er snauhogd, eller da rasert. Uansett kommer man seg ikke opp på Tjuvåskampen lenger heller, slik at hele Østhøgda og Tjuvåsen har blitt verdiløse. På Østhøgda har vi da i tillegg angstskriket nye Rausteinshytta.
På fredag gikk jeg fra Torsætra til Toputta, Østre Ormtjernet, Høgbrenna og Linhammerbrenna, da man jo må forsøke å avslutte dette Mjøslandet vårt som best man kan, nå som det har blitt ulevelig her. På Linhammerbrenna var det totalt grusomt, 31 vindturbiner så jeg med det blotte øyet, ni flere enn fra Tjuvåskampen, og de dominerer noe helt voldsomt, hvor man selv midt på dagen blir blendet av disse hinderlysene som blinker, slik at man får migrene. For da ikke å nevne svimmelheten og kvalmen fra denne snurringen, samt da selvsagt en vansiret horisont.
Det var ei flaksloddkasse der, slik at jeg skreiv på jentene, da de bruker å vinne et flakslodd med 50 kr. i premie.
På Høgbrenna ovenfor Østre Ormtjernet var det sinnsvakt å se Svartdalen med de skimrende Svartdalstjerna lede som ei ledelinje rett mot vindkraftverket over Odalen, hvilken nasjonalromantisk skam! Både nasjonalromantikerne og nyromantikerne med lillehammermalerne i front, ville vendt seg i sin grav over denne skjendingen av våre landskap!
Slik at det finnes ingen annen mulighet enn å flykte til Lom, lillehammermalernes siste skanse, hvor jeg er sikker på at lillehammermalerne ville gjort det samme i dag!
I Lom skal jeg leve maksimalt minimalistisk, kanskje selger jeg alle linsene mine og holder meg til kun min Sigma 50 mm, samt min 27 mm pannekakelinse til min Fujifilm X-T200.
Vi tenkte litt på å sette opp ei minihytte på Oksbakken, men det blir mer minimalistisk med å kun lage til en liten teltplatting.
Har tenkt på campingvogn, men det er mer minimalistisk med telt, og er det mulig selger jeg bilen også. Kan være like greit å bare legge ut på noen ukesturer til fots fra Lom.
"Et helt vanvittig bra fotografi med en råkul forgrunn og et hint om kulturlandskapet nede til høyre! For andre året på rad har ulykker hindret meg fra å komme meg opp i høstfjellet, så nå har jeg bestemt meg for å flytte til Lom. Avgjørelsen støttes også av at nå blir man eksponert for Odalen vindkraftverk på 70 prosent av toppene på Totenåsen, etter at de fikk opp resten av propellene sommeren 2024!"
Er det noe jeg hater totalt nå, er det Øverskreien og Gjøvik, hvor man finner den absolutte laveste form for hhv. rural og urban kultur, selv om det er en skam å benytte ordet kultur i en slik sammenheng.
Lørdag 4. oktober 2025 var det en vanvittig storm her, det var som om alle helvetets djevler kastet seg over kværnenga vår. Mørkevernet mot Stabbursjordet snudde seg opp ned, men merkelig nok klarte jeg å dra det opp igjen med subberun.
De tre nederste fakkene av mørkevernet over låvegrava gikk fløyten, hvor jeg ser at hampetauet jeg benyttet bare råtner vekk og er infisert av sopp, hvor vinden og regnet reiv i rajene, slik at hampen gikk i oppløsning.
Da jeg var på turen der bildet er tatt i Svartdalen, kjente jeg meg så lykkelig over at mørkevernet var på plass igjen, men så er det på'n igjen, et evig Sisyphus-arbeide, akkurat som med vindkraften, man får aldri fred!
Over stien ved demningen har det falt to store osper og to bjørker, disse ble revet overende av vinden grunnet alle høgspenttraseene som går på kryss og tvers alle steder i kværnenga vår, nettopp for å holde kunstig liv i alle disse malplasserte subeksurbanittene i kulturarven vår, kun for at de skal drive oss til vanvidd med lysforurensning, støy og en anti-pietistisk livsstil.
Kværnenga vår er nå intet annet enn et teknisk skap for å holde alle disse subeksurbanitter kunstig i live med en hinsides dyr gjennomstrøms-teknologi, mens vi ønsker å leve maksimalt minimalistisk med kun bitte litt strøm fra en liten generator ved demningen til mølla til herr Fossemøllen.
Uansett er jeg helt sikker på at jeg drar til Lom, da menneskene i Øverskreien nå utvilsomt er inkarnasjonen av "The Last Man", beskrevet av Friedrich Nietzsche.
Ironien i dette er at det var her vi fant de stolteste og mest rotfestede mennesker i verdenshistorien, under den gylne tiden, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen.
Det at jeg hadde det så hyggelig sammen med Ole fra Kvitsand torsdag 2. oktober 2025, sementerer denne observasjonen, en helt fremmed person, som det var som om jeg hadde kjent hele livet. Mens menneskene her omkring, som jeg liksom har kjent hele livet, aner jeg ikke hvem er?
Så alt har med bølgelengder å gjøre, enten er man på bølgelengde, ellers er man det ikke. Jeg og Ole eksisterer da på samme frekvens, mens jeg er på en helt annen frekvens enn menneskene i Vestoppland.
Forhåpentligvis kommer jeg nærmere mennesker på min frekvens i Lom, eller da lillehammermalernes siste skanse, hvor Thorvald Erichsen er min nye favoritt.
Så får jeg tro vi snart kommer oss til Lom, slik at jeg endelig kan få fotografere høstfjellet i Thorvald Erichsens palett💘
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.