 |
Er vel fare for at dette blir sommerens siste blomsterbilde.
-Wikimedia. |
 |
Tenk det, at disse blomstene som står her ute og hedrer låvegrava vår, og som jeg trodde var noe fanteri som hadde spredd seg sammen med lupinene etter det nye v/a-anlegget, og kanskje har de det, men de er i alle fall ikke giftige, faktisk er det en salat- og medisinblomst som kom hit ved middelalderens munker, nemlig moskuskattost! Fortærte øyeblikkelig en liten bukett, og de smaker fortreffelig, samt at jeg allerede kjenner meg meget bedre:-)
-Wikimedia. |
 |
Paeonia in the garden of Grythengen farm.
-Wikimedia. |
Du gleder nok mange med bildene dine, som ikke kommer seg ut i naturen selv 😋👍 - Kate Fagerlid
 |
Her ser man hvorfor jeg mener det bør komme et påbud om okergule våningshus og andre hus, dette fotografiet er tatt midt på dagen i steikende solskinn, men er ikke utbrent. Var det prestekrager ville de vært utbrent! Å eksponere for kvite våningshus er plent umulig om sommeren, og gjør det svært vanskelig å være Mjøslandets tårefotograf sommerstid. Som om man ikke har nok bekymringer som det er som tårefotograf, så skal man attpåtil behøve å bekymre seg over utbrente våningshus også, helt unødvendig. Se til Holmstadengen!
"Marius Holje: Ja! Tenker på hva far min støtt har sagt. "Det kvite hører ingen stand heme". At det så å si alltid er finere med farger, og sjølsagt da de naturlige fargene fra omgivelsene.
De kvite husa skjærer i bildet. Vi er jo veldig vant med å sjå kvite gårdsbygninger og kirker. Det kan jo være staselig det. Særlig på kirker så har det jo den signaleffekten at det er synlig fra langt hold og det kvite, som kristus.
Men, kirka i Nordlia ble jo et helt annet og mye finere da den fikk igjen farger nå. Og gardsbygninger i rødt og oker, brunt, blågrå, umalt, tjærebredt/gyllent er uten unntak penere enn kvitmalt.
Håper Trenden er i ferd med å snu nå. Vekk fra det gråhvite og "kaffelatte"beige.
Det er varme og liv i det der."
-Wikimedia. |
Fikk på igjen den eldgamle makrolinsa mi med adapter i går, etter at den har ligget kaldt og fuktig i hytta mi i årtier, men den funker, og etter å ha fordøyd et par-tre makroartikler tror jeg jammen at jeg funker litt bedre også. Dessuten synes stilpakka jeg kjøpte fra C1 å gi bedre resultater på blomster enn på landskap, så kanskje kan jeg ha litt nytte av den allikevel?
- A Beginner’s Guide to Composition in Macro Photography
 |
"Bortsett fra de store, breie bladene vi skimter i bakgrunnen, kan skogstjerneblom ofte kjennes også på blomsten:
1) de ti kronbladflikene deler sirkelen temmelig perfekt seg imellom, dvs. avstanden mellom de to som hører sammen og fliker fra nabokronbladene er ganske lik. Hos de fleste andre stjerneblomstarter er det enten slik at de to halvdelene av samme kronblad sitter tett sammen, parallelt, eller tvert om at de to som hører til nabokronblad sitter tett sammen.
2) hos skogstjerneblom er blomsten ofte antydningsvis traktformet - kronbladene har en bøy som gjør at blomsten innerst er traktformet, og så bretter kronbladene seg utover. Hos de andre artene er blomsten mye mer åpen, dvs. uten en slik bøy på kronbladene." - Jan Wesenberg
-Wikimedia. |
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.