Skip to main content

Matindustrien i ferd med å oppfylle sitt mål!

Min kommentar på Forskning.no:

Skrevet av Øyvind, 2012-06-06 08:02:27
The specialization of production induces specialization of consumption. Patrons of the entertainment industry, for example, entertain themselves less and less and have become more and more passively dependent on commercial suppliers. This is certainly true also of patrons of the food industry, who have tended more and more to be mere consumers — passive, uncritical, and dependent. Indeed, this sort of consumption may be said to be one of the chief goals of industrial production. The food industrialists have by now persuaded millions of consumers to prefer food that is already prepared. They will grow, deliver, and cook your food for you and (just like your mother) beg you to eat it. That they do not yet offer to insert it, prechewed, into our mouth is only because they have found no profitable way to do so. We may rest assured that they would be glad to find such a way. The ideal industrial food consumer would be strapped to a table with a tube running from the food factory directly into his or her stomach. - Wendell Berry
http://www.ecoliteracy.org/essays/pleasures-eating

I dag har menneskelivet ingen annen verdi enn som en konsumentmaskin for industrien, for slik å oppfylle vår tids hellige gral, evig vekst! Alle bånd til naturen og til hverandre er kuttet, hva vi er blitt er "happiness machines" for korporasjonene:

http://permaculture.org.au/2010/05/20/the-century-of-self/

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.