Her stod tidligere Totens største sembrafuru, nøttekråkas favorittre, og ønsket velkommen til kommunesenteret Lena nordfra. Ved det nye COOP-bygget derimot, har jeg ikke sett ei eneste nøttekråke, kun en masse araberskriketroster, men helt uten fjær, selv om disse skapningene har det med å gjøre ei fjær til fem høns.
Foto: Marius Løkken
"En gjenganger i offentlig arealplanlegging er kravet om tilstrekkelig arealutnytting. Næringsbygg får ikke tilatelse til å bygges, om den offentlige etat ser det nødvendig med mer utnytting. Resultatet man så ofte ser, er at det slenges på noen boliger på toppen av det som er planlagt.
Eksempelvis her på Extra Lena. Ikke et særlig velkommende bygg når man kjører fra Gjøvik. Er dette hvordan tettstedene skal ta imot besøkende de neste X-titalls årene?" - Marius Løkken
"Her stod tidligere Totens største sembra-furu og ønsket velkommen til Lena nordfra! Sembra-furua er nøttekråkas favoritt-tre. Mye triveligere med sembrafuru og nøttekråker enn dette her 😕" - PermaLiv
Det har blitt skrekkelig deprimerende å ankomme Lena på Toten både nordfra, sørfra og vestfra, mens det østfra, fra Kraby stasjon, fremdeles gjør godt å ankomme Lena og Lenaparken.
Det er en god parkeringsplass ved Kraby stasjon, slik at jeg anbefaler besøkende til Lena å parkere her, for å gå den tidligere Skreiabanen inn mot Lena.
Husk å ta med ryggsekk hvis du skal handle, slik at du slipper en haug bæreposer dinglende fra armene, på turen tilbake
Den originale illustrasjonen av Salingaros har forsvunnet, så erstatter den med denne, fra Arkitekturopprøret Norge.
Å blande former fra naturen med bygninger, kalles på fagspråket for "splicing", en primitiv form for modernistisk arkitektur, som bryter med biofilia.
"Splice slug with building."
"Brunsneglen er en uønsket fremmedart i Norge. I tillegg er den som kjent et stort irritasjonsmoment for mange norske hageeiere. Sneglen spiser og ødelegger alt man planter, i tillegg formerer den seg i rekordfart. Og den er nesten umulig å bli kvitt.
Derfor valgte regjeringen å bevilge 700 millioner kroner til et nytt kompetansesenter som skal forske på denne arten og forhåpentligvis komme med løsninger på hvordan man kan bli kvitt dette slimete og ekle skadedyret en gang for alle.
Like før jul hadde «Brunsneglens hus» i Åndalsnes sin offisielle åpning, og det var 135 forvetningsfulle forskere og professorer som kunne ta sine nye toppmoderne fasiliteter i bruk.
Arkitekt er Reiulf Ramstad og proskjektet landet, etter budsjettsprekk, på 2,13 milliarder kroner i totalkostnader.
Nå går mange norske hageentusiaster lysere tider i møte, får vi håpe." - Saher Sourouri
Teksten nedenfor er fra 2012, synd å se at arkitektene har intet lært på disse 11 årene, til tross for PermaLivs iherdige innsats😡
***
I saw the above slug-building headlined in Norwegian media this morning, and came to remember Nikos Salingaros illustration on splicing slug + house. The result is not much better than in Niko's illustration. Why are we humans so ashamed of being humans that we have to pretend we are snails? Splicing does of course not make us more part of nature than any other stupid modernist idea. If we want to be part of nature we have to act like nature, using Alexander's 15 properties of life to generate human houses for humans.
I'm sorry to see this stupid idea of splicing has become a part of the natural building and permaculture movements. I think I have to write an article for the PRI-Institute of Australia, explaining that to integrate nature in our homes doesn't go through splicing, but through Alexander's 15 properties of life.
Se more examples of splicing: Urban Computations and Genomics (page 33-37), Framing the City Conference, University of Manchester, 8 September 2011.
Tenk det, at Gjøvik en gang var like flott, som Amsterdam! Ikke noe rart at bestefar Bjarne og bestemor Nelly, heller valgte Gjøvik enn Amsterdam, for bryllupsreisen sin på 1930-tallet.
Men nå må man til Amsterdam, skal man få skikkelig urbant påfyll.
Ellers er det fint i Lund i Kolbu. Blir vi ferdige med å bygge mørkevern og plante trær en gang, kommer vi gjerne dit. Ja, faktisk, kommer alle kolbuingene hit og hjelper oss å bli ferdige, lover jeg etterpå å ta med jentene for å holde piano-konsert i Lund i Kolbu, samt å arrangere fotoutstilling der😁
Grunnen til at Amsterdam ble en slik rik by, var fordi de stjal den lukrative krydderhandelen fra portugiserne. Det startet med at portugiserne ønsket å utvide markedet sitt, hvor de begynte å samarbeide med hollandske kjøpmenn, som allerede hadde etablerte handelsnettverk oppover de store elvene inn i dagens Tyskland.
Dette endte da opp med at hollenderne utviklet fluyten, et handelsskip som langt overgikk den portugisiske caravellaen, samt at de etablerte det nederlandske ostindiske kompani, som helt feide portugiserne av banen.
Så alt dette og mye mer, lærte jeg grunnet den ville ferieturen kona plutselig bestilte sist vinter. Hvor jeg da også ble hodestups forelsket i Vincent van Gogh, og jeg nå fordyper meg i franske malere. Kanskje klarer vi å finne en fransk landsby, hvor vi kan tilbringe siste del av livet, i vakre omgivelser sammen med hyggelige mennesker? Hvor vi tar svippturer ned til Lisboa og opp til Amsterdam.
På toppen av det hele ble eldstejenta overført fra tysk til fransk i valgfag, og det synes vi alle nå er helt topp, hvor hele familien nå satser på å lære oss fransk.
"Det er ufattelig vakkert i øverste bilde! Selv lysstolpene overgår det beste av hva som bygges i dag. Forstår godt at bestemor og bestefar tok bryllupsturen til Gjøvik, med bestefars Harley Davidsson, da de giftet seg på 1930-tallet. I år tok vi ferieturen til Lisboa og Amsterdam, men dette var kun fordi det har blitt så heselig på Gjøvik, eller Skreia, for den saks skyld. Tenk hvor mye man kunne spart både lommeboka og miljøet, hvis man gjorde det så flott der man bor, at man ikke trengte å reise vekk!" - PermaLiv
Totningene er like besatt av biler, som folk i Puerto Rico. Hele Toten har blitt et suburbant ødeland, hvor folk raser rundt i kulturlandskapet, på veg fra sone til sone, dagen lang. De fyller opp bunkrene, garasjene og tomtene sine, spredd vilkårlig omkring i kulturlandskapet, med biler og skrot, hvor alle sitter i sine stuer, segregert, uten levende gater, gatetun, lommetun, torg eller grender, og koper på hjemmekinoene sine. Hvis de da ikke er ute og durer med sine gressklipper-tanks. All urban og rural kultur er borte, alle biokulturelle koblinger er brutt!
Med unntak av lille Lund i Kolbu, der er det bra. Men dit kommer jeg meg ikke, da her må man bare bygge mørkevern og plante trær.
Ja, jeg kjører jentene omkring dagen lang jeg også, annet valg har jeg ikke, men i det minste har jeg med kameraet, hvor jeg bråbremser og hopper ut av bilen, hvis jeg observerer et flott motiv i øyekroken.
Men egentlig skulle vi bare kost oss i Grythengen, som kulturbærere og historiemalere, sammen med dølagampen Rauen II.
Så kunne heller totningene kommet opp hit, til Fossemøllen II, fra den bilfrie, urbane landsbyen Skreia, full av urban kultur, for å oppleve levende kulturarv, med alle biokulturelle koblinger intakte, i denne eldgamle kværnenga vår, ved stenelven Grýta.
