Skip to main content

Kristiansand pinsemenighets nye menighetshus, neppe en gave til Gud

For en tid tilbake var jeg innom mine foreldre og tok som vanlig en titt på Vårt Land. Her kunne jeg lese at pinsemenigheten i Kristiansand skal få bygge nytt gudshus, men at dette har blitt redusert fra tolv til seks etasjer. Dette var en god nyhet, men det ville selvsagt vært en enda bedre nyhet hvis planene var blitt redusert til ingen etasjer.

Illustrasjon av det nye menighetsbygget til Kristiansand pinsemenighet. En ting er sikkert, man lovpriser ikke Herren med et slikt nihilistisk monster. Selvsagt, Le Corbusier ville vært meget tilfreds! Kilde: Kristin Jarmund Arkitekter AS

Meningen var å bygge et signalbygg, det blir kanskje ikke det signalbygget man ønsket seg, men det store spørsmålet er alikevel hva man ønsker å signalisere med bygget?

I en video vi lastet opp til Permasolutions nylig, ble det lagt igjen en megetsigende kommentar:
In the future Christopher Alexander will be remembered in the same breath as Galileo and Descartes. He has provided scientific proof that all physical matter is holy and demonstrated an empirical connection between the built environment and the human soul.
Mer om Alexanders funn kan lastes ned her: Empirical Findings from The Nature of Order

I slutten av forelesningen, under spørsmålsseksjonen, kommer Alexander med sitt berømte utsagn om at alt vi lager må være som en gave til Gud. Det mest slående med Kristiandsand pinsemenighets nye gudshus er fraværet av Gud, det finnes intet hellig ved dette bygget, det er tvert imot rein gudsbespottelse, og har sitt opphav i Europas mørkeste og mest nihilistiske ideologier (se også).

Den eneste grunnen til at pinsemenigheten i Kristiansand har kastet seg på dette prosjektet, er at de har et ønske om å framstå som kule!
Coolness started with jazz musicians, and still has something of the spirit of the night, of escape from everyday reality, of unconditioned freedom, of improvisation without a goal. It’s the liberal equivalent of the divine grace that bloweth where it listeth and none can define.

It has something in common with sanctity. The cool are in the world but not of it. They possess a certain disengagement, so that they are independent of their surroundings and not easily flustered or excited. They’re not conventional, and recognize immediately whatever they’re presented with. That gives them a sort of perfect pitch in matters of perception, expression, and practical decision.

Of course, coolness is also very different from sanctity. Sanctity is about eternity, coolness about today. It has religious aspirations, but its hedonism and individualism means it goes nowhere. The lives of the saints have enduring interest because they point to something beyond themselves, the lives of the hipsters don’t. James Kalb
Det er tragisk at Guds folk på jorden har henfalt til slik hedonisme, billedlig uttrykt gjennom en gudsforlatt arkitektur. Ønsker ikke Kristiansand pinsemenighet å være jordens salt?
The built environment, with its geometrical symbolism, talks about the culture that has created it, and expresses the intimate values of a culture. So, if in the past the built environment was interconnected with their physical and spiritual surroundings, the contemporary has expressed the excessive power of a mechanical culture determining the loss of human identity in favor of “artificial identity”. This artificial structure has transferred its cultural reductionism also to urbanism and architecture and caused laceration of society and deformation of ethical and esthetical values. This new design represents and symbolizes new values like hedonism and a devoid sense of nothing, and is the sculptural expression of our society. Biourbanism
Jeg vil på det sterkeste anbefale Kristiansand pinsemenighet og deres lederskap om å se forelesningen med Christopher Alexander:


Pris Gud, ikke kun med tungen, men også gjennom skaperverket!
This is a world view in which acceptance of the whole and efforts to heal the whole, in the built world, can be seen as the most profound and most important forms of prayer. They are consistent with modern science and yet call into question some of science’s most deeply rooted assumptions. - Christopher Alexander
Relatert lesning:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.