Skip to main content

Norge trenger et nytt lovverk

Forfatterne Burns Weston og David Bollier sitt bidrag for å skape et nytt lovverk med utgangspunkt i "the commons"

Norges lover er utformet for utplyndringen av naturen gjennom det siamesiske trollet stats/markeds-duopolet og den private eiendomsretten, og har som formål å undertrykke "the commons". Dette er også hovedformålet med den Europeiske Union, som vi er underlagt gjennom EØS.
Once you learn to identify the commons and understand its dynamics, it becomes quite clear that the privatization and commodification of the commons is one of the great unacknowledged scandals of our time. Its pernicious effects are everywhere. - David Bollier
Burns Weston og David Bollier har gjennom boka "Green Governance" gitt oss et fundament for å skape et nytt norsk lovverk, med formål å bevare naturgrunnlaget og å styrke "the commons" mellom mennesker.

Michel Bauwens ser for seg en likefordeling mellom "the commons", markedet og staten. Personlig ser jeg heller for meg en modell som ligner vannmolekylet, hvor "the commons" utgjør oksygenatomet og dagens stats/markeds-duopol er splittet til to små vedheng lik hydrogenatomene, der disse helt er underordnet "the commons".

Med innføringen av IGD (Inn-gruppe-Demokratiet) vil staten og markedet opphøre, i alle fall i nåværende form, og bli oppslukt av "the commons".

Nettsida til "Commons Law Project" ligger her:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?