Dette er en gammel post fra jeg akkurat hadde fått min a7III, som jeg kjøpte i 50-års gave til meg selv, men jeg re-poster den nå, for å finne igjen disse gamle fotografiene ved anledning, for å redigere dem på nytt. Disse er nok ikke å finne hos Adobe, som jeg begynte å laste opp hos for vel to år siden, da de har en grusom redigering, som de sterke haloene rundt trærne. Men er overrasket over å se at komposisjonen sitter på flere av motivene. (Etter en rask vurdering, har jeg kommet til at hele 7 av disse 9 fotografiene, fortjener en ny sjanse.)
Kan nok bli en stund til, da det nå har hopet seg opp enorme mengder bilder, som må organiseres. Uansett, det har blitt flere fototurer i det flotte vinterværet nå mot slutten av 2023, slik at kommer de fleste bildene inn, som nå ligger i feeden hos Adobe, vil jeg passere 5000 godkjente bidrag. Da blir det stor fest!
Dessverre er det ikke sikkert dette skjer før etter nyttår, da etter at de begynte å ta inn AI-genererte bilder, økte godkjennings-tiden med flere uker.
Forrige dagen var jeg stiv og uggen, så fant ut at jeg måtte få rotet fram skiene og løsnet opp litt. Det ble til at jeg gikk Gardsjørunden, Tjuvåsrunden og lille Østhøgdarunden, og det gjorde godt. På Østhøgda var det et helt utrolig aftenlys gjennom mjøsskodda, som gikk helt opp til Mjøslandets tak denne dagen, men jeg hadde ikke med kameraet. Tok derfor opp igjen Tjuvåsrunden neste morgen, lyset ble ikke like flott, men det var fremdeles mjøståke og snø på trærne.
Nedre Nygardsæter, som min bestefar i sin tid eide. De kjørte med hesteskyss over Nygardsæterbrua til Grythengen på andre sida av dalen, men bilveg var her aldri.
I tillegg til å eie Grythengen og Nedre Nygardsæter, forpaktet min bestefar Bjarne gårdene Gårdløs i Kolbu, Viken i Hurdal og Lauti på Kløfta.
Under turen kom jeg til å tenke på at aksen fra Mjøslandets tak, med Tjuvåsen og Østhøgda, deretter nedetter Olterudelva og Øverskreien ned til Lenaelva, hvor mjøsskodda siger innover totenlandskapet, hvor Skreia lå lik en smekker urban landsby ved Kværnumsstrykene, videre oppetter Balkehøgda med sine eldgamle storgarder og middelalderkirker, så over til Mjøsa med Hovinsholmen med sine gravhauger, Helgøya, smørklatten midt i Mjøsa, deretter innover Næslandet og Furnesfjorden til Brumunddal, dette var verdens mektigste kulturlandskap.
Ingenting over, ingenting til siden. Det eneste som kommer i nærheten er Transylvania og Toscana, som fremdeles er levende kulturlandskap. Det er ikke lenger Mjøslandet, som har falt fra tronen, sammen med sin blå dronning. Aller verst er Mjøstårnet til Arthur Buchardt innerst i Furnesfjorden, dette narsopatiske fallossymbolet, som skamløst står og blotter seg for Innlandets dronning.
Selv kjenner jeg kun på sorg og melankoli. Sorg over engene, Mjøslandets høylys, som ligger der overeksponerte og utbrente. Sorg over mine forfedres smekre urbane landsby ved Lenaelva, som endte opp lik ei konturløs billørje på McDonalds, sorg over vår blå dronning, full av antibiotikarester, plastpartikler, dioksiner og alskens dritt. Utenfor Hamar har fisken begynt å bli kjønnsløs, lik utenfor London, hvor hannfisk blir til hunnfisk grunnet alle hormonhermerne. Sorg over husmannstroen, som ble erstattet av hovdetroen. Sorg over alle disse menneskene som lever her, men som ikke sørger, og som dag og natt arbeider iherdig for å tilintetgjøre de siste rester av våre forfedres gullalder.
Tenk det, å ha et djupfolk. Kanskje finnes det håp for russerne? Det gjør det ikke for oss. Djupfolket her forsvant sammen med min oldefar og hans generasjon. Russerne derimot, har ikke brutt forbindelsene til fedredypet. Den russiske jorda er dyp, meget dyp, og deres røtter er dype og intakte. - PermaLiv
Utover dette, sletter jeg alle spekulasjoner, da denne teksten i Hurdals bygdebok, er umulig å få grep om. Klarer noen å forstå den, kontakt meg gjerne.
Det er ikke godt å si om dette Holmstad, er Holmstad på Toten, eller et Holmstad på Øvre Romerike, som tilhørte Anders Simonsen?
Teksten er svært usammenhengende og peker i alle retninger. Så jeg gir opp å forstå den. Hadde vært morsomt om denne Mathis Jenssøn har holdt til her i grenda noen år, men umulig å si.
"Samme år som nabohuset ble bygget, en helt vidunderlig tid, med den vakreste arkitekturen vi har hatt! Håper uansett dere blir flere enn til 150-års jubileet her i kværnenga vår, dette faller nok kun på mine skuldre, og det er mye historie, så dette blir tungt å bære alene. Men får dere stanset de videre planene bortover for Bane Nor, samt vernet Hovdetoppen og får nytt kulturhus i samme stil som jernbanestasjonen, satser vi på å komme tilbake til Gjøvik til 2027, for å delta i feiringen:-)" - PermaLiv
Dette har jeg ikke tenkt på, men det fantastiske nyromantiske våningshuset til Johan Grythengen, og den fantastiske, nyromantiske stasjonsbygningen på Gjøvik, er begge fra 1902! Så her har vi to fremragende bygg fra samme år innen den absolutte høyden av norsk arkitekturhistorie, mens Bane Nor uforskammet planlegger nye, modernistiske profittkasser, i kontrasterende modernistisk og menneskefiendtelig stil, videre bortover stasjonsområdet.
Ellers har jeg kommet til at det at gavlen til inngangspartiet både i Holmstadengen og i villaen til Johan Grythengen har prikk like vinduer, heller er en indikasjon på at det er Nils Lindstad, som har laget til vinduene til begge disse husene, samt nok da også det nye våningshuset til herr Fossemøllen.
Fordi Nils var jo i 1902 allerede en etablert snekker, slik at det ville vært mer naturlig for M.J. Dahl å gå til Lindstad, for å bestille nye vinduer. Og tippoldefar og Johan Grythengen hadde sikkert nok med byggingen, om de ikke skulle lage til vinduer også!
Så min konklusjon er derfor at de vinduene vi ser i Holmstadengen i dag, er laget til av Nils Lindstad!
Jeg hadde tenkt å gi meg med å fotografere Holmstadengen, da det har blitt nokså trist der oppe nå, men med denne nye oppdagelsen, må jeg selvsagt forsøke å forevige noen flere vindusdetaljer, før det hele faller ned.
Skal prøve å skrive ut denne artikkelen skikkelig, til jubileumsåret 2027!
***
Innsigelse til Fagerhøy hageby ved Labo på Toten
Isj, frist for innsigelse var 13. oktober. For en drittkommune Toten har blitt, de lager bare til djevelskap overalt. Man får rett og slett vondt i magen!
Man kan si det slik, at mens man vandrer rundt og fanger de siste rester av det sanne, det gode, og det skjønne, på kamerasensoren, driver disse psykopatiske, overbetalte, oppblåste djevlene på, og river selve livet vekk under føttene våre.
I sannhet, vi lever i desperasjonens tidsalder!
"I don't care, because I do photograph, as we live in the golden age of photography. It started in 2018, with the a7III, and the photography technology is so amazing and available now, that I see no reason not to engulf in the golden age of photography, totally! The world is sick, people sucks, but photography shines🙂" - PermaLiv
Planforslaget til Fagerhøy hageby ved Labo ble jeg klar over i dag, i en post hos Arkitekturopprøret Gjøvik & Toten. Jeg har ikke studert dette, det er nok å ta en kort titt på illustrasjonene, for å forstå at dette er ment som et monument over Le Corbusier, og hans Villa Savoye.
