Walking the Lake Mjøsa Land III

Den nye Mjøsbrua ble slettes ikke verst:-) Ja, faktisk vil jeg påstå at den ble nesten like flott som Nessundet bru, over til Helgøya!

-Wikimedia.

Du verden, når jeg ser disse fotografiene fra Italia, av Talha Najeeb, undres jeg på hvorfor vi ikke ville ha det slik i Mjøslandet?

- The Quest for Unique Perspectives in Endlessly Photographed Italy

Naturen pynter opp:-)

-Wikimedia.

Nei, her fant jeg jammen et brukandes bilde til fra Oppegardsætra på Totenåsen, dette må vel være et sæterfjøs.

-Wikimedia.

Vidunderlig behagelig og upretensiøst ved Torsætra. Ja, slikt er lindring for et herjet sinn:-)

-Wikimedia.

Tenkt det, dette fotografiet fikk en likes av selveste Nigel Waters på Instagram:-) Hadde først ikke tenkt å poste det her, da skarphets-dypet er litt lite, samt at jeg syntes jeg la fokuspunkt på feil sted. Men med en likes av Waters måtte jeg selvsagt poste det. La på litt filmkorn, og da syntes jeg skillet mellom skarpt/sløret ble langt mykere.

-Wikimedia.

Akkurat hva jeg trengte:-)

Men får ikke glemme Spenser Cox heller, stikk motsatt type;-)

- How to Maximize Image Quality in Photography

Kvit fluesopp eller sjampinjong? Best å ikke ta sjansen. Fotografert ved Olterudelva.

-Wikimedia.

Selv potetåkre kan være vakre.

-Wikimedia.

Okergult, husmannstroens farge:-)

-Wikimedia.

Stormskyer samles over Kolbu på Toten.

-Wikimedia.

Etter at Skreiabanen ble ødelagt, er nå Kloppvegen mellom Lena og Kraby et godt alternativ, selv om jeg frykter hvordan den nye brua de bygger ved Kloppen over Lenaelva kommer til å bli? Her ser vi vegen forbi Majer mot Riselva, hvor det er ei fin, lita bru over. Rett før Lenaelva tar Owren-vegen eller Byvegen av opp mot Øverskreien, og denne har de restaurert på svært godt vis i sommer, med fin, kompakt grus, hvor man heller har snevret inn vegen enn å utvide den, slik at all gammel sjarme er bevart.

Heller enn å sykle Skreiabanen nå, vil jeg anbefale Kloppvegen, videre opp Owren-vegen og ned igjen Skinstadgutua i Lensbygda, dette har blitt en riktig flott runde! I Lensbygda har man også mulighet til å svinge av mot Årumsvegen, for å gå på de nye folkestiene varabrannsjefen har laget til i Majerskogen der oppe. Anbefales!

-Wikimedia.

En vidunderlig vakker låve ligger og koser seg i kveldssola etter Skreiabanen ved Bilitt. Ja, Skreiabanen ble nå bare så stusselig da, etter at de grov ned nytt v/a-anlegg i traseen i vinter. Den gamle grusvegen med gress i midten og tykk kantvegetasjon, er borte, og like ved låven her var ei lita, sjarmerende jernbanebru, fylt igjen. Tar vel sikkert 50 år før den gamle sjarmen gjenvinnes, og da tipper jeg det hele skal graves opp igjen for å legge nye rør.

Så vår tid er bare tragisk. Men man får glede seg over de bruddstykkene som er tilbake, som denne låven, før alt synker hen i et evig nihilistisk mørke.

Fotografi fra Skreiabanen samme sted i fjor her.

-Wikimedia.

Syklet til Evjua i Totenvika på søndag og gikk opp til Oppegardsætra, som viste seg å være siste/første del av Totenåsstien over til Lygna. Hadde tenkt å ta med familien hit en gang, men var glad jeg ikke gjorde det, da vegen opp var lang og kjedelig, hvor man går i en traktorveg og ikke en sti, annet enn de siste par kilometrene. Trillet imidlertid sykkelen halvvegs opp lia, slik at det var morsomt å sykle ned igjen:-)

Nedenfor Oppegardsætra var det masse blåbær, nesten som i gamle dager, så jeg spiste meg proppende full.

Sætra var så som så med et visst hyttepreg, hvor sæterhusene ellers var middels vedlikeholdt. Tok noen bilder med min 50 mm, men da jeg kom hjem oppdaget jeg at sprekkene i bordkledningen var fulle av kromatiske aberrasjoner i kveldslyset, slik at kun dette sæterhuset, som lå i skygge helt nederst i sætra, ble bra.

-Wikimedia.

Trodde ikke jeg fikk et eneste godt bilde av kornåkrer i gyllent kveldslys før skuronna var unna, men så ble det ett:-) Slike bilder har blitt fryktelig vanskelige å ta på Toten nå, uten at traktoregg, totenbunkere, høgspentlinjer eller industrihaller forstyrrer landskapsbildet.

Fotografiet er tatt like ovenfor Majer.

-Wikimedia.

Så var jeg i gang igjen med del III av denne serien, hvor jeg vandrer rundt i mjøslandskapet med kameraet. Men ingen må tro at dette er en glede, det er en sorg, ja til dels er det forbundet med en nærmest uutholdelig smerte å vandre omkring i vårt frodigste kulturlandskap i disse dager. Fordi det snevres inn og forringes hele tiden, samt at hver gang jeg ser opp mot Mjøslandets tak og kulturelva mi, som kaster seg så vilt ned fra Tjuvåsen, synker mitt hjerte av sorg over tapet av himmelengene og husmannstroen.

- Walking the Lake Mjøsa Land I

For den første turen i vår tredje vandring i Mjøslandet sammen, ble jeg nå enda mer sjokkert over det grusomme øyensåret nye Bilitt næringshage utgjør, beliggende midt i bygda mellom Lena og Skreia. Ikke minst sett fra Balkehøgda og Faarlundsgardene, indrefileten av vårt lands kulturlandskap, ligger dette industriområdet lik et utbombet krater etter et meningsløst terrorangrep.

- Walking the Lake Mjøsa Land II

Vil også denne gangen dele en video av Nigel Danson, en av verdens beste landskaps-fotografer, hvor han vandrer omkring i Grate Lake District, og hva som slår meg er at det er slik Toten skulle vært. Her ligger de gamle gårdene lik historiemalerier i et intakt kulturlandskap. Toten kunne vært minst like vakkert, hvis ikke enda vakrere, men vi er i ferd med å rasere hele vårt landskapsbilde i vår dårskap!

Ovenfor Hoffsvangen mot Totenåsen Skyline, velsignet fri for 70 monstermøller, takket være Nils Faarlund.

-Wikimedia.

Himmel møter jord, varsomt, langsomt, lag for lag.

Fotografiet er tatt over Tømmerholshøgda.

-Wikimedia.