PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com

- Wikimedia .

Det er verken statssosialisme eller kapitalisme, eller en blanding av disse, som kan gi oss stabile, bærekraftige samfunn. Svaret ligger i allmenningene, med RID-modellen som det nye universalverktøyet for å ta kontroll på oss selv. Fra artikkelen " 2017: Året da Civita skulle kuppe revolusjonshistorien " av Pål Steigan: “Byvsjije ljudi er et gammelt russisk uttrykk som betegner personer som har falt fra en (relativt) privilegert posisjon.” Ja, men da vet jeg hva jeg er, en “byvsjije ljudi”, etter det store bedriftskuppet på Toten 2017, hundre år etter bolsjevikenes “kupp”. Heldigvis er det slik at individet blomstrer best i inngruppa, eller for å si det slik, uten kollektivisme, ingen individualisme! “Jeg bruker metaforer fra biologiske systemer når jeg prøver å beskrive den modellen Bongard og jeg snakker om, slik nodene i hjernen er knyttet sammen av synapser kan kollektivene, inngruppene stå i forhold til hverandre og bygge relasjoner som styrker dem gjensidi...

In principle, just because a person is talking doesn’t necessarily mean they are contributing, or that they are the only one contributing. Most of the time in a group decision setting, listening is the best contribution we can make. It is through listening, not talking, that we develop understanding, compassion, and creative solutions. Practical Tip: Bite your tongue, hold your horses, cool your jets. To listen, don’t talk. Don’t be distracted by planning your talk. If I let you talk first while I listen, it gives me some practical advantages: 1. To hear where you are coming from helps me choose my words. You have likely provided me some new information that I can incorporate. 2. Once you’ve got your words out you are more likely to be open to hearing mine. 3. Not talking first gives me time to listen within, listen to my own thoughts and feelings. I help the group’s decision process when I consider my inner thoughts, how I really feel about something, so that when my words are spoke...

Skal bedehuskulturen omsider få sin rettmessige plass i vårt historiske minne? I alle fall har Erlend Berge fått solid støtte for å reise land og strand rundt for å dokumentere restene etter denne unike kulturen, som folk flest ser ut til å se på som en slags kitsch-kultur, ala elg i solnedgang, som de helst vil glemme. Men nå blir det bok, og prosjektet har fått bred omtale hos NRK. Ikke verst! - I bedehusland I 1974 ble det talt 2.621 bedehus i Norge. Lekmannsbevegelsen på 1700-tallet førte til vekkelser. Mange begynte å tro, og det ble for lite å samles hjemme hos folk. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet begynte arbeidet med å bygge bedehus. De lignet på bolighus, men med spesielle vinduer, nesten som i kirker, og med navn som Bethel, Zion og Bethania. Lekfolk eller predikanter, var ikke ordinerte prester. Men på bedehuset kunne de framføre sitt kristne budskap. Ingen stram regi som i kirken, og gjerne med et kjøkken, slik at forsamlingen kunne arranger...

Næringsfaglig vurdering ble ikke helt relevant ifht. innholdet av PermaLiv AS. Dette er langt mer enn å utvikle en hobby, foto. De siste år har jeg hatt med kameraet i lastebilen for å dokumentere steder og kirker for Wikimedia Commons, disse illustrerer nå hundrevis av Wikipedia-artikler over hele verden, på en rekke språk. Imidlertid må jeg nå lære meg Photoshop, som er helt essensielt for alt videre arbeid. Var på kurs i Abelvær i november, det var like før jeg reiste på kurset jeg fikk krav om mer dokumentasjon, og alt dette lovet saksbehandler å ta hånd om mens jeg var borte. Dette ble ikke gjort. Jeg, min gamle Sprinter og mitt Canon 550d var et uslåelig team, og vi gjorde en svært viktig jobb i å dokumentere Norge for verdensleksikonet Wikipedia. Våre fotografier illustrerer nå hundrevis, hvis ikke tusenvis av artikler hos Wikipedia på en lang rekke språk. Imidlertid ble ikke vår innsats verdsatt av mine medaksjonærer i mitt gamle firma, som først vraket Sprinteren,...

