Skip to main content

The World According to Monsanto - FULL LENGTH

I’ve been travelling around the world for over 20 years, and I hear things all the time about this American multinational — mostly bad things, to tell the truth. I wanted to find out for myself, and spent months surfing the Net. I learned that Monsanto is one of the most controversial corporations of modern times, because it has systematically hidden the extreme toxicity of its products. What about today? Is it telling us the truth about its GMOs? Can we believe it when it says that biotechnology is the solution to hunger and environmental contamination? To answer these questions, which concern us all, I set out on a mission across three continents, comparing what Monsanto says with the real world. I met dozens of eyewitnesses I hadn’t identified in advance on the Web. And I’m convinced this is no time to let Monsanto take possession of crop seeds and, by extension, the the world’s food supply. - Marie-Monique Robin

Dr. Huber Explains Science Behind New Organism and Threat from Monsanto's Roundup, GMOs to Disease and Infertility from Food Democracy Now! on Vimeo.

Dr. Don Huber was Professor Emeritus of plant pathology at Purdue University for 35 years, and has been studying plant diseases worldwide for 50. He has found links between Roundup Ready crops (corn and soybeans) and widespread crop failures and disease, livestock infertility and spontaneous abortion rates as high as 45%.

Read more here.

The video above — Farmer to Farmer: The Truth About GM Crops — narrated by UK farmer Michael Hart, tells us that U.S. GMO farmers are not necessarily GMO farmers out of choice any more. The seeds cost too much, the chemicals cost too much, and they now need to use a lot more chemicals than they had to before — yet the pesticide treadmill has mutated into the GMO treadmill, leaving farmers grappling with spiraling costs and super weeds whilst essentially making them captive customers; prisoners on their own land. - Craig Mackintosh
Related:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?