Disse monumentene over denne utdaterte franske arkitekten, har ingenting i kulturlandskapet på Toten å gjøre, men hører tvert i mot hjemme på historiens skraphaug, sammen med monumentene over Lenin.
Jeg vil heller anbefale dere å ta utgangspunkt i mesterverket til snekker Johan Grythengen, som er langt større enn Le Corbusier, hvor man her finner det sublime i den nyromantiske seinpietismen, inkarnert! Her ser man virkelig det store i det små, eller i det enkle, hvor man lar seg fylle av storheten i det enkle. Dette som en videreutvikling av Kants ideer om det sublime.
Aller helst burde dere forene denne nyromantiske sveitser-dragestilen med de norske klyngetunene, gjennom lommetunet, designet av min gode venn Ross Chapin. Bare slå på tråden og hils fra meg, så kommer han nok over og hjelper dere.
Ps! Legg merke til at gavl-vinduet til inngangspartiet i front, er prikk likt det i Holmstadengen. Vi kan derfor regne med at det er Johan Grythengen, som har laget til begge vinduene, sannsynligvis i det nye snekkerverkstedet i mølla til Herman. Jeg antar man laget til innredningen til Skreiens bedehus der også, og at herr Fossemøllen allerede til 1898, hadde byttet ut kværna med ei bandsag. Han så nok en mulighet til å få Johan tilbake fra Kristiania, med innredningen av bedehuset, hvor han fikk Klaus Listuen til å skrive et brev til ham, for hjelp med innredningen. Dette som en del av herr Fossemøllens plan, med å omgjøre mølla hans til et snekkerverksted.
Morsomt å oppdage slike detaljer, hvor stadig nye brikker faller på plass, for vår historie. Nå gjelder det bare å finne et fotografi av våningshuset i Grythengen, i sin storhetstid. Kan dette ha vært på høyde med, eller endatil overgå, det ultimate mesterverket, til Johan Grythengen?
***
Mesterverket til snekker Johan Grythengen slår makkverket til Le Corbusier og hans Villa Savoye langt ned i støvlene, hvor det er dette, som skal være inspirasjonen for arkitekturen på Toten!
Le Corbusier rekker ikke engang Johan Grythengen til anklene!!!
Her ser vi selveste inkarnasjonen av det sublime i den nyromantiske seinpietismen, hvilket er en enda mer avansert form for sublimitet, enn den som ble utviklet av Immanuel Kant, og også Edmund Burke, selv om man selvsagt finner elementer fra begge.
Da Steigan etter 7. oktober - massakren ikke gikk i strupen på Hamas, men tvert imot på ofrene, skar han over strupen på sitt hjertebarn, Mot Dag AS. Det første var den falske nyheten om at IDF hadde bombet et sykehus i Gaza, men så var det Islamic Jihad, og i tillegg ble denne falske nyheten spredd av Hamas eget propaganda-team, med falske journalister, slik at Steigan ble en del av propaganda-maskineriet til Hamas. Dette er utilgivelig!
Jeg var så vidt innpå nettstedet hans et par dager etterpå, men så raskt at det hele fortsatte i samme spor, så da sa vi takk for oss her i PermaLiv.
Våre aksjer i Mot Dag AS ligger herved for salg. Prosjektet til Steigan ligger nå med avskåret strupe, fyren har rett og slett massakrert sitt eget hjertebarn, slik som Hamas skar over strupen på jødiske barn.
I videoen ovenfor kan vi se at hele det palestinske folk har blitt en blodtørstig mobb. Det samme har skjedd i Øverskreien, bygdedyrene her tåler ikke at Grythengen er ei utvalgt eng, samt at kværnfolket i herr Fossemøllens øyensten, et et utvalgt folk. Derfor kan vi ikke leve sammen med Øverskreiingene, selv om det er vi som er urfolk her, det må bli oss eller dem.
Ah, ingen kan ta ned jødehaterne med en slik sarkasme, som en ekte brite! Triggernometry har jeg fulgt løselig et års tid, men fra nå av har de min fulle oppmerksomhet. De møter Hamas-massakren, akkurat slik Steigan og Mot Dag AS skulle ha gjort!
Så her i kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til oldefar, har vi stor sympati med og forståelse for det jødiske folk, da vi har en delt skjebne. Krigen mot Israel og Grythengen, er naturligvis en krig mot den vestlige sivilisasjon. Mjøsbarbarene ser rødt, fordi her ser de en siste, lille rest av sivilisasjon, ved stenelven Grýta.
Men vi gidder ikke å slåss mot overmakten, så vi sanker bare sammen frøene etter vår sivilisasjon, og finner oss en fin, liten middelalderlandsby, i Frankrike.
Skulle imidlertid mjøsbarbarene en dag finne ut at det ikke er så morsomt å være barbarer lenger, og heller ønsker å leve som nyromantiske seinpietister, kommer vi tilbake, under forutsetning av at vi får leve helt i fred her, og at kværnenga vår settes helt i stand igjen, inklusive den magiske brønnen, Stysjinbekken, festsletta øverst i Stysjin, filosofistien til oldefar, kværna til tippoldefar, designet av Ovren Mikkelson, ila i Stabbursjordet, mørket, stillheten, skjønnheten, fisken i Olterudelva, Grythenghågån, Jordbæråkeren, jordhytta mellom Grythenghågån og potetåkeren til Per Post, med grønt taffelglass over inngangspartiet mot elva, låven, det nyromantiske våningshuset i planketømmer og sveitser-dragestil, gardskoronaen, etc.
På samme vis som slaverne kalte på Rurik, etter å ha jaget vikingene tilbake til Svealand.
Oi, oi, jeg glemte nesten, dere må selvsagt også hente fram igjen husorglet til Nils Lindstad fra kaldtlageret på Øverby, for å installere dette i Husmannstroens katedral, slik at vi kan holde Toner på Stabburstunet. Ja, og stabburet skal males opp igjen i originalfargen, okergult, samt at taket skal ha tilbake gyllenrød taktegl.
Samt Verkstedvollen ja, fra hvor herr Fossemøllen kjørte vekk 1100 lass med stein, den skal settes i stand igjen. Og som prikken over i'en, skal dølagampen Rauen II stå skinnende flott i stallen under kjørbrua, når vi kommer tilbake, for å gjenoppta vår gjerning som kulturbærere og historiemalere i Grythengen.
I mellomtiden koser vi oss i Frankrike, hvor vi følger i fotsporene til de store franske malerne, fra La Belle Epoque.
Det var forbannet også, jeg trodde Mot Dag AS kunne spille en viktig rolle, i innføringen av lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard.
IGD må selvsagt presenteres som en videreføring av den norske velferdspietismen, da vi nå kan slå fast at den norske velferdsstaten, var en fiasko.
Men dessverre, folk vil heller dø i hatet til Israel og kværnenga vår, enn å leve gode liv som lommedemokrater.
Chuck Holton har bra enmanns-rapporter fra Jerusalem. Ved ca. 35 min. forklarer han godt hvorfor det var forkastelig av Steigan å støtte protestene mot Israel. Vi ser også at Hamas arrangerer samlinger ved sykehusene, for at Israel ikke skal bombe kommando-sentrene deres, hvor de viser videoer av Hamas som steiker babyer i ovnen, mens de voldtar mora deres og skyter faren deres i bakhodet. Palestinerne jubler og klapper over disse scenene.
Snakker om å gå fra Hero til Zero etter 7. oktober - massakren! Hvordan jeg skal bli kvitt aksjene i Mot Dag AS, vet jeg ikke?
Vi ble forresten utsatt for samme type terror i lommehullet vårt i Gjøvik, av Hamas-dama i D, så vi har absolutt null toleranse for enhver som viser den minste sympati med Hamas, eller "palestinernes sak", som er å utslette Israel og å utrydde jødene.