"IT TAKES A PLACE TO CREATE A COMMUNITY AND A COMMUNITY TO CREATE A PLACE." - PPS Hvorfor har Norge så mange dårlige plasser? Og så få gode plasser? Fordi vi ikke lenger har noe fellesskap! Fordi vi har overlatt plasslagingen til teknokrater og profesjonelle! Men det er kun beboerne som kan skape ekstraordinære plasser, fordi de elsker sitt sted. Her har vi en negativ spiral, da stygge plasser avler stygge mennesker, som avskyr enhver plassmaker av hjertet. Disse menneskene har blitt like forkvaklet som plassene sine, og steiner de som ønsker å omdanne alle disse stygge andungeplassene til skinnende svaner. Fordi da vil de bli avslørt i all sin gru! La oss gripe plassens muligheter i fellesskap. Bli en plassmaker du også. Ikke stein plassmakerne.

Jeg ønsker å bo i et tunfellesskap omgitt av rauset, omsorg og tillit, hvor det delte rom står i sentrum. Hvor man ser seg selv som oss og ikke meg. Hvor det er vår livskvalitet som gjelder, ikke din og min. Hvor vi alle er plassmakere og hele tiden skaper en ekstraordinær plass i fellesskap. For i et tunfellesskap har man et tunhjerte. Hvis ikke har man intet der å gjøre! Et tunhjerte banker for tunfellesskapet og gråter for de som har falt ned i et lommehull. Illustrasjon: Nevit Dilmen Episode 47 - CNU25.Seattle: Pocket Neighborhoods Tour from Active Towns Initiative on Vimeo .

Kommentar her . Legg forresten merke til at i intervjuet med Douglas Rushkoff viser han at byvalutaene som utviklet seg i seinmiddelalderen alle var en form for demurrage , og knyttet opp mot lokal naturkapital, ikke luftige løfter for framtida. Hvis da naturkapitalen er eid som allmenninger, vil man effektivt hindre utviklingen av klasser. Så vidt jeg forstår er det noe slikt Michel Bauwens ser for seg med sin «commons transition», der naturkapitalen er allmenninger som allmenningheten distribuerer/organiserer, og som danner grunnlaget for økonomien etter felles kjøreregler. Slik jeg forstår det var det mange økonomier som fungerte nettopp slik i seinmiddelalderen, og som man enkelte steder i Europa fremdeles ser spor av, og som nå kanskje er i ferd med å utvikle seg på nytt i Hellas. Se Commons Transition: http://commonstransition.org/ Ser vi nå en deflasjonær kollaps tror jeg det på utgangen av denne vil være vanskelig å etablere lommedemokratiet i etterkant, når vi i...

Kommentar av Tarjei V. i diskusjonstråd . Ifølge Wiki er Lorentzen ikke lenger leder for Norsk faglitterær forfatterforening, takk og lov. Ellers er Norge på mange måter et intellektuelt u-land. Her holder vi oss med myter og forestillinger som passer den norske godheten, og enigheten. (Godheten kan diskuteres, og enigheten er ofte mer å ligne med en kataton virkelighetsfornektelse).  Tenk bare: Ingen av Steven Pinkers bøker foreligger på norsk. Det samme gjelder Dennett, Hamilton, E.O.Wilson, Harris (både Sam og Judith!), Saad, Wright, Ridley – listen kan lett forlenges, og felles for dem alle er at de er sentrale i anglosfærens diskusjoner, ikke bare om menneskets natur, men om samfunnsspørsmål generelt, all den stund vår biologi underbygger alt vi er, og alt vi gjør. I norsk debatt er de fraværende, eller vaker i en randsone få får med seg. Særlig trist er jo dette med tanke på den eksplosive utvikling som for tiden finner sted innenfor genetikken, både mht eugenisk manip...

Fra min tid som amatørfotograf. Min aller lykkeligste tid var som sjåfør i en gammel Sprinter, sammen med min eos 550d, et flott amatørkamera. Som asket elsket jeg hver en lapp på kapellet . Ulykken begynte da en sløser kjøpte ny lastebil bak min rygg, da sløsere ikke tåler å se bøtelapper og rustflekker. Imidlertid holder ikke sløsere ut med asketer heller, og etter en skitur i Øverbymarka forrige vinter ble jeg ikke bare kastet ut av min gamle lastebil, men også ut av fabrikken hvor jeg hadde arbeidet i 38 år, i ekte fyrstestil . Godt hjulpet av en Nordens bank, som overøste fyrsten med gjeldsotika med pant i mine eierandeler, uten at jeg ble informert. Fyrster og bankfolk ser ut til å trives godt sammen. Det er selvsagt trist at jeg, min gamle Sprinter og 550d ikke fikk lov til å fortsette å dokumentere moderlandet, en mengde kirker og steder illustrerer nå wikipedia-artikler over hele verden fra vår ferd sammen. Vi var et flott team! I siste liten fikk jeg imidler...

