Monday, January 27, 2025

De introvertes tidsaler

I det store 150-års jubileet for kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer i 2025, er det nødvendig å akseptere at vår nasjons tid er over, hvor jeg ikke har annet valg enn å ta med min a7III, jentene og vår historie til Frankrike, for å vende hjem til vår felles bestefar.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Da Europas bestefar Chlodvig 1. lot seg døpe

I Grythengen er jeg total-lammet, men jeg er også total-lammet av Norge og nordmenn.

Målet nå er å bli Dordognes og Nouvelle-Aquitaines fremste landskapsfotograf, hvor vi etablerer oss med en kunst- eller foto-filosofisk kafe i Sarlat-la-Canéda.

Øyvind Holmstad - Inland II

Så vi får feire 150-års jubileet for Grythengen der, som et vitnesbyrd om at Norges tid er forbi, hvor vi starter opp igjen den vestlige sivilisasjon fra der Europa ble født, ved Chlodvig 1. dåp.

Evening sky of Lensbygda, Toten, Norway, in January 2025. Stock-bilde | Adobe Stock


Det er på tide å innse at Norge varte i 29 år, i tiden mellom 1885-1914, det var da Norge var Norge. Tiden forut for denne tiden var kun en oppbygning for den gylne tiden, mens tiden i etterkant for disse gylne årene, har vært et jevnt forfall, hvor Norge nå er totalvraket, og menneskene er fylt av Vårt Falske Selv i sine hjerter.

Her i Grythengen er jeg total-lammet, jeg trekker for gardinene og vil helst ikke se ut, og blir deprimert straks jeg setter mine føtter på Stabburstunet. Inntrykket av alle disse menneskene med teknologien sin slår meg i bakken, hele stedets genius loci er borte, hvor ingen synes å være i stand til å ta innover seg at dette er den vestlige sivilisasjons viktigste kulturhistoriske sted. Like lite som de er i stand til å forstå at Hans Nielsen Hauge er norgeshistoriens viktigste person, hvor ingen engang kommer i nærheten, i følge historiker Berge Furre.


I går oppdaget jeg at grunnmursplasten på mørkevernet over låvegrava er solskadet, jeg trodde grunnmursplast var UV-bestandig, men dette er den visst ikke. Så til sommeren må jeg bytte ut denne også, men nå ofrer jeg noen av platene mine fra jeg dreiv Lamelltre, da jeg ikke får tatt med disse til Frankrike uansett.

Dette blir ikke noe morsomt, fordi det er anti-kultur og et resultat av anti-kultur. Her hvor vi skulle kost oss med å lage til Grytheng-retter, som skulle steget opp til himmelens engler, lik duften av røkelse!

Er det ikke rart, fordi alle disse menneskene skal bo rundt omkring i landskaps- og kulturarven vår, må vi emigrere til Sarlat-la-Canéda, for å leve som urbanister. Jeg har satt av hele fire dager for denne byen, en dag mer enn for de andre stedene vi skal besøke, hvor vi først får kun to dager i Paris, slik at vi kan rekke det store markedet på lørdagene.

I Dordogne bor de fleste menneskene i landsbyer, de bor ikke vettløst spredd rundt omkring i kulturlandskapet, der er det kulturbærerne, som holder til.

Ville det ikke vært bedre hvis kværnenga Grythengen ved stenelven Grýta, fikk ligge i fred ved kulturelva si, som et levende elvebruk, med en levende kulturarv?

Hva er vitsen med å bo i kjempestore Toten-bunkre rundt omkring i kulturlandskapet, for å samle skrot, stirre på Netflix og kjøre rundt på gressklipper-tanks?

Franskmennene har forstått dette, det at urban og rural kultur skal rendyrkes, og ikke blandes. Hvor bøndene kommer inn til torget i landsbyene for å selge sine varer på lørdagene, og hvor urbanistene i landsbyene kommer ut i kulturlandskapet på søndagene, for å besøke kulturbærerne og historiemalerne.


Var det slik på Toten også, da kunne jeg gledet meg hver morgen til å gå ut på Stabburstunet, for å ta til med dagens gjøremål.

Hvor jeg nå i stedet for tar med meg jentene til Frankrike!


Dette blir da vår vei til en bedre verden, da denne verdenen ikke lenger er å finne i Norge. Et land som nesten forsvant, deretter blomstret opp en kort stund, for til slutt å bli kvalt i eget spy.

Litt av et endelikt for landet haugianerne reiste fra asken, lik en fugl føniks😢



Jeg tar med denne også, da den har et positivt budskap om at sivilisasjoner fødes, blomstrer og dør, for så å fødes igjen. Vi satser da på Nouvelle-Aquitaine, hvor det nok bare er vi som kan restarte den vestlige sivilisasjon, da det kun er vi som vet hvor og hvordan den tok slutt.


Og denne, da den til min store glede poppet opp nå nettopp, hvor David Suchet, broren til Poirot, følger i Paulus sine fotspor i Hellas. Jeg husker denne serien på tre deler gikk i påsken for mange, mange år sida, side om side med Poirot.

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...