Skip to main content

New book: Energy and the Wealth of Nations – Understanding the Biophysical Economy

Book: Energy and the Wealth of Nations. Understanding the Biophysical Economy. By Charles A.S. Hall and Kent Klitgaard.

Here is the summary on this important necessary change in our view of economics:
For the past 150 years, economics has been treated as a social science in which economies are modeled as a circular flow of income between producers and consumers. In this “perpetual motion” of interactions between firms that produce and households that consume, little or no accounting is given of the flow of energy and materials from the environment and back again. In the standard economic model, energy and matter are completely recycled in these transactions, and economic activity is seemingly exempt from the Second Law of Thermodynamics. As we enter the second half of the age of oil, and as energy supplies and the environmental impacts of energy production and consumption become major issues on the world stage, this exemption appears illusory at best.

In Energy and the Wealth of Nations, concepts such as energy return on investment (EROI) provide powerful insights into the real balance sheets that drive our “petroleum economy.” Hall and Klitgaard explore the relation between energy and the wealth explosion of the 20th century, the failure of markets to recognize or efficiently allocate diminishing resources, the economic consequences of peak oil, the EROI for finding and exploiting new oil fields, and whether alternative energy technologies such as wind and solar power meet the minimum EROI requirements needed to run our society as we know it. This book is an essential read for all scientists and economists who have recognized the urgent need for a more scientific, unified approach to economics in an energy-constrained world, and serves as an ideal teaching text for the growing number of courses, such as the authors’ own, on the role of energy in society.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?