A very inspiring video on the end of the year! Relatert Derfor blir det dyrket frukt og grønnsaker rett over Operatunnelen i Oslo

Tiden da min oldefar levde var allmenningenes blomstringstid over Totenåsen. Han var en husmannssønn, husmannsvesenet var en slaveordning vokst fram av den industrielle revolusjon, uten beskyttelse av tradisjonene. Disse husmennene var nå frigitte og stolte småbrukere med allmenningsrett, en del av de mange allmenninger som velsignet hans tid. - Kulminasjonen av kristenhetens historie, den lutherske reformasjonen, den norske bedehuskulturen og bondekulturen Hans religion, med husmannssønnen M.J. Dahl som deres apostel, var en allmenningsreligion uten verdslige autoriteter, selvorganisert av småkårsfolket rundt og på åsen. En sann delingskultur! Min venn Petros fra Freelab i Polen minnes sine samtaler med den tidligere presten i Hurdal, som fortalte ham om lekmannskristendommens stilling i Norge, som en av hans fineste og største aha-opplevelser fra sine reiser omkring i landet . - In Search of the Commons En annen allmenning fra min oldefars tid var grendas badehus ved ...

Av Peter Olsson, Ekonomistuderande, Handelshögskolan . Se:  www.arkitekturupproret.se . ”Min klient har inte bråttom”, ska den legendariske arkitekten Antonio Gaudí ha sagt angående att hans kanske mest kända byggnad, Sagrada Familia, skulle ta närmare 150 år att genomföra. Men vad menade han egentligen? Och vad skiljer dåtidens arkitekter från nutidens? Sagrada Familia i Barcelona, av Antonio Gaudí. Bygget påbörjades 1882 och beräknas stå klart 2026. Många menar dock att det är en alltför optimistisk beräkning och att det kommer ta längre tid än så. Det kan låta främmande för många idag, men klienten som han talade var varken någon byggherre, politiker eller kund i traditionell mening. Enligt Gaudí utformades arkitekturen nämligen för, och var en hyllning till, Gud. Genom att inspireras av naturen, Guds verk, med dess mjuka kurvor och böjliga former, så gjorde man den ”rätta” arkitekturen enligt Gaudí. Synsättet var dock, trots att han själv var religiös, i grunden inte...

Trond Andresen: Dag Hessen er ute med ny bok: "Vi. Samarbeid fra celle til samfunn". Har noen lest den?  Jeg har bare lest anmeldelse i Klassekampen og portrettinntervju med Hessen i Aftenposten. Mitt inntrykk er at han ønsketenker. Jeg forstår ham slik: "Hvis vi bare snakker nok om at mennesket -- begrunnet i en vitenskapelig, evolusjonsbiologisk forståelse -- primært er altruistisk, empatisk og samarbeidende, så vil vi i større grad bli slik, og dette er bra for samfunnet." Jeg benekter sjølsagt ikke at dette (heldigvis) er en vesentlig del av vår evolusjonært utvikla mentale bagasje. Men sammenlign dette med en nesten motsatt oppskrift (min), som også er evolusjonært begrunna: Vi må lære om, innse og snakke om våre problematiske mentale trekk, og la det være tillatt - noe som i dag er uhørt - å snakke åpent til hverandre om når man mener å kunne se slike trekk i virksomhet. Dette er helt nødvendig for å skape et bedre samfunn. Meg: Hva Hessen kan ha ...

Her fant jeg igjen en kommentar fra 2014 på bloggen min , dessverre har jeg ikke notert ned hvem som skrev det: “Føydalisme er ikke noe godt begrep, siden det var uløselig knyttet til nettopp adelskapet. Jeg bruker metaforer fra biologiske systemer når jeg prøver å beskrive den modellen Bongard og jeg snakker om, slik nodene i hjernen er knyttet sammen av synapser kan kollektivene, inngruppene stå i forhold til hverandre og bygge relasjoner som styrker dem gjensidig og som går på kryss og tvers. Fordelene ved dette er mange, blant annet at folk kan få utløp for egne ambisjoner nettopp gjennom å styrke utvekslinga i nettverket.” - Et føydalsamfunn uten føydalherren Takk til den for tiden anonyme bidragsyteren til disse visdomsord. Skal se om jeg får rede på opphavspersonen etterhvert. En lykke at jeg kom over det i arkivene! Det er IGD-nettverket som MÅ bli system 3.0, som erstatter først føydalismen så kapitalismen, hvor vi kan leve som frie, kreative og skapende mennesker i...

