Skreia - fra stasjonsby til bilutopi

-Wikimedia.

A species of wishful thinking that resembles a primitive cargo cult grips the technocratic class, awaiting magical rescue remedies to extend the regime of Happy Motoring, consumerism, and suburbia that make up the crumbling armature of “normal” life in the USA. The political Right seeks to Make America Great Again, as though we might return to a 1962 heyday of industrial mass production by wishing hard enough. The Left seeks the equivalent of an extended childhood for all, lived out in a universal safe space, where all goods and services come magically free from a kindly parent-like government, and the sunny days are spent training unicorns to find rainbows. - James Howard Kunstler

Lykkeligere dager for Skreia og Skreia stasjon!

-Wikimedia.

Dette var en riktig herlig, liten gammel lastebil😍 Faktisk minner den ikke så reint lite om et lokomotiv.

-Wikimedia.

1. mai er ikke lenger arbeidernes dag, det har blitt Happy Motoring Day, i alle fall i Mjøslandet. Hovedfesten finner sted på Skreia, denne gamle stasjonsbyen, hvor Fællesmissionen tidligere hadde sitt trykkeri. Nå er det ikke lenger husmannstroen som har sin base på Skreia stasjon, men konsumenttroen. Av alle de tusener, hvis ikke titusener, som var innom Skreia stasjon denne dagen, var nok jeg den siste husmannstroende. Dagen lang gikk et tog av biler og motorsykler gjennom Skreia, etter hva jeg hørte kommer folk nå helt fra Sverige til Skreia 1. mai, mens togene på Skreia stasjon er borte.

Ikke det at mange av disse gamle bilene var svært flotte, selvsagt var de det, på samme vis som de første Art Deco-skyskraperne er en nytelse å beskue. I de første bilene, som i de første skyskraperne, finner man den siste rest av den vestlige sivilisasjon, før den sloknet. Det er ikke bilen som er problemet, det er bilkulturen, hvilket vil si alle avskygninger av suburbia. Henry Ford ønsket opprinnelig å hjelpe bondestanden inn til byene med bilene sine, for å kunne selge varene sine og få del i de urbane gleder. Dette fordi han var en bondesønn. Men så ble markedet mettet, og målet ble istedenfor å få bybefolkningen ut på landet, slik at alle ble avhengig av bilen. Dette ble solgt inn som den amerikanske drømmen, hvor man flyr gjennom landskapet lik ørnen. Derfor denne evige drømmen om flygende biler.

For å få tilbake Skreia som urbant senter, slik Pål Steigan har fått det til i Tolfa, er tre grep helt nødvendig:

A) Riv Fossenfeltet.

B) Bygg en solid, middelaldersk bymur rundt nye Skreia, for å forhindre ny urban spredning til evig tid.

C) Få på plass igjen skinnegangene, slik at Skreia atter kan bli en stolt stasjonsby.

Dette kan synes som en uoverkommelig oppgave, men i Indonesia har de nå vedtatt å flytte hele hovedstaden, en formidabel oppgave. Husk at Skreia var sentrum i verdens mektigste kulturlandskap. Hvor nå også engene har gått tapt, Mjøslandets høylys.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Les mer om stasjonsområdet hos Wikipedia:

"Skreia stasjon"

80% av reisene foretas med bil grunnet bilkulturen, som har rasert norsk kultur og mine forfedres smekre urbane landsby ved Lenaelva. Å være verdikonservativ kan ikke forenes med bilkulten.

Selv spriker jeg mellom steigan.no, som er talsmann for toget, og resett.no, som skal være talsmenn for det verdikonservative, men hyller bilen og bilkulturen, som raserte min husmannstro og himmelengene. Tvert imot ser jeg suburbia av alle avskygninger som en form for futuristisk fascisme!

Jeg trives ikke på Toten lenger, og dette skyldes subeksurbaniseringen av det gamle Toten. All urban og rural kultur er utryddet! Alle bygdebyene er døde. Grendene er døde. Engene er døde. - PermaLiv

***

Audun Engh oppsummerer hvordan Skreia kunne blitt et livskraftig urbant senter, hvor man kunne hentet daglig påfyll av urbane kvaliteter for hele Skreiaregionen!

Av Audun Engh.

Her er en ny rapport fra den britiske tenketanken Create Streets om utforming av gater, også relevant for norske byer; Hva slags gater og offentlige steder inspirerer til bruk og skaper glede i befolkningen? Konklusjonen er at tradisjonelle gater og plasser omgitt av vakker arkitektur er det som etablerer gode offentlige rom

Rapporten er skrevet av bl. a. Nicholas Boys Smith, som talte på et møte om byutvikling og medvirkning som jeg organiserte fo INTBAU Norge i Oslo i vinter. Boys Smith ble nylig utpekt til å lede den britiske regjeringens kommisjon "Building Better, Building Beautiful". Den skal fremme en arkitektur som folk lokalt verdsetter. Målet er at attraktiv, stedstilpasset arkitektur skal styrke oppslutningen om fortetting og boligbygging. Ingen arkitekter er med i kommisjonen. Begrunnelsen er at de fleste arkitekter er styrt av en personlig estetisk og ideologisk agenda. Kommisjonens oppgave er det motsatte; å innhente befolkningens preferanser for byform og arkitektur.

Gateutforming er også viktig for å skape attraktive steder som folk verdsetter, slik at protester mot fortetting og byutvikling reduseres.

Her er resultatene fra undersøkelsen oppsummert i ti punkter:

- "If we had to 'boil' down our evidence into 10 key place-making maxims, here they are:

1) Gentle density is your friend – but ‘fine grain’ it.

2) When it comes to greenery, little and often is normally best.

3) Benches and statues should be structured, not randomised.

4) Beauty really really matters.

5) Mixing up textures and land uses is crucial.

6) Edges attract and protect.

7) People like to feel enclosed, but not too much.

8) It’s not what you spend, it’s where and how you spend it.

9) Walkability works but does not quite mean maximising space to walk.

10) It matters what people think. Do people say they like it? And do they mean it?"
---------------
Man kan lese hele rapporten her:

https://issuu.com/…/do…/of_streets_and_squares_26_march_wit…

Create Streets nettside med link til nedlastbar pdf av rapporten "Of Streets and Squares" og andre forskningsrapporter, bl.a. om hva slags arkitektur folk foretrekker:

http://dev.createstreets.com/front-page-2/research/research

Relatert

Tolfas renessanse – eller hvordan drive samfunnsbygging i en italiensk landsby (Vil Skreia, mine forfedres smekre urbane landsby ved Lenaelva, noensinne se sin renessanse?)