Tuesday, August 21, 2012

Jordskip, kjernedesign hvor selveste kjernen mangler

James Alexander Arnfinsen har nylig laget et interessant intervju med Mehdi Nodehi, lederen for Earthship Biotecture Sweden:

- Episode 44: Earthship – å leve i samklang med naturens egne prinsipper

Selv elsker jeg kjernedesign, dvs. at ethvert systems behov imøtekommes så nært selve kjernen som mulig, da dette også er kjernen i permakultur.
When the needs of a system cannot be met from within itself, we pay the price in energy and pollution. - Bill Mollison 
Dessverre har jordskipsbevegelsen bommet stygt på det overordnede målet for bærekraftig arkitektur, dette er skjønnhet.

De aller fleste jordskipene er like stygge som dette eksemplaret, +/- 1. Foto: Biodiesel33

Jordskipene i Michael Reynolds ånd er skapt ut fra et mekanistisk verdensbilde, ikke et spirituelt verdensbilde. De femten livsverdiene som naturen benytter seg av når den skaper helhet, når den transformerer materie til animert struktur, er like fraværende som i modernistiske kirkebygg!

I intervjuet forteller Nodehi at de ikke har fokuset på teori. Dette er utrolig synd, fordi de burde absolutt tatt seg tid til å lese Christopher Alexanders bøker. Ikke bare det at flere fundamentale "pattern" er fraværende i jordskip etter jordskip, selve skjønnhetens struktur, dokumentert i The Nature of Order, glimrer med sitt fravær. Som Salingaros ville ha sagt det: "They have boxed themselves into a prison of images".

Nok et mislykket jordskip, et postmodernistisk rølperi hvor de femten livsverdiene er like fraværende som i "moderne" kirkebygg

Et kjerneprinsipp for jordskipsbyggingen er å resirkulere brukte materialer, et godt prinsipp. Det synes allikevel som om de tror at flasker kan erstatte våre nedarvede biofiliske behov for ornamentering, noe de selvsagt ikke kan.

Her er et vellykket eksempel på gjenbruk av glassflasker som dekor. Foto: Inspiration Green

De seks designprinsippene til et jordskip kan jeg imidlertid slutte helhjertet opp om. Men jordskipsbevegelsen må skjerpe seg og begynne å lese Christopher Alexander. Kan vi få til en symbiose av Reynolds og Alexander vil dette være et stort skritt for menneskeheten!

Relatert:

3 comments:

  1. Takk for at du peker i retning av noe jeg ikke har sett, eller helt vet hva er. Jeg har bestilt en bok av Alexander i dag og ser frem til å lære mer om denne "kjernen". Personlig er jeg ikke så kritisk til det estetiske uttrykket, men nå er det spesielt funksjonen og det tekniske systemet som har fanget min interesse.

    Jeg er uansett spent på en eventuell symbiose, eller integrering av Earthships og "pattern language". Min erfaring er at det alltid kommer noe godt ut av å transcendere og overskride.

    ReplyDelete
  2. Hei! Jeg vet heller ikke helt hva "dette" er, men stoler på min intuisjon, som jeg håper til en viss grad har blitt "renvasket" fra meningstyranniet etter å ha lest en del av Alexander.

    Problemet er at vi, i motsetning til middelaldermennesket, lever i et mekanistisk univers, eller virkelighetsforståelse. Derfor er vi ute av stand til å virkelig begripe dybden i hva "skjønnhet" er, dette er det punktet hvor materien blir transformert til en høyere helhet, utav de 15 livsverdiene eller transformasjonene, dokumentert i naturen og tradisjonell kunst. Det viktigste er allikevel å frigjøre seg fra sitt eget ego, at det man skaper er intet annet enn hva Alexander kaller "A gift to God".

    Jeg vil understreke at jeg kun forstår en flik av Alexanders univers, og at min forståelse av hans univers kan være feil.

    "A Pattern Language" har blitt ei kultbok, og er langt lettere tilgjengelig enn "The Nature of Order". Jeg leste "A Pattern Language" på tre uker, mens for "The Nature of Order" har jeg kun kommet halvveis etter tre år. Personlig vil jeg anbefale å lese NofO-serien i følgende rekkefølge: 1/4/3/2.

    "A Pattern Language" handler mest om interaksjonsdesign, mens NofO-serien kretser rundt form eller "skjønnhet". Det er når "The Pattern Language" og "The Form Language" smelter sammen til en høyere enhet at man virkelig kan begynne å snakke om liv.

    ReplyDelete
  3. Jeg vil legge til at denne manglende evnen til å skape skjønnhet har blitt et globalt problem,noe også Theodore Dalrymple har bitt seg merke i:

    "In Western Europe, for reasons that I do not claim to understand, it has become almost impossible for anyone to construct an aesthetically decent house, let alone public building: this, be it remembered, in a continent with an unrivalled aesthetic tradition in architecture going back, with one or two interruptions, two millennia and a half. Why this sudden collapse? If our descendents should ever recover their sense of taste, in what contempt and detestation they will hold us (from the aesthetic point of view)! Not content with being unable to build anything of which future generations might grow fond, we have also destroyed much of our heritage. I defy anyone to look down the rue de Rennes in Paris, for example, in the direction of the Tour Montparnasse, and not to ask ‘Where is al-Qaeda when you need it?’"

    - The Art of Destruction:

    http://www.newenglishreview.org/custpage.cfm/frm/122246/sec_id/122246

    Så dette er ikke noe særegent fenomen for jordskipsmiljøet, det er tvert imot tragedien i vår moderne sivilisasjon, og kjernen i vår sivilisasjons undergang.

    Det blir simpelten ikke bygd vakre hus lengre. Personlig kjenner jeg ikke til at det er bygd en eneste vakker bygning i dette landet etter krigen. Kanskje finnes det en håndfull jeg ikke kjenner til? Men situasjonen er ytterst urovekkende. En sivilisasjon som er ute av stand til å skape skjønnhet, hvilket betyr helhet, har ikke på noen måte livets rett, og er dømt til kollaps.

    ReplyDelete

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...