Inkludering, eller hvordan å underkue gjennom hersketeknikkenes "vinnerstrategi"

Den mest sofistikerte form for undertrykkelse går gjennom inkludering, i vår kultur særlig gjeldende for den såkalte multikulturalismen, som i virkeligheten er den rasjonelle modernismens avvising av tradisjoner som samfunnsnorm. 

Foto: Jonathan McIntosh

Paul-Otto Brunstad, professor ved NLA i religionspedagogikk, gir en treffende karakteristikk av inkluderingens sanne vesen i artikkelen "Nussifisering av troens mysterium", side 4-5 i Vårt Land fredag 9. november 2012.

Inkludering:

Det finnes en måte å kvitte seg med brysomme fremmede på, og som er mer effektivt enn å forfølge dem, det er å inkludere dem. Ved gradvis å omforme den fremmede, ved gradvis å fjerne alt som er fremmedartet og provoserende, temmes og omskapes den fremmede i vårt eget bilde.

Omformingen skjer ikke gjennom utestenging, utrensking eller forfølgelse, men tvert om gjennom en respektfull inkludering. Til slutt har den fremmede mistet all sin identitet og betydning.

Det kritiske og konstruktive bidraget, som i sin tid rommet en kilde til forandring og fornyelse, er på et punkt tappet for all sin omformende kraft. Den fremmede er temmet og ekskludert ved ganske enkelt å bli inkludert. Det hele har skjedd uten opprivende scener, og så stille og umerkelig, at ingen har lagt merke til det. - Paul-Otto Brunstad

 Et annet sitat fra samme artikkel lyder som følger:

Jesusbarnet er redusert til en ufarlig og nusselig liten skapning, tappet for all guddommelig fremmedhet. - Paul-Otto Brunstad

For multikulturalismen er religionen og tradisjonene for intet annet å regne enn knapper og glansbilder. Likesom litt eksotisk krydder i hverdagen når dette skulle passe.

Relatert lesning:

• Inclusiveness: A Book to Be, av James Kalb