Hårdåg i engen III

Kristendommen ble født i det kreaturlige, den nådde sin fullbyrdelse i det kreaturlige, og døde i det kreaturlige. Nå gjelder det bare å finne et sted hvor man i ro og fred kan vente på det progressive liberale tyranniets fall, sammen med kameraet. Kan da husmannstroen vende tilbake?

Fotografiet viser soverommet til Mjøslandets og Totenåsens apostel, hvor han sov sammen med sin far og søster. Hver morgen måtte han begynne dagen med å bøye seg i ydmykhet, for å komme ut av den lille døra til soverommet.

Holmstadengen er naboenga til Grythengen, de holder hverandre i hendene etter kulturelva mi, og deler felles skjebne.

-Flickr.

Da det nå, etter en lengre godværsperiode, ser ut til at vi har entret en gråværsperiode, avslutter jeg tredje seksjon av Hårdåg i engen med følgende bevingede ord av Sir Roger Scruton:

Our civilization continues to produce forms which are acceptable to us, because it succeeded in enshrining its truth in education. An astonishing effort took place in nineteenth-century Europe and America to transcribe the values of our culture into a secular body of knowledge, and to hand on that knowledge from generation to generation without the benefit of the pulpit or the pilgrimage.

Nowhere was this process more successful than in the field of architecture. All the busy treatises of the Beaux-Arts, of the Gothic, Greek and Classical revivalists, of the critics and disciplinarians of the syncretic styles, had one overriding and urgent concern: to ensure that a precious body of knowledge is not lost, that meaning is handed down and perpetuated by generations who have been severed from the inner impulse of a justifying faith. And, looking at the nineteenth-century architecture of Europe and America, who can doubt the success of their endeavor?

The most important change initiated by the modern movement was to wage unconditional war on this educational tradition. Certain things were no longer to be studied, not because they had been examined and found wanting, but because the knowledge contained in them was too great a rebuke to the impatient ignorance of the day.

- Scruton’s architecture school

Fremdeles overlever jeg her i grenda takket være min siste kamera(t), mitt a7III, på tross av at den fullendte nihilisme har lagt seg over enga, grenda og kulturelva mi. Ikke engang i kirka kan vi gå, vi som hadde gledet oss slik til å delta i gudstjenestene i smellvakre Balke middelalderkirke, men da presten oppfordrer til ignorering og no-platforming av anti-modernister, som James Kalb, på selveste julekvelden, blir det håpløst.

Enkelte ting er det allikevel å glede seg over, som at etter mitt syn Norges viktigste fotograf, Olemartin Evensen, fremdeles følger meg på Instagram og setter pris på enkelte av mine fotografier, samt ikke minst greske Leonidas, en minimalismens mester!

The aesthetics of everyday life consists in a constant process of adjustment, between the appearance of objects, and the values of the people who create and observe them. Since the common pursuit of a public morality is essential to our happiness, we have an overriding reason to engage in the common pursuit of a public taste. The aesthetic understanding ought to act as a shaping hand in all our public endeavours, adapting the world to our emotions and our emotions to the world, so as to overcome what is savage, beyond us, unheimlich [scary]. We must never cease, therefore, to seek for the forms that display, as a visible meaning, the moral co-ordination of the community. - Sir Roger Scruton

Geitramsenga i høstfarger.

Vollen nederst i Grythengen er nå overtatt av geitramsen. Her ble i sin tid kjørt vekk 1400 hestelass med gråstein, av herr Fossemøllen og hans sønner.

På den andre sida av vegen tar nå den invasive arten lupiner over, i sporene av det nye v/a-anlegget. Men geitramsen ser ut til å være tøffe nok til å holde dem unna. Ikke en eneste har våget å ta turen over vegen hittil!

-Wikimedia.

Grythekroker i Grythengen;-)

Ellers funderer jeg mye over det siste essayet av James Kalb for tiden, i The Catholic World Report.

"Why is liberalism so durable?"

Kalb er overklasse-advokaten som gjennomskuet sin egen klasse og hvor innhule de er, og vendte seg mot dem og hele det systemet de representerer, for å arbeide for tradisjonenes tilbakekomst.

Et viktig poeng i Kalbs essay er hvordan å overleve fram til liberalismen og moderniteten faller? Selv har jeg vært opptatt av hvordan å overleve etter en kollaps, men som Kalb påpeker, det er ikke dette som er problemet. Det store problemet er hvordan å overleve før en kollaps!

Kalb begynner essayet med å påpeke at det å tro at alt kollapser hvis vårt nåværende system går til grunne, er en liberalistisk tankegang, som tradisjonalister ikke bør ta til seg. Tvert imot vil det ved en kollaps finne sted en tilbakekomst av tradisjonelle levesett og måter å organisere samfunnet på, som vil være langt lettere å leve med enn vårt nåværende liberalistiske tyranny.

Derfor, som tradisjonalist, må man forsøke å beskytte seg selv og sine så langt råd er fra vårt nåværende system, slik at man ikke taper sin sjel. Samtidig som man forsøker å ta vare på mest mulig av fragmentene av hva her var, inn i et post-liberalt samfunn, som egentlig ikke vil være annet enn en reorganisering av tradisjonelle levemåter. Ja visst, denne overgangen kommer til å bli smertefull, men dess mere man klarer å ta med over av det som er igjen av tradisjonene og våre forfedres tro inn i et nytt tradisjons-samfunn, dess enklere blir overgangen.

