Skip to main content

Akkumulasjonen må stanses

Øyvind Holmstad
8. oktober 2014 klokka 08:11
Men dette er jo bare slik det må være så lenge vi holder fast på kapitalismen. For korporasjonene er det kun en ting som gjelder, akkumulere eller dø. De akkumulerer stadig mer av våre fellesverdier, som her mediene, men også det menneskelige genomet, grunnvannsressurser, radiobølger, sanger som Happy Birthday, ideer, frø, jordbruksland, fossefall, etc. Hvis de kunne ville de til slutt akkumulere hele universet.

Så kanskje bør vi til syvende og sist ikke skylde på korporasjonene, de gjør bare jobben sin, men på oss selv, som ikke gjør opprør mot kapitalismen?

Douglas Rushkoff har skrevet ei bra bok: "Life Inc: How Corporatism Conquered the World, and How We Can Take It Back".

Hele våre liv er i ferd med å bli «inkorporerte», noe de fleste ser ut til å synes at er helt greit. Med unntak av moder jord!
Svar

Pål Steigan
8. oktober 2014 klokka 09:26
De er få, vi er mange. Klart vi kan ta dem. Men for at antall skal bety noe krever det bevissthet og organisasjon. Foreløpig jobber jeg med å skape bevissthet.
De er få, vi er mange. Klart vi kan ta dem. - Pål Steigan

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?