Terje Bongard er vår og framtidige sivilisasjoners og generasjoners eneste håp! Derfor kan jeg ikke svikte, selv om jeg er sviktet av alle. Med unntak av Terje Bongard, som stadig gir meg en klapp på skulderen. Takk!
"On the eve of the barbarism, many Israelis believed in a “two-state solution.” That, too, is no longer discussed, because our eyes are open. The barbarians will use any platform they can to kill us, including, obviously, their own state."
Amen! Og la oss også få leve i fred i Grythengen. Bygdedyrene i Øverskreien vil bruke enhver platform for å drepe oss, inklusive egne eiendomsretter, som de ser som overlegne våre grythengretter.
"The media watchdog HonestReporting published an investigative report on Wednesday showing that journalists from leading news outlets, including the New York Times, AP, Reuters and CNN, joined Hamas terrorists from the Gaza Strip on October 7 to document the horrific events with their cameras."
Dette er det sykeste jeg har hørt om fra MSM til nå, og i denne situasjonen har man ikke annet valg, enn å anse alle som ikke fordømmer Hamas og viser Israel sin støtte, som syke. Skal jeg fortsette å eie mine aksjer i Mot Dag AS, må navnet døpes om til Mot Dag for Israel AS, samt at Steigan må ha i logoen til nettavisa si; "Steigan - Alt for Israel".
"This is the sickest thing I have heard from the MSM so far, and in this situation you have no choice but to consider everyone who does not condemn Hamas and show their support for Israel, as sick. If I am to continue owning my shares in Mot Dag AS, the name must be renamed to Mot Dag for Israel AS, and that Steigan must have in the logo of the online newspaper: "Steigan - Everything for Israel"." - PermaLiv
"I don't care what you say, let the Jews have their beautiful country in peace! The Palestinians are worse than the Nazis, they want to eradicate Israel and exterminate the Jews, they should not be allowed to stay there anymore. They are worse than the Nazis, because they enjoy the killing. The Nazis had to drink heavily afterward, to distinct themselves from the killing. Hamas and the Palestinians rejoice and are proud of their bestiality, and gaiter to watch on big screens.
I would hate it if Israel should be occupied by these utterly disgusting murderers! LOVE to Israel!" - PermaLiv
"Western Civilisation is a cut flower, and cut flowers die... but we have the remnants, the symbols of Western heritage, and their seeds. All we have to do, those of us who inherited it, is to go and see them, grow them, nurture them, water them".
Dette var da rart, fordi det var akkurat dette sitatet som gjorde så at jeg stoppet videoen, for å poste den her. Så ser jeg at de har lagt til det samme sitatet, i ingressen til videoen.
Vestlig sivilisasjon begynte i Athen, Jerusalem og Roma, og ble avsluttet her i Grythengen. Vi ønsker så inderlig vel å fortelle historiene om vår sivilisasjon, i vårt historiemaleri, som kulturbærere av kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til oldefar. Men dette går ikke, fordi alle biokulturelle koblinger er revet fra hverandre.
Derfor har alle Mjøslandets barn endt opp som mjøsbarbarer, hvilket vi merker så inderlig vel, da hatet og raseriet mot oss og denne bitte lille himmelenga vår, er akkurat like intenst og forblindet, som hatet og raseriet mot det jødiske folk og Israel.
Så er det da også slik mannen bak sitatet ovenfor fortsetter, alternativet til å ha en sivilisasjon med røttene intakt, er barbariet, det er Hamas!
Da meldte vi oss inn i Med Israel for Fred, da det er gratis ut året. Vi følger krigen mot Hamas sånn någenlunde på Raptor News, ellers får det være, vi har ikke tid til mer.
Selv ser jeg på Grythengen som et lite Israel, og bygdedyrene i Øverskreien, som Hamas. Men vi har ingen interesse av å kjempe mot dem, vi får bare samle sammen frøene etter vår vestlige sivilisasjon, som de har ødelagt, og ta med oss disse til en sjarmerende, liten, fransk middelalderlandsby.
Skulle Norge en gang i tiden bli seg selv igjen, og disse sinnsvake menneskene, som har overtatt landet vårt, setter i stand igjen kværnenga vår, slik at vår kulturarv kan vokse og gro her på nytt og slå røtter, da kommer vi tilbake med frøposene våre.
Bye, bye, mjøsbarbarer! Vi samler nå sammen så mange frø vi klarer etter sivilisasjonen vår, som dere har ødelagt, og finner oss en sjarmerende, liten, fransk middelalderlandsby, så raskt vi kan etter 150-års jubileet vårt i 2025.
Så er spørsmålet, er det noen vits i å leve i en nasjon der all spiritualitet er tapt? Der all urban og rural kultur er borte? Der menneskene kun er tomme, Falske Selv?
Jeg tror Konstantin Kisin ville svart NEI!
Hatet til Israel og jødene er jammen akkurat det samme hatet, som hatet til Grythengen og kværnfolket i Grythengen, det er ingen forskjell, det er Hamas-hat alt sammen!
Uansett er det meget trist at ingen av herr Fossemøllens barn, eller etterkomerne av Ovren Mikkelson, som designet kværna ved stenelven Grýta, og som vel utgjør omkring 5% av totningene, ser noen verdi i å samle sammen de siste frøene etter vår tapte sivilisasjon, i et forsøk på å bevare dem for etterslekten og bedre tider, lik i frø-hvelvet på Svalbard.
Tvert i mot gjør alle sitt ytterste for å forhindre oss fra å dokumentere restene av vår tapte, vestlige sivilisasjon!
Nå ligger det nedhogne trær over denne svære steinrøysa øst på Grythe-platået, men i 2018 var det riktig magisk her.
Tenk det, i 2018 forestilte jeg meg at min slekt hadde slitt som husmenn her på platået i generasjoner, men så var vi bare husmenn i Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen i ti år.
Husmannsplassen jeg tror må ha vært her, vil jeg anta lå i hjørnet av jordet, der sæterstien til Grythe-sætra krysset Holmstadbekken.
Var så vidt bortom det østre Grythe-platået igjen forrige dagen, sist gang var vel for fem år sida, da vi akkurat hadde kommet hit. Du verden hvor mye historie jeg og far har klart å grave fram igjen på disse årene, og du store all verden hvor mange blindspor og feilskjær det har vært undervegs, men nå tror jeg det meste henger på greip.
Videre har jeg dokumentert utrolig mye landskap på disse fem årene, hvor altfor mye nå har gått tapt.
Jeg skulle leite etter spor etter en husmannsplass, men fant ikke noe mer enn sist, med et mulig unntak av ei grop foran steinrøysa, som kan ha vært gravd opp? Det er en liten mulighet at husmannsplassen kan ha ligget under denne store steinrøysa, men mest sannsynlig lå den oppe i hjørnet på selve Grythe-jordet, hvor den nå bare er pløyd vekk.
Hva jeg ikke har tenkt over tidligere, er at Holmstadbekken er en egen bekk, som begynner oppe ved Holmstad hjemmebakeri, hvor husmannsplassen Steinberg lå. Denne bekken er nå lagt i rør over jordet fra Holmstad. Da jeg gravde under stabburet forrige uke, kom jeg ned på et lag elvegrus, så det er faktisk mulig at Holmstadbekken for riktig lenge sida, kan ha rent nedover draget i Stabbursjordet. Ser man på topografien, tror jeg dette kan ha vært en mulighet.
Jeg har ikke fått studert folketellinga fra 1865, hvor husmannsplassene på Toten skal være oppført, men antar det har vært tre husmannsplasser under Grythe. Dette er da Grythengen, plassen mellom Grythenghågån og potetåkeren til Per Post, samt at jeg er overbevist om at det må ha vært en husmannsplass ved Holmstadbekken under Grythe.
Tenker man logisk på det, vil jeg anta sæterstien fra Grythe til Grythe-sætra har gått på skrå mot hjørnet av jordet og videre opp mot Solgløtt-vegen. Jeg vil derfor tro husmannsplassen her, har ligget der denne stien passerte Holmstadbekken. Litt lenger ned renner Holmstadbekken inn i Sognebekken, eller Rødningsbybekken.
