Skip to main content

Design for Social Innovation: An Interview With Ezio Manzini (Part 1 & 2)

 Ezio Manzini
Wow! Much good stuff is comming from Italy these days! Like the Slow Food Movement, ISB, Gruppo Salingaros, and just now I became aware of DESIS Network, founded by Ezio Manzini.
Ezio Manzini is an Italian design strategist, one of the world’s leading experts on sustainable design, author of numerous design books, professor of Industrial Design at Milan Polytechnic, and founder of the DESIS (Design for Social Innovation towards Sustainability) network of university-based design labs. His work over the past 30 years in sustainability and social innovation has coalesced around four watchwords: small, local, open and connected. On a recent Friday morning we spoke via skype and I was immediately impressed with his easy manner, warmth and balanced optimism. - Shareable
Read the interview: Part I (Design for Social Innovation: An Interview With Ezio Manzini) & Part II (Ezio Manzini on the Economics of Design for Social Innovation).
Beyond that, of course there are also some thinkers who have been very important to me. I like to quote Amartya Sen. He's a Nobel Prize winning economist who introduced me to the notion of “capabilities”. His main work deals with social equity. His approach focuses on positive freedom, a person’s actual ability to be who they want to be and do what they want to do. It’s the idea of empowering the capabilities of people. In my view this is a very strong idea for design. In some way, when you design, you search for problems to be solved. If you take the capability approach, you search for capabilities to support. This is a paradigmatic change in the way that we think. This is connected to social innovation. You don’t ask what you can do to make people behave differently. You ask what you can do to recognize people’s capabilities and help people use those to solve the problems they face. - Ezio Manzini
Ezio Manzini on Vimeo:


Ezio Manzini-Keynote: Design for Social Innovation and Sustainability from Interaction Design Association on Vimeo.

His websites:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.