From Welfare to Commonfare

Finally, we need a political extension, one that, based on a commons-oriented policy framework, and a push towards replacing the corporate welfare state with a Partner State, that institutes commonfare (Andrea Fumagalli) and retakes control of the ‘commanding heights of the economy’, now in the hands of the destructive predatory factions that have taken control of the market states (as proposed by Nick Dyer-Whiteford). - Michel Bauwens

Maigull ved Stysjinbekken.

-Wikimedia.

I dag har vi ingen partnerstat, slik Bauwens visjonerer. Tvert imot har vi en liberaltyrannisk stat, som har tatt strupetak på oss. Dette gjør de på mange vis, som ved en vanvittig byråkratisering av næringslivet, slik at vanlige dødelige ikke kan bli en del av markedet uten å underordne seg teknokratisk ekspertise. Selv har jeg et passivt firma, som jeg ikke tør å røre, for gjør jeg det uten å overbetale en ekspert, blir jeg satt i fengsel.

Men vi må gå lenger enn Bauwens, vi må oppløse staten i allmenningene, slik at staten blir oss. Da mister teknokratene makten over oss, da de ikke lenger er dem, men oss. Dette kan gjennomføres gjennom Terje Bongards RID-modell.

Ja. Vindkraftverk (nb ordet), økosammenbrudd, stress i arbeidslivet. Det er bare å ramse opp. Det er absolutt tida nå for alle til venstre å samles om å demokratisere produksjon og arbeid. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor RID-modellen ikke har blitt diskutert i organisasjonene ennå. "Ambisiøst" sa Michelsen. Jaja, mulig det, men det er jo ingen som har noe annet. Moxnes sitter fast i ordet kommunisme, og der sitter han godt. Det er merkelig, synes jeg. - Terje Bongard

Vi har nå velferd uten autonomi, administrert av en teknokratisk elite, som ser oss som undersåtter og sjelløse deler i deres maskineri. De ønsker ingen autonomi for oss. De vil kun være våre herrer, som vi har å krype for og takke. Med lommedemokratiet ville vi bli våre egne herrer. Frie fra liberalismens tyranny!