Også over denne flotte steingarden var det nå felt trær, men jeg fotograferte den heldigvis i 2018.
For å være helt ærlig, husker jeg ikke helt hvor denne bilen lå, så det er mulig den ligger der enda, og at hogsten kun var tynningshogst? Men hyggelig hvis den nå står skinnende flott i en eller annen garasje:-)
Grythe mot vestre del av Grythe-platået, hvor Grythengen ligger. Da det var skikkelig elvegrus under stabburet, har jeg en teori om at Holmstadbekken i sin tid kan ha rent mot vestre del av platået og nedover draget i Stabbursjordet.
Selv mener jeg at jeg og far har funnet igjen så mye historie på disse fem årene, at man både kunne skrive bøker, lage filmer og skuespill over dette. Da ikke minst det årlige Grytheng-spelet, som vi skulle holdt på festsletta øverst i Stysjin.
Jeg mener også at den vestlige, kristne sivilisasjon, ble avsluttet her, med den nyromantiske seinpietismen, og at denne historien burde gis topp prioritet, mot 1000-års jubileet for Norge som kristen nasjon, i 2030.
Uansett er det veldig trist at vi nå, med lag på lag med historie som dekker hver en kvadratmeter, ikke kan få fortsette å leve her som kulturbærere og historiemalere i kværnenga til herr Fossemøllen, eller Fossemøllen II, og pietistenga til oldefar, og at det bare blir tilbake noe rart her i dette landskapet, uten historie-, landskaps-, kultur- eller religions-forståelse og interesse.
Dette er meget, meget trist, og det er sørgelig at det heller ikke blir avsatt midler til, eller finnes noen entusiasme for, å nå få nedtegnet og dokumentert denne massive historien, både fram mot 2025 og 2030.
Fragmenteringen av platået vårt begynte med at Halvor Grythe solgte kværnenga vår til herr Fossemøllen i 1875. Nå, 150 år etterpå, er alt revet fra hverandre, bygd ned og gravd i filler, hvor platået er overbefolket av mennesker som ikke er i stand til annet enn å ødelegge hverandre, samt å degradere landskapet.
Våre 150 år her har vært vanvittige, og er del av en sinnsvak historie, som det nå kun er undertegnede som forstår, men dette er det ingen som forstår, så da hjelper det lite.
Så all denne historien var ikke noen vits, da vi ikke lenger har noen mulighet til å videreføre den, som levende kulturarv.
Det ville vært mye bedre om Grythe-slekta hadde fått leve i fred her, så kunne de heller leid ut husmannsstua i Grythengen, til Mjøslandets tårefotograf, som en base for hans kunst.
Even Halvorsen Grythe forstod hvor dette bar, og forlot sin flotte slektsgard, med hjertet fullt av økosorg, i 1917.
Nå følger vi i Even Halvorsens fotspor, hvor vi overlater vår fedrearv til noen helt merkelige skapninger, som har overtatt dette landskapet, og som vi ikke aner hva gjør her?!?
Når vi har høstet alle de lavthengende fruktene og har et system som avhenger av vekst, forstår ikke jeg hvordan det kan gå bra. Men så er jeg da heller ingen økonom.
En kommentator skrev at "Verden trenger mye mer penger i dag i omløp enn for feks 10 år siden, velstanden har økt blant mange (økt real produktivitet) og de trenger penger for å utføre handler og investeringer."
Men hva hjelper det om vi øker produktiviteten når ressursene bare er fantasiforestillinger? Fantasien opprettholdes gjennom gjeld, enn så lenge.
Så det er nok kun fusjonsenergi som kan redde økonomien. Men dette blir vel på linje med å tro på engler.
Det er i menneskets natur å gå etter de lavthengende fruktene først.
For å få tilgang til fruktene høyere opp må vi benytte mere energi.
Når vi har tatt disse fruktene strekker vi oss etter de siste fristelsene ytterst på grenene.
Så er det tomt.
Intet tre vokser inn i himmelen.
Til slutt ville heller ikke fusjonsenergien berget økonomien.
Selv energi blir meningsløst hvis vi ikke har noe å benytte den til.
"Vi hadde større bål så det så😁 I tillegg hadde de ryddet skogen oppe på Gryttenholm, slik at nå var det fri sikt rett ned til ordføreren på Toten, da han visstnok bor nede ved Hoff kirke. Han er i motvinden for tiden, da han nå igjen har kastet seg inn i kampen for å få vindkraftverk på Totenåsen. Slik jeg forstår det, forsøker han nå å få til et samarbeide mellom Gjøvik Høyre og Toten Sp, for å fronte vindturbiner på Totenåsen. Nå som vi trodde seieren var endelig, og hvor det i tillegg er ordføreren som går ut, for å trekke vindindustrien hit igjen. Ja, tenk det, denne ordføreren begynner hver dag med å se opp mot vidunderlige Totenåsen Skyline, hvor han sikler etter å bekle denne synsranda med en tanngard av vindturbiner! Begrip det den som kan! Men i kveld derimot fikk han skue en flott vardeild oppe på Gryttenholm, like nedenfor Grythenholmsvarden, hvor man tidligere tente vardeilden i ufred. Og nå har ordføreren vår skapt ufred igjen. Åsen vår er på nytt i faresonen!" - PermaLiv
Denne første utgaven av fadografiet avsluttes da med det dystre budskapet om at mørkets krefter nå på nytt samler kreftene, for å ødelegge Totenåsen, åsen vår. Det er ikke til å tro, hvor man visst aldri skal få fred. Og her er det jo ikke vindkraftsmafian som kommer inn utenfra for å lokke med gull og grønne skoger, nei, vi har en Judas i vår midte.
Men over til noe hyggeligere, fordi på nytt ble jeg slått over hvor strategisk det er oppe på Grjótholmr-platået, man har total oversikt oppe på denne ryggen ned til begge sider, utover bygda og Mjøsa, samt ikke minst Torsæterskaret. Og bakenfor leder denne ryggen rett opp til Grythenholmsvarden, hvor vardeilden der oppe fra ville synes over hele bygda. Så det må ha vært en krigergård eller noe her oppe under folkevandringstiden og inn i tidlig vikingtid, hvor man beskattet handelskaravaner gjennom skaret, samt holdt utsikt etter fiender.
Videre er det heller ikke tvil om at den beste plassen å anlegge ei kværn i Øverskreien, det er her i Grythengen. Så her har det vært kværn siden folkevandringstiden, hvor det like lenge har vært dyrket bygg nedover den godt drenerte og fruktbare jorda i Holmstadjordet. Hvor de holdt til på den lille holmiren øverst i jordet.
Så her ble kværnet bygg til øl og brød, for krigergården oppe på Grjótholmr, samt til forsyningssikkerheten til bygdeborgen Borgen. Hvor man tappet sevje til mjød fra bjørkene i Stysjin, hvor da denne ble brukt ved seremonier ved bygdeborgen, som er et magisk sted, i tillegg til et trygt sted.
Så slik har det vært, og slik skal det bli. Som Bongard sier det i videoen nedenfor, å sende alt dette foret gjennom kumagene for å lage mat, nei det er bare tull. Mye bedre med skikkelig, middelaldersk øl, en fantastisk næringsdrikk, som overgår dagens styrkedrikker med god margin.
Så de oppe på Holmrstadir får komme seg opp på holmiren sin igjen, og begynne å dyrke bygg nedover Holmrstadjordi, for kværna i Grythengen. Hvor vi da lager til øl og andre godsaker for vikinghøvdingen oppe på Grjótholmr-platået. Hvor da i mine øyne Bjørn Andreas Bull-Hansen er selvskreven som vikinghøvding. I siste video fortalte han at han nå er i en prosess hvor han gir bort alle sparepengene sine fra forfatterskapet sitt, til sine barn, for så å trekke seg vekk fra samfunnet med et enkelt liv i alderdommen. Men jeg mener da at vi bør hedre ham med å tilby ham jobben som en skikkelig vikinghøvding oppe på Grjótholmr!
