Stabburet og syrinen

Stabburet til min oldefar under syrinblomstringen. Var her enda like fredelig som det er vakkert. Men det er lenge siden man kunne ligge i ro i de grønne enger nå. Det var noe annet den gang min oldefar og Totenåsens apostel satt her på stabburstrappa og sang fra Pris Herren, mens de nøt den skjønne solnedgangen over Øverskreien.

-Wikimedia.

Fikk lyst til å reposte dette innlegget fra 2018, hvor syrinen blomstret så flott. I år ble det knapt et lite puff, så da er det godt man har bildene å se tilbake på. Grunnen til at jeg kom på dette, var fordi jeg fikk beskjed fra Wikimedia om at noen hadde benyttet bildet av syrinbuketten nedenfor.

Tunepletreet til venstre er et søtepletre og er over 100 år gammelt, hvilket vil si at min tippoldefar Herman Evensen Fossemøllen (1839-1919) spiste av dets frukter.

Mens epletreet hyller stabburet gir syrinen det en skikkelig klem.

-Wikimedia.

Herr Fossemøllens sønne-sønne-sønnesønns datter foran stabburet til sin tippoldefar. Hun skulle vært rotfestet som kulturbærer av herr Fossemøllens øyensten, men istedenfor har vi blitt jaget fra sted til sted.

-Wikimedia.

"Det Folk som glemmer sin Historie,
har ingen Fremtid at vente."

(Henrik Wergeland)

-Wikimedia.

Mottok følgende essay av professor Nikos A. Salingaros, som kan passe godt til stabbursjubileet:

- The Legacy of Christopher Alexander: Form Language, Pattern Language, and Complexity

Oldefars stabbur uttrykker en genuin form for kultur og sosial interaksjon, som slo ut i full blomst etter denne grenda i tiden for stabburets fullbyrdelse.

Traditional form languages evolved richness of expression, to accommodate human life and all the higher applications of social interaction and culture. Design innovation within adaptation is possible only with a complex form language that has a robust grammar. If a form language’s organized complexity is below a threshold, then it can never express adaptive solutions. A simplistic visual style, on the one hand, cannot pretend to be a form language — its complexity is too low. On the other hand, a complex style that lacks coherence in its grammar is just as unsuitable for adapting to human uses.