Skip to main content

The Forbidden Education: Documentary on Alternatives

Our P2P Foundation partner in Argentina, Franco Iacomella, has collaborated to this important documentary which reviews the whole field of alternative education. The YouTube version rapidly gained half a million viewers and is still climbing.

Watch the trailer here (Press cc for English subtitles):

Here’s the summary:

“The Forbidden Education (original title “La Educación Prohibida”) is an independent documentary released on 2012. The film documents diverse alternative education practices and non convencional schools in Latin America and Spain that includes ideas from Popular Education, Montessori, Progressive education, Waldorf, Homeschooling and other references.

It became the first released movie in Spanish to be funded under a crowdfunding methodology. It was also hightlightened by it’s distributed screening proposal that enabled a synchronized release in 130 cities of 13 countries with a total ammount of 18.000 viewers in a single day.

The film was released under a Copyleft open content license. Subtitles in English, Portuguese, Italian and other languages are available.

The documentary is divided in 10 thematic episodes. Each of them present a different aspect of education in the school context and outside of it. Topics like history of school system; authority and power in schools; evaluation and segregation of students; social function of educative institutions; role of teachers and families and others are covered by the film’s script.

The movie also includes almost 30 minutes of animation and a fiction history that is glues all the episodes.”

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?