Ellers traff vi på et taterfølge etter Langmyrvegen på åsen i dag, i alle fall lignet de på et taterfølge, et langt hestefølge med vogner og det hele. Jentene syntes det var kjempemorsomt, hvor jeg plutselig kom på at far hadde fortalt at det kom et taterfølge hit hvert år, som lå nede på sagplassen til Olterud sag. Dette var noe av det likeste far visste som barn, han syntes det var kjempespennende med disse reisende, som slo leir nede på sagplassen.
Jeg skal spørre far mer om dette ved første anledning, hvor jeg håper å kunne rapportere fyldig fra taterfølget nede ved Olterud sag, som hadde fast leirplass her, i neste utgave av fadografiet. Så følg med!
"Fantastisk god tekst! Jeg tenker også på hva portugiserne etterlot for etterslekten, med inntektene fra krydderhandelen, som Jerónimos Monastery i Lisboa, i maulinsk stil, en gotisk stil med mauriske og portugisiske overtoner. Sammenlign dette med den arkitekturen vi etterlater for etterslekten, med inntektene fra oljen!" - PermaLiv
Det var visst Manuel I som var selveste krydderkongen, hvor han veltet seg i inntekter fra krydderhandelen. Men etter hvert klarte de å rote vekk denne lukrative handelen, da portugiserne begynte å samarbeide med hollenderne, som med tiden overtok hele greia.
Munkene ved Jeronimos kloster fikk ikke lov til å forlate klosteret, men hva gjør vel det, når man er omgitt av en slik skjønnhet😍
Denne rikt dekorerte fasaden er å finne i verdensarvbyen Riga, en av de mest betydningsfulle Art Nouveaubyene i Europa. De fleste vil oppleve den som prektig, storslått og vakker og et bud fra en tid da det dekorative ennå ble dyrket innenfor bygningskunsten.
I all sin prakt skaper den likevel dystre assosiasjoner. Ingen nålevende har sett bygninger bli oppført og dekorert på denne måten. I snart hundre år har dekor som dette vært bannlyst fra arkitekturen og ansett som “forbrytelse”, omtrent slik George Orwell skildrer det i fremtidsromanen 1984, hvor mennesker lever i et totalitært og undertrykkende samfunn der enhver avvikende tenkning blir ansett som “tankeforbrytelse”. De som lever i dette samfunnet har blitt frarøvet sin historiske hukommelse, men hovedpersonen Winston Smith har likevel noen få vage minner fra den vakre kulturen som en gang fantes før den totalitære superstaten Oceania overtok.
I vårt samfunn har de som ønsket seg noe slikt siden 1930-tallet vært forvist fra arkitekturfeltet og forfulgt både av arkitektstanden og samfunnet forøvrig.
Totalitær tenkning er å finne på mange områder og forekommer ikke bare innenfor politikk og statsmakt. En møter det på arbeidsplasser der kritikere og varslere forfølges, eller på kulturfeltet innenfor grener som kunst og arkitektur, hvor kun en retning skal dyrkes som den legitime og andre uttrykksformer nedkjempes. I våre dager har Arkitekturopprøret oppstått som en motstemme som forfekter mangfold og at bygninger også skal være til glede for mennesker, men møter den samme motstand fra de som ønsker fortsatt ensretting innenfor arkitektur og design.
Noen av oss får i all hemmelighet beundre bygningsfasader som dette fra en storhetstid som verdsatte stil og smak. Bildene viser arkitekturmote i 1904 og 2023." - Tor Kjetil Gardåsen
***
Jeg bare måtte dele denne flotte teksten av Tor Kjetil Gardåsen i Arkitekturopprøret. Dvelte særlig ved følgende:
"I all sin prakt skaper den likevel dystre assosiasjoner. Ingen nålevende har sett bygninger bli oppført og dekorert på denne måten. I snart hundre år har dekor som dette vært bannlyst fra arkitekturen og ansett som “forbrytelse”, omtrent slik George Orwell skildrer det i fremtidsromanen 1984, hvor mennesker lever i et totalitært og undertrykkende samfunn der enhver avvikende tenkning blir ansett som “tankeforbrytelse”. De som lever i dette samfunnet har blitt frarøvet sin historiske hukommelse, men hovedpersonen Winston Smith har likevel noen få vage minner fra den vakre kulturen som en gang fantes før den totalitære superstaten Oceania overtok."
Faktisk er det jeg som er denne Winston Smith, jeg har noen vage minner, samt har forsøkt å samle noen vage minner, fra den vakre kulturen som rådde her i Grythengen og grenda vår, før dette totalitære og undertrykkende samfunnet vi lever i nå, skred fram.
Og hele slekta, samt alle i Øverskreien og ellers i Mjøslandet, er nå fra seg av raseri over et slikt avvik og slike tankeforbrytelser, hvor det virker som om alle helst vil glemme vår fortid og historien om Grythengen. Så dette er veldig rart å oppleve, nå opp mot 150-års jubileet vårt.
"Worst of all, Americans teach their children to be ashamed of their ancestors. It is a spectacle of self-destruction and degeneracy, and I am counting the minutes until I get back to Mars." - Taki Theodoracopulos
Et skue av selvdestruksjon og degenerasjon, ja, slik har det blitt, her er kun selvdestruksjon og degenerasjon å skue. Gleder meg til det vokser til med tykk skog omkring Stabburstunet, slik at vi slipper å skue alt dette her lenger.
"The key to successful city living lies in the experience of being part of a communal street." - Simon Jenkins
Jeg bare lurer på, alle disse menneskene, som lever som invasive arter i kulturarven vår, hvor de forbruker 40 ganger mer ressurser enn den gjennomsnittlige afrikaner, og 400 ganger mer ressurser enn økopietisten i Holmstadengen, som burde vært deres forbilde, er de lykkelige?
Ville det ikke vært bedre om de kunne fått leve i ei skikkelig Lykliga Gatan i en herlig urban landsby nede på Skreia, så kunne de heller kommet hit til kværnenga vår, for å oppleve levende kulturarv?
Men nå bygger de bare svineri nede i Skreia også, de er like gale der, som i London. Det ser ikke ut til at de har den ringeste anelse om hva en skikkelig god gammeldags middelaldersk kjøpstad, blandet opp med moderne teknologi, har å by på!
Kanskje skaffer jeg meg Sigmas råkule 50 mm f2 og vandrer Pilegrimsleden fra Grythengen til Nidaros, for å treffe kaptein Bongard, hvor vegen da vil lede her over Håjenbrua og Evangsgutua, etter å ha gått ned om Byvegen og Overnvegen.
Men når sant skal sies, kunne man like så godt gått motsatt veg, da Husmannstroens katedral er minst like betydningsfull, som Nidarosdomen.
Uansett vil jeg virkelig ha noe å gå for, som Bongard sier det😌
Selvsagt!
Et slikt stunt måtte kalles for; "En vandring fra Husmannstroens katedral - til Norges katedral".
Da ville jeg kanskje fått satt litt lys på de ufattelige kulturøkologiske ødeleggelsene her i Grythengen også😰
"Takk igjen fordi du løfter perspektivet! Her går jeg til grunne grunnet alle de biokulturelle koblingene som er revet fra hverandre i nærmiljøet mitt, slik at det er umulig å videreføre noen kulturarv eller et kulturlandskap, samt ingenting vi kan være stolte over lenger, slik at vi kan ha et samhold og kjenne på identitet. Det er som om hele universet har kræsjet og gått til grunne her i denne eldgamle kværnenga vår. Og finnes det noen sympati eller forståelse for min bunnløse økosorg? Nei, vi blir angrepet og latterliggjort fra alle kanter!
Men dette var morsomt, og du blir bare bedre og bedre med åra, kjenner at perspektivet løftes opp fra gråsteinsjorda vår, her ved stenelven Grýta, mens jeg lytter til din visdom.
