Winter Spring with Northern Winds

Dette bildet av dette naturfenomenet har jeg ikke redigert det ringeste, ikke lagt på ekstra kontrast, ingenting, det er akkurat slik råfila ble åpnet i Capture One.

-Wikimedia.

English

The last couple of days there has been strong Northern winds, and with it came amazing skies. The area around Lake Mjøsa is Norway's bread basket, as it is old seabed. Now people here have become obsessed with destroying this beautiful landscape with its farms and towns. The small farm of my forefathers is utterly shattered, and with it its old river culture. But this is not a phenomenon just for the Lake Mjøsa Land, but takes part all over Norway, especially with lots and lots og gigantic windmill farms.

Burde selvsagt tatt enda flere fotografier av disse særegne skyene over Mjøsa denne kvelden, men får gjøre det beste utav de jeg har.

-Wikimedia.

I Digitalt Foto på biblioteket leste jeg om hvordan å etterligne svart/kvitt-teknikken til Ansel Adams, som jo bl.a. er kjent for sine fantastiske skyformasjoner over Yosemite nasjonalpark i California. Dette kan være spennende å utforske videre hvis jeg får tid, da skyformasjonene over Mjøslandet neppe står noe tilbake for de i Yosemite.

Adams benyttet imidlertid mellomformat og stativ, selv skyter jeg altfor mye håndholdt og har kun fullformat. Men det er ikke alltid så lett når man har det travelt og har masse utålmodige jenter i bilen. Dessverre har de ingen ambisjoner om at pappaen deres skal kunne utvikle seg til Mjøslandets Adams:-/

-Wikimedia. 

-Wikimedia.

Vet ikke helt hvordan dette fenomenet kunne oppstå, mulig det har noe med at Mjøsa her er på sitt bredeste? Og nei, det er ikke en atombombe som går av.

-Wikimedia.

Det er nordavind for tiden og nokså heftige skyer over Mjøslandet, hvor jeg etter fadesen forrige dagen nå ikke tør å reise noe sted uten å ha med kameraet. Kjørte eldstejenta til Raufoss i kveld, da hun skal være med noen venninner på fjellet i helga, men måtte bare stoppe og knipse noen bilder av de spenstige skyformasjonene over Mjøsa. Hjem igjen ble det også noen, skal bli spennende å se over dem, de kommer her seinere.

Ellers var jeg innom biblioteket på Lena i dag og leste Dag & Tid og Digitalt Foto. Ja tenk det, på Gjøvik bibliotek har de kuttet ut begge favoritt-magasinene mine. Tenker det er rådmannen som har hatt noen spioner ute, for slik å gjøre det enda utriveligere for meg på Gjøvik, etter at han hogg ned villmarkstoppen vår i sentrum, samt friluftslivsområdene våre i Øverbymarka.

I Dag & Tid leste jeg en artikkel om tilstandene på den amerikanske landsbygda, og dette er ikke lystig lesning. Men er det noe bedre her på Toten? For egen del kan jeg ikke forstå det. Slik jeg ser det har vi ingen kultur tilbake, hverken urban eller rural kultur. Vi har gått i oppløsning moralsk, estetisk, sosialt, teknologisk og religiøst. Hvor vårt aller største tap er tapet av engene!

I Digitalt Foto fant jeg at det nye stativet mitt fikk toppscore med 9 av 10 poeng, så det var morsomt!

Hadde tenkt meg til Hurdal i helga for å fotografere bedehuskunst, men må bli her og få litt system i bildene mine, for jeg flyter over av bilder nå, og får jeg ikke orden på dem kollapser jeg snart. Det beste ville vært noen iskalde dager med nitrist gråvær, for å sette våren litt på vent til jeg får tømt bufferen.

Flere fotografier kommer!!!

Stormskyer over Balkehøgda.

-Wikimedia.

Samme fenomen over Lensbygda.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Glemmer altfor ofte å ramme inn motivet der jeg har mulighet.

-Wikimedia.

Vakker kveldssol over Bøverbru-gård.

-Wikimedia.

"Totenåsen Skyline"

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Det er vakkert på Toten, selv om landskapet har tapt sin sjel og sin ånd ved tapet av engene, Mjøslandets høylys. Dette er Norges brødkurv, hvor man nå lever av brød alene, tror man. Men det var en som visste bedre, engang for lenge siden, og han åpenbarte seg for oss i engene, som var husmannstroen.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Stabburet etter oldefar, som har 100-års jubileum til neste år. Dessverre blir jeg nok alene om dette jubileet, da jeg fordi jeg elsker dette stabburet, et siste minne fra våre forfedres gullalder, har blitt stemplet som hatist, reaksjonær fascist, og er utstøtt som en nymoderne, deplorabel husmann, i Hillarys ånd.

Nei, det er nye, dekonstruktive Rausteinshytta man hyller nå, denne bling-bling-hytta som får halve Totens Blad i annethvert nummer, samt at man danser i villskap rundt Hovdetoppen, tempelhøyden for den nye hovdetroen. Stabburet derimot er enn så lenge et stille vitne om husmannstroen, som engang rådde her i grenda.

For egen del makter jeg ikke å leve her, med mindre man rekonstruerer grenda til dens gullalder, hvor man gjeninnfører husmannstroen og den stedegne, kretsløpsbaserte teknologien, som fulgte med denne.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Knopper på gardsepletreet i Grythengen, som min tippoldefar spiste av, fossemøllingsepler som jeg kaller dem. Søte er de, minner fra en annen tid. Vår tids frukter er kun bitre.

-Wikimedia.

Norges villmark er i ferd med å forsvinne. Mer og mer urørt natur blir utsatt for nedbygging og grove inngrep. Hva vi er vitne til i dag bør kunne kalles et økologisk holocaust. Boka «Norsk natur farvel?» gir et greit overblikk over ødeleggelser i norsk natur i moderne tid. Jeg mener den burde vært pensum for alle politikere og næringsfolk. Hva skal være igjen til kommende generasjoner? Når skal vi si at det holder? Det er noe fundamentalt feil med et samfunn som kan ødelegge og valse over dyrebare naturområder over en lav sko. - ‎Tolleiv Oseland

Relatert

Takk til Nils Faarlund som reddet Totenåsen Skyline!