Med retning Nouvelle-Aquitaine og de franske kinoer

Selv om kulturen har forsvunnet, har vi fremdeles tilbake litt kulturlandskap på Toten, til minne om dengang vi også hadde kultur, i likhet med Frankrike i dag.

Dette synes jeg var ei flott bjørk, og rekker jeg en tur hit igjen før vi forsvinner til Nouvelle-Aquitaine, tror jeg at jeg vil prøve å legge meg på bakken under treet, for å fotografere oppover mot trekrona.

Gleder meg også skikkelig til å leve bilfritt i Frankrike, nå er bilen på verksted igjen, da den ikke var å få start på. Vi får tro det bare et batteriet, selv om det også har vært litt problemer med regulatoren.

Uansett var det litt morsomt å bare kunne ringe NAF, hvor de kom og tauet subberu'n på verksted helt vederlagsfritt. Tenkte jeg fikk prøve verkstedet i Kolbu denne gangen, så får vi se hvordan dette går?

Når den er klar tar jeg bussen til Lena og går Skreiabanen til Kolbu, så blir det kanskje noen flere fotografier også? Blir det klarvær tenker jeg å sette på min GM 100-400 mm, mens blir det gråvær nøyer jeg meg med min 50 mm Sigma f2.0.

Dette fotografiet er forresten tatt med sistnevnte optikk👌

A birch tree a foggy day in December 2024 from the cultural landscape around Balke, Toten, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Flere gode nyheter fra Frankrike, da dette er det eneste landet med en solid økning i kinobesøket. Husker vi gikk mye på kino på Gjøvik i sin tid, men nå er det over og ut med denne byen, må jeg vente på et eller annet der, tar jeg meg kun en kaffe med bolle på 7/11. Gidder ikke å gå på kafe der lenger engang, både fordi det har blitt så stygt der, men også fordi vi har blitt behandlet så dårlig der. Når de ikke ville ha verdens råeste lommetun, verdens kuleste skolekorps, og verdens herligste lommekroks-vennskap, da kan det være det samme.

Denne posten er fra 2013, hvor jeg syntes Craig Freshley var en klok fyr, ser han fremdeles driver på. Men nå har vi i alle fall retningen, dette er Nouvelle-Aquitaine, med foto-aksen Pyreneene-Biscayabukta-Dordogne. Vel ikke helt på høyde med Sognefjorden-Skjolden-Fjellregionen, men dette vil jeg tro man tar igjen med all den flotte arkitekturen.

Så da får det ikke hjelpe om det ikke går så fort, slike transformasjoner tar gjerne sin tid. Men jeg får sende jentene i forveien så raskt det lar seg gjøre, så får jeg håpe de savner meg såpass, at de sørger for at jeg kommer etter😌

Gleder meg også til å kunne gå på kino igjen i Frankrike, så får heller jentene forklare meg filmen etterpå, og uansett er det mye god fragegradering å lære fra filmer.

"No matter how slowly you go, if you are headed in the right direction, you might eventually get there."

YES!

Og ja selvsagt, glemte nesten tipp-tipp-oldefar Ovren Mikkelson fra Overnengen, som startet på nytt i Cambridge, Wisconsin, 73 år gammel. Han fikk allikevel 16 gode år i det forjettede land, omgitt av en stor flokk barnebarn.

Dette kan nok jeg få også, med den friske havlufta fra Biscayabukta😎

 Direction more important than pace

In principle, moving quickly often seems like a good idea but moving quickly in
the wrong direction simply gets you to the wrong place fast. Most groups have a
high need for quick achievement. We have all heard someone say, "Enough t
alk, let's just do something!" And we have all seen groups charge off quickly and with muchenthusiasm...in the wrong direction.

Practical Tip: Even when under pressure to accomplish something in a hurry, resist
the temptation to achieve a quick, although shabby, result. Quality group decisions,
like anything of quality, require upfront investment. Determine your objective before
springing into action. Spend some time planning. Read the directions. Check out
the map. As Bob Dylan says, "I know my song well before I start singing."
No matter how slowly you go, if you are headed in the right direction you might
eventually get there. - Craig Freshley