Uansett, nå løsner det for Arkitekturopprøret, jeg har jo vært arkitekturopprører siden 2008 og demokratiopprører siden 2010, så kanskje løsner det da for RID-modellen i 2025? For øvrig samme år som vi har vært her i kværnenga vår i 150 år. Tenker at jeg får ta dette jubileet, for så å trekke meg tilbake et eller annet sted, hvor jeg kan få slippe litt vekk fra all økosorgen her, samt få være i fred med fotografiet.
Digger Sigmas nye 50 mm f2.0, tenker litt på å lage et lite stunt, hvor jeg vandrer fra Toten til Trondheim etter Pilegrimsleden med denne (fryktelig kul linse), for å treffe deg, mens jeg reklamerer for RID-modellen undervegs. Men det er klart, noe stort mediahus i ryggen har jeg jo ikke.
Allikevel vil jeg ha noe å gå for på vegen, som du sier🙂" - PermaLiv
Nessundet bru med noen vintage båter reflektert i vinduene til Melkefabrikken på Kapp, nå kulturskole.
Dette er medisin, sårt tiltrengt angstdempende antidepressiva, etter å ha passert den nye Kiwi-butikken på Kapp.
"Tidligere fotograferte jeg også disse angstskrikene av noen modernistiske bygg, til skrekk og advarsel, men nå klarer jeg det rett og slett ikke lenger, nervene har blitt for tynnslitte. Så koser meg nå helst med det som er igjen av det gamle, rustikke Toten, som skulle ha vært Nordens Totscana. Som Melkefabrikken, 5 minutter nedenfor Kiwi-butikken, som man dessverre må passere, for å komme seg dit. På samme vis som man må passere Rausteinshytta, for å besøke Hjemmefrontshytta. Vedlagt er mitt siste fotografi fra Melkefabrikken, rusler litt rundt der, mens jentene øver piano." - PermaLiv
Nordens Totscana har blitt et sone-inndelt, auto-avhengig landskap, med verdens tristeste bygdebyer, og kværnenga Grythengen ved stenelven Grýta stein daud.
Heldigvis har jeg fadografiet til medisin, ellers ville jeg vel vært stein daud med. Hvordan folk ellers overlever, vet jeg ikke, men de er vel levende døde, uten å vite det.
Uansett, når det ble fransk på skolen, satser jeg på at jentene finner seg hver sin franskmann med tiden, så slår vi oss ned i en fransk middelalder-landsby.
Heldigvis klarte franskmennene å bestemme seg for å tilbakeføre Notre Dame med sitt originale spir, ellers ville jeg vært i tvil.
Dessuten er vi jo en av svært få norske familier, med ei slektstavle direkte tilbake til Karl den Store.
Uansett, vi kommer tilbake, når dere får satt skikkelig i stand igjen kværnenga vår. Samt laget til en herlig urban, bilfri landsby, nede ved Kværnumsstrykene.
Som sagt, jentene lærer piano nå. Så ville det ikke vært morsommere å få husorglet til Nils Lindstad ut av kaldtlageret på Øverby, for å installere det i Husmannstroens katedral, slik at jentene kan spille på det samme orgelet som oldemora deres i sin tid lærte å spille på, med Toner på Stabburstunet, med ferske vafler med nyrørt jordbærrøre fra jordbæråkeren til den samme oldemora deres?
Var dere riktig lure, ordnet dere med dette, før de slår seg ned med hver sin franskmann. For når sant skal sies, er det vel ikke sikkert at franskmennene vil gi slipp på dem igjen, hvis de først får etablert seg der nede.
Og da er universets viktigste kulturarv tapt for alltid!
Bestill fadografiet av Engebret cafe i Kvadraturen i Oslo her.
"Det eneste jeg liker ved operaen er at den ligger lavt i terrenget, samt at man kan sette seg ned på den og nyte utsynet mot Oslofjorden. Mer glad i opera ble jeg i alle fall ikke. Verre er det med Edvard Munch, som nå er fanget inne i denne ruvende knekken. Så det beste man kan gjøre etter å ha blitt terrorisert av Oslos nye pengeglis mot fjorden, ved ankomst fra danskefergen, er å skynde seg til gamle Engebret cafe, for å roe nervene med en kaffekopp i klassiske omgivelser." - PermaLiv
Det var noen artikler i dag, som jeg raskt vil dele, først en om glassets historie, hvor jeg ser at det grønne glasset, som var vanlig i jordhyttene etter stenelven Grýta, var såkalt taffelglass.
Dette grønne taffelglasset hadde man over inngangspartiet i front av disse jordhyttene, som var vanlige blant husmannsfolk på Toten på 1800-tallet, og som var bygget inn i skråninger og hauger. Inngangspartiet bestod av en lang gang i tre, før man kom inn i selve varmen i jordhytta. Der hadde man vel forskjellig ting og tang. Om jordhyttene hadde åre eller grue, vet jeg ikke? Uansett har de vel her omkring vært pusset innvendig av blåleire fra forekomstene ved Nygardsæterbrua, slik at de hadde et godt inneklima.
Personlig mener jeg at det må ha ligget ei slik jordhytte mellom Grythenghågån og potetåkeren til Per Post, der garasjen nå står, med taffelglass nedover mot elva og kveldssola. Her fikk man nok et vidunderlig grønt kveldslys innover i jordhytta.
Dessverre har Kartverket kuttet vekk Grytheng-hågån fra Grythengen, vestre del av Grythågån, som om dette var en blindtarm uten betydning. Men slik er det naturligvis ikke, fordi her skulle dølagampene Rauen II, Rauen III, Rauen IV etc., ha beitet, i likhet med Rauen I, som ble syk og døde under tømmerkjøring ved Bjørnåsstua sør på Totenåsen, vinteren 1940/41.
I tillegg skulle naturligvis denne jordhytta vært bygget opp igjen, slik at vi kunne vise pilegrimsvandrere etter Dahlsleden rundt Totenåsen, hvordan husmannsfolket levde her, før de ble velsignet av den nyromantiske seinpietismen.
Samt at dette selvsagt skulle vært kårboligen i Grythengen, en fin plass for å trekke seg tilbake i alderdommen.
"I oktober 2021 slo Høyesterett fast at tillatelsen til utbygging av vindkraft i reinbeiteområder på Fosen er ugyldig. Den strider mot urfolks rett til fri kulturutøvelse." Kjersti Busterud
Selv regner vi oss som urfolk i Grythengen, hvor vi har mistet vår rett til fri kulturutøvelse, grunnet at vi har blitt kvalt av de ekstremsubeksurbane ideologier, med utgangspunkt i Le Corbusier og General Motors visjoner og interesser.
Faktisk mener vi at situasjonen nå er så alvorlig, at vi må vende tilbake til urtilstanden i Øverskreien, med Grjótholmr-triangelet, bestående av krigergården Grjótholmr oppe på Grjótholmr-platået, kværnenga Grjótr her ved stenelven Grýta, samt Holmrstadir oppe på den lille holmiren øverst i Holmstadjordet.
Ja, er det ikke rart, mens Vestens elite har oppfunnet permakrisen, har undertegnede og kaptein Bongard oppfunnet permalivet, med lommedemokratiet. Vi har faktisk alt klart på en prikk, slik at dette kan innføres over natta, i morgen den dag.
Lommedemokratiet innebærer at man permanent knuser Staten og Standssamfunnet, Satans to armer, hvor Satan bindes og tusenårsriket bryter fram over jorden, slik dette er profetert i Johannes åpenbaring, og slik den norske pietismen ivret for.
Uansett, uten kværnenga Grythengen som levende kulturarv her ved stenelven Grýta, kan disse tusen årene bli nokså kjedelige, hvor man risikerer at folk slipper løs igjen Djevelen kanskje allerede etter 200-300 år.
"I've an extremely high IQ, my color IQ is among the top 1%, still I'm excluded totally from society." - PermaLiv
Dette er da komplett nonsens, fordi her i Grythengen har vi faktisk en intellektuell kapasitet langt høyere enn hele den norske stats sammenlagte intellektuelle kapasitet, da medregnet jentene, Trampe og hanekyllingen, men unntatt hønene, da de bare er noen kaklehøner.