Selv kommer jeg til å benytte fotografiet, da jeg ikke er i stand til annet, andre får finne hva som passer dem selv best.

Ps! Vil til slutt påpeke at det beste viset å avvikle liberalismens tyranny på, ville vært gjennom lommedemokratiet til Terje Bongard. Dessverre synes dette som en stadig mindre realistisk mulighet. Men PermaLiv kommer naturligvis uansett til å arbeide videre for Bongards demokratimodell!

-Wikimedia.

Tenk det, her fikk jeg til en nesten fullendt Rembrandt under høyre øye:-) Og jeg synes slettes ikke hudtonene er ille, disse Sony er kritisert for. Bildet er tatt på låvegrava, men hva jeg kom til å tenke på er at egentlig er hele denne enga ei grav, ei grav over husmannstroen. Grunnen til at vi ikke kan bli her, er fordi vi ikke kan få leve her som husmannstroende, da dette er et liv som må leves i stillhet, meditasjon og bønn, sammen med den teknologien husmennene benyttet, en meditativ teknologi.

Uansett, som James Kalb påpeker, er det viktig å berge så mye som råd er av hva her var, til den dagen liberalismen og moderniteten kollapser, hvoretter husmannstroen kan komme tilbake.

Morgenlys i kammerset.

-Wikimedia.

Tårefotografen.

-Wikimedia.

Tårefotografens oppdrag definert av James Kalb:

The result of all this is a governing outlook that will not last forever, but is certain to cause a great deal of damage while it lasts. The job of those who see what is going on is to survive the current situation, defend and carry forward as much of the Faith, civilized life, and sanity as we can, propagate those things as opportunity offers, and eventually prevail as liberalism and modernity destroy themselves.

Kjellerlemmen.

-Wikimedia.

Morgenstemning i hagen.

-Wikimedia.

Liberalism sees technology, bureaucracy, and markets as uniquely rational ways to promote the fulfillment of preferences, and therefore the only legitimate sources of authority.

Liberalism tells us everyone should be able to do, be, and get whatever he wants, as much and as equally as possible. People believe that represents a new and higher stage in political and moral evolution that can’t be reversed short of horrific civilizational collapse. Why?

There are a couple of points to notice here. One is that like all systems liberalism limits people’s goals. It guides them toward manageable goals that support the system and don’t interfere with other people. So they are encouraged to be politically correct careerists and otherwise mostly interested in consumer goods, leisure time activities, personal indulgences, and so on.

That leads to a second point, which is that liberalism sees global markets and bureaucracies as the only truly rational and therefore legitimate principles of social order. Traditional ordering principles, like religion, settled family forms, and inherited cultural community, don’t fit the system and are considered irrational and oppressive. - James Kalb

- Why is liberalism so durable?

Foran hundreårs-jubileet til stabburet er situasjonen hva James Kalb kaller meget alvorlig. Husmannstroens barn har sviktet sin tro, sitt fedrealter, kulturelva si, himmelengene og sine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene. De har blitt progressive liberale tyranner, og viet sine liv til karrière og konsum, liberalismens høyeste goder, hvilket er husmannstroens to kardinalsynder.

Fotografiet er med vilje fotografert abstrakt, hvor stabburet liksom er i ferd med å gå i oppløsning, i likhet med alt hva det representerer.

-Wikimedia.

Bringebærstakitt.

-Wikimedia.

Var dette i Kina, ville det sittet flere tusen kinesere her i hagen, for å ære sitt fedrealter og minnes sine forfedre. I Kina støtter nå myndighetene aktivt opp om gjenreisningen av de mange fedrealtrene, som rødegardistene knuste. Slektene ansetter egne slektsforskere, som gransker historien og utgir slektsaviser. Helst skal man kjenne til sine forfedres liv og leven minst 40 generasjoner tilbake i tid, ellers er man ikke ei skikkelig slekt, og det skal ikke forundre meg om vi fossemøllinger har holdt til i 40 generasjoner her på denne eldgamle husmannsplassen, ved kanten av Grytheplatået.

-Wikimedia.

Det ble et par rabarbra-pai i år, men nå har rabarbraen tatt høsten. Merket i dag at høstlyset nå kommer for fullt, men som alltid har man selvsagt altfor mye  å gjøre før telen kommer.

-Wikimedia.

Tante fra Oslo er på besøk, med kofferten full av overraskelser. Ja, dette skulle min husmanns-tippoldefar sett, han satt vel også her i kammerset i sin tid, da ville han gitt seg ende over av slik overflod.

-Flickr.

Dette er alt som er igjen av gardskoronaen i enga mi, et svik og en tragedie på linje med Frøya. Men det er ikke mange som bryr seg om Frøya heller.

Så jeg får bare fortsette å tårefotografere.

-Wikimedia.

Kveldsstellet slipper man ikke unna. Merk at kaninburet har fått nye rullestol-hjul, gamlefar kom en kveld og satte dem på. Så nå ble det så lett å rulle at man nesten kan gå tur med det:-)

-Flickr.