Sunday, May 19, 2019

Flower Power eller tradisjon?

Skogbunn ved Olterudelva.

-Wikimedia.

Bildet ovenfor ble tatt i bunnen av Olteruddalen etter at det var mørkt, derfor den lille dybdeskarpheten. Men tenk det, at man kan bli grepet av et enkelt, lite stykke skogbunn om våren. De mosegrodde stammene har falt ned av seg selv, de er ikke etterlevninger etter hogst. Det er slike bilder som gjør at jeg holder ut å leve her den tiden vi er her, annet enn fotografiet er ikke tilbake, da enga mi er kvalt i modernitet og alle tradisjoner har forduftet. Så er man tradisjonalist og ikke karrierist eller konsumerist, har man rett og slett intet annet å leve for enn fotografiet.

Vi er her fordi jeg elsker skog, i likhet med Kurt Oddekalv absolutt elsker jeg skog, ja jeg tilber skog, og var det ikke fordi Gjøvik kommune har snauhogd begge de to skogsområdene jeg elsket, Hovdetoppen, villmarkstoppen midt i byen, og eventyrskogen etter blå mann ved folkestiene i Øverbymarka, ville vi vært tilbake i Gjøvik nå. Men dette er voldsomme overgrep, og overgrepet mot bytoppen vår er like alvorlig som de aller verste vindkraftverks-utbyggingene. Vil på det sterkeste anbefale alle som er glade i natur og friluftsliv, om å holde seg langt unna Gjøvik!

Miljøvernorganisasjonene er i stor grad overtatt av hva Kurt Oddekalv kaller Flower Power - bevegelsen, naive ungdommer som har alliert seg med finanskapitalen og drømmer om en karbonfri verden med sorgfrie liv. Du verden hvor respekt jeg får for Kurt når jeg ser videoene nedenfor!




Opprør mot miljøforbryterne er rettferdig og bra, men da må man sette bjella på katta og si hvem disse forbryterne er og hvordan de profitterer på oss alle. Hvis ikke er risikoen høyst reell for at man vil bli tatt til inntekt for den neste runden av diktatoriske fullmakter. Og retter man anklagene mot de virkelige miljøforbryterne, kan man være nokså sikker på at man verken får foretrede for paven eller blir invitert til å snakke på «prime time»-TV. Da havner man heller sammen med de gule vestene og andre «deploreables». - Pål Steigan
Etter at jeg ble erklært som en deplorabel for mitt langvarige engasjement, ble det til at jeg i enda større grad dedikerte meg til fotografiet og grendepoesien. Allikevel er det to ting som må gjennomføres, innføringen av lommedemokratiet og igjenhentingen av engene i post, da Mjøslandets høylys har blitt overeksponerte og har brent ut. Mjøslandskapet er intet verdt med tapte høylys!

Samtidig er lommedemokratiet en forutsetning for en reetablering av tradisjonene, da allmenningene alltid har vært fundamentet for gode tradisjoner, lik husmanns-troen.

In the case of community and culture a good tradition will accept that people live in particular communities, starting with the family, continuing with the local community, and extending to the particular people or nation, and also to the Church. Such communities need boundaries and a sense of distinctiveness to exist and endure as something capable of attracting loyalties that define who people are and guide them into a mutually rewarding way of life.

A good tradition will therefore reject absolute universalism. That’s part of what’s involved in making subsidiarity basic to Catholic social thought. Life isn’t all bridges and roads: walls are also necessary to a decent human existence, and good habits and traditions support them.

We’ve noted that tradition is liable to error, and needs to be backed by more than the fact it is traditional. But reflections on natural law can also go astray, too easily to serve as the ultimate foundation for society. Philosopher kings are hard to come by, and when you find them they mostly don’t agree with each other.

Even so, life presents issues that must be resolved, and people need a highest principle they can trust for dealing with them. As a practical matter, that means religion.

Older thinkers recognized the necessity of religion to support a community and its way of life. Today people officially reject that view, and praise a secular, multicultural, and inclusivist society. What we get, though, is a social order increasingly dominated by a mindless ideology hardly any one really believes but no one is allowed to question seriously.

The worth of Catholicism does not depend on its usefulness. Even so, a discussion of basic political and social issues can hardly avoid noticing that it is extraordinarily well-suited to serve as the basis of social order. It provides a complex of standards, understandings, and practices that accept the value of what is natural, individual, social, and transcendent, and gives each its place in an ordered whole.

That is important. Once we get beyond the tribalism that finds tradition sufficient in itself, and the intellectualism that tries to base social order on philosophical reflection and ends up relying on force and arbitrary ideology, something of the sort becomes indispensable. Now as always, extra ecclesiam nulla salus—socially and politically as well as religiously.

But what does all this mean today, when instant communication, cheap and fast intercontinental travel, and global economic integration seem to have destroyed the settings in which traditional local communities can exist?

These are difficult questions, but basic needs eventually find a way. Perhaps something like Rod Dreher’s Benedict option will be found helpful. Or perhaps national borders can continue to guard the distinctiveness of national and local communities. If not, and no other solution is found, the problem will very likely resolve itself the way it did at Babel, where the attempt of a universal human community to equal the heavens led to loss of the ability to cooperate and consequently to dispersion. We, or our descendants, will see. - James Kalb

- Technology or Tradition?

Enga mi er nå nedsenket i teknologi og har tapt all tradisjon, sammen med grenda. Men enga mi er hardest rammet, og det er pussig, da jeg er den siste tradisjonalisten. Fordi jeg er tradisjonalist, og avskyr at teknologien har kvalt tradisjonene, blir jeg av liberalismens tyranner forfulgt som en "deplorables", i likhet med Kurt Oddekalv. Og bakom lurer teknokratene i Brussel!

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...