Eilev Groven Myhren: Interessant nok er det Marx som går god for dette argumentet. Går ut frå at du kjenner til det. I hans analyse står den gamle føydalismen fram som betre enn den nyare liberalismen (sjølv om dette og var klassebasert). Det handlar om ordna arbeidstilhøve og brukbare levekår. Meg : Hei! Tusen takk! Nei, kjenner ikke til dette. Noen sitater ville vært kjærkomment. Kjenner nok selv langt bedre til Greer enn Marx. Er ingen intellektuell, har stått det meste av mitt liv i flishaugen, med noe redusert helse som resultat. Men lever og ånder. Essayet av Greer kan du lese her . “Det handlar om ordna arbeidstilhøve og brukbare levekår.” Som Greer hevder hadde den engelske føydalbonden nettopp dette, faktisk i langt større grad enn mange i dag. Har oversatt et parti av Greers tekst som viser hvor ordnede forhold føydalbonden kunne ha: ”Det er så mye forvirring rundt ordet føydalisme at et konkret eksempel trengs. Jeg vil låne en mindre karakter fra en av min barndoms...

…som alt sammen endte opp i et korrupt byråkratihelvete . Hvorfor? Fordi mennesket er korrupt. Det er kun når mennesket er SETT av inngruppa at det ikke korrumperes. Derfor ser Terje Bongard ingen annen løsning enn InnGruppe-Demokratiet (IGD), noe han fremdeles står fast ved, faktisk sterkere enn noensinne. Men han er lei av å stange hodet i teflonveggen ! “Dessverre er grunnlaget for å foreslå bærekraftige samfunn basert på å forstå de medfødte følelsenes bruk og formål, og deres plassering i hjernen. Når dette fornektes blir det bare synsinger igjen.” – Terje Bongard Den russiske revolusjonen var et godt forsøk, men den strandet fordi dens initiativtakere ikke forstod de medfødte følelsenes bruk og formål, og deres plassering i hjernen. Det glade budskap er at vi NÅ har kunnskapen som trengs for å redde oss fra oss selv! – Vi har kunnskapen som trengs for å redde oss fra oss selv Denne artikkelen ble publisert i det herrens år 2014, året da Norges forskningsråd vraket MEDOSS...

Du har helt rett i at kommunismen ikke har fungert. Det har derimot føydalismen, og hva Steigan og Bongard foreskriver er egentlig en form for føydalisme, hvor man føyer seg for inngruppa istedenfor føydalherren. Les forøvrig Greers essay;  - Dark Age America: The End of the Market Economy Nå som markedsøkonomien er i ferd med å ta kvelertak på seg selv, vil vi etter en overgangsperiode med diverse krigsherrer og fascisme falle tilbake i føydalsamfunnet. Hva Steigan og Bongard tilbyr oss er å hoppe bukk over krigsherre-epoken og rett inn i et føydalsamfunn, men uten føydalherren og føydalsamfunnets tradisjonelle forbannelser. Ved å føye oss for inngruppa og inngruppekreftene kan vi forhåpentligvis få det forholdsvis bra i en ressursknapp verden, kanskje til og med unngå en ny mørketid, i alle fall i vårt hjørne av verden. Kanskje kan inngruppe-demokratiet og -samfunnet med tida også manifistere seg som en slags tradisjon, og fungere så bra at det langsomt sprer seg utove...

La det først være klart , å produsere varer og tjenester innenfor et kapitalistisk marked er dypt krenkende, og enhver arbeidsplass i dag utgjør en fare for våre etterkommere. Selv som lege har man en lønn generert ut fra skatt generert ut fra profittmotivet. Kun en lønn som er demokratisk bestemt med utgangspunkt i tilgjengelige økosystemtjenester, kan forsvares på et etisk grunnlag. En arbeidsplass i dag innebærer i praksis en fare for etterkommerne, i stedet for å bygge trygghet for framtida. – Terje Bongard Ellers er det slik at det kapitalistiske arbeidsmarkedet er utgangspunktet for kapitalismen, da kapitalismen oppstod med oppløsningen av de engelske feudalallmenningene, som J.M. Greer mener var et relativt godt parti . Greer hevder den engelske feudalbonden hadde et bedre liv, med flere fridager, enn den gjennomsnittlige moderne amerikanske gjeldsslave. Med oppløsningen av den engelske feudalallmenningen ble bondebefolkningen tvunget til å selge sin arbeidskraft på markede...