Allikevel er vi 110% samfunnsforlatte, helt uten status eller posisjon i samfunnet, og uten noe vi skulle ha sagt.
Man kan også lure på hvordan vi kan ha et slikt kørka og dønn kjedelig samfunn, hvis de som sitter på toppen, skal være så smarte?
De er ikke engang i stand til å lytte til humanøkolog Terje Bongard!
Furuputten ligger i lodd nr. 3 på Totenåsen, og hit fikk jeg frikort. Imidlertid søkte jeg om frikort til alle åsveger, hvilket ble avslått. Dette var synd, da PermaLivs foto-prosjekt "Åsputter", passer som hånd i hanske med almenningens prosjekt med å navnsette alle åsputtene på Totenåsen for Kartverket.
Men jeg får prøve å intensivere nedfotograferingen av åsputtene våre, slik at kanskje når almenningen får se hvor bra dette blir, at de vil revurdere sin beslutning, for å gi PermaLiv frikort for alle åsveger.
Furuputten har i alle fall blitt navnsatt, men det viser seg at for å få opp navnet på disse småputtene, må man zoome helt inn på kartene til Kartverket, først da popper navnet fram.
Så får vi da håpe at det framover vil poppe opp mange nye navn på åsputtene våre, hos Kartverket.
Dette var morsomt, det viser seg at en Haakon Aarsby hos Toten Almenning driver og navnsetter åsputtene våre for Kartverket (de som fjernet Grytheng-hågån og gardskoronaen etter Stabbursjordet fra Grythengen), da de fleste av dem mangler navn. Og dette var visst i siste liten, da mange av disse navnene er i ferd med å gå i glemmeboka.
Men det som var morsomt, er det at "Åsputter" er et av PermaLivs mange foto-prosjekter, og dette gav meg et insentiv til å fokusere mer på nettopp dette prosjektet. Faktisk søkte jeg almenningen i vinter om å få frikort for alle åsvegene, men dette kunne de visst ikke gi meg, selv om det burde de da gjort, slik at jeg kunne fotografere alle åsputtene de nå navnsetter, med foto-boka og utstillingen "Åsputter på Totenåsen", som ferdig resultat.
Fordi her renner pengene ut, i går måtte jeg bestille to nye presenninger til mørkevernet mitt, fra AJ Produkter, da de jeg bestilte i fjor fra Dancover, ble for høye. De hadde ikke flammehemmende presenninger, men det får gå, da det ellers samler seg vann i bunnen, hvis man må brette presenninga opp igjen.
For ei linse, sier jeg, her kommer virkelig Nikons Z-fatning til sin fulle rett. Dette kunne vært noe å fotografere sivene ved Furuputten med!
Ellers ser jeg at Mærraputten, som jeg har ni fotofrafier fra hos Adobe, faktisk er navnsatt feil, slik at dette er ikke Mærraputten! Jeg syntes da også at det var litt underlig at dette nokså store vannet var kalt en putt, så jeg får etter hvert gå inn hos Kartverket, for å se hva dette tjernet egentlig heter, og hvor Mærraputten egentlig ligger.
Så får jeg med tiden forsøke å fotografere den ekte Mærraputten, til foto-prosjektet "Åsputter".
Se PermaLivs fotografier av falske Mærraputten her.
"Wow! The first chock. The next big chock will be when Nikon delivers a medium format camera for the Z-mount." - PermaLiv
Litt selvforsynte er vi da her i Grythengen også, med epler fra Verkstedvollen og egg i alle størrelser fra hønsegarden.
Allikevel, er det noe rart at Vincent van Gogh skjøt seg selv i hjertet, etter å ha mottatt en profetisk visjon om Grythengen.
Fordi både van Gogh og Grythengen var "Peak Universe" under den gylne tiden, med van Gogh som universets største kunstner i tid og rom, og Grythengen som den ultimate sivilisasjon, hvor vi her høstet fruktene av de norske pietistenes seire, gjennom den nyromantiske seinpietismen.
Den gylne tiden ble innledet med at Ovren Mikkelson reiste til USA i 1871, etter å ha designet kværnenga Grythengen, og ble avsluttet med 1. verdenskrig i 1914.
Jeg vil anta at omkring 5% av totningene er i slekt med Ovren Mikkelson, så det er veldig rart at så mange er så likegyldige til at Fossemøllen II nå ligger stein død ved stenelven Grýta.
Vincent van Gogh var bøndenes kunstner. Even Helmer Hermansen Holmstad, født som husmannssønn i Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen i 1874, var inkarnasjonen av bøndenes seier, etter en flere hundre års frihetskamp.
Og nå er alle røtter, eller biokulturelle koblinger, her revet fra hverandre,
Derfor fullførte ikke Vincent van Gogh sitt siste verk "Tree Roots".
Hvor vi nå er vi tilbake til noe langt, langt verre enn det lutherske standssamfunnet, som de norske pietistene nedkjempet. Hvor våre barn har måttet bytte ut Jesus i sine hjerter med Vårt Falske Selv, fordi den magiske brønnen nedenfor kjørbrua er borte.
"The Power-Profit-Control-club. They actually don't just want to take away our freedom, they want to kill us, we should not be naive. The Danish king didn't want to kill us, he just wanted to take away our freedom of speech, of gathering and of movement, all of which the Norwegian Pietists gave us. Still he wanted us to be saved. Our rulers today don't want us to be saved, they just want us dead." - PermaLiv
"Ha, that comment was deleted quickly, and I know it wasn't you Bjørn, so they follow you closely, as you're quite influential. I post it on my blog, I'm not influential, so I guess they'll let me keep my blog for a few more years. But you'll soon be gone, you're right about that." - PermaLiv
"They will be killed, no doubt about that. But they will not realize it, they will be killed singing and dancing with a smile on their face. They're complete zombies." - PermaLiv
Til slutt fikk kommentaren min ovenfor stå, men det at den var av og på så mange ganger, viser hvor nøye de følger videoene til Bjørn. Så det er klart at Bjørn snart blir "silenced".
PermaLiv får nok lov til å stå noen år til, da vi har altfor liten innflytelse. Uansett er det viktig at vi får vår historie ned fra nettet og over på papir, før også PermaLiv går i svart, sammen med alle andre som ikke er 100% politisk korrekte.
Dessverre har alle herr Fossemøllens barn blitt komplette zombier, de har mistet enhver bevissthet og refleksjonsevne, slik at dette er nok noe jeg må slite med alene.
"This exact process is being carried out on western societies now. It involves complete deconstruction and reconfiguring of every aspect of society, including the people. From those shattered remains, a utopian technogulag can be shaped, where individuals exist only as a part of a perennial garden managed by SPECTRE gardeners – or as a part of a literal machine.
This is the task our political elite has been assigned. It is essentially demolition work. It is brutal and bloody – and it requires a certain type of people." - Gaius Baltar
Dette er fotografi nr. 4500 hos Adobe, så det er verdt en liten feiring, selv om det er nr. 5000, som vil medføre en stor fest her i stua. Så får vi se når det blir, da det går seint både med meg og Adobe for tiden, jeg må jo bare plante trær og bygge mørkevern, mens hos Adobe har de begynt med AI-generert innhold, hvilket nok har overflommet dem. Selv synes jeg de burde holdt seg til ekte fotografi!
Bildet er av en geitrams, som faktisk er utledet av norrønt og betyr geiteragg, hvilket vi vel kan forstå, ut fra fotografiet.
Dette var da virkelig et knallbra innlegg av økofilosof Nils Faarlund, som viser hva som skal til for å bli lagt merke til i dagens massesamfunn, hvor Faarlund på glimrende vis avslører show-offets hulhet. Avsluttende setning er drepende:
"Tenjin Sherpa besteg verdens 14 8000-metere på 92 dager med PR-kåte Kristin Harila som haleheng."
