Norge + Irland = sant

Snart veksler vi inn Toten for Dordogne😍💖👌

Øyvind Holmstad - Inland II

Evening tree of Lensbygda, Toten, Norway, in January 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Situasjonen i Norge og Irland er akkurat den samme, hvor begge landene er overtatt av et ekstremt jødehat, hvor ingen av landene lenger har tilbake noen identitet i seg selv, hvor all identitet ligger i et felles hat til de andre.

På fagspråket kalles denne tilstanden for xenofobisk oikofobi, eller fremmedfrykt for seg selv, hvor man slik omfavner de som aller mest hater deres egen kultur og identitet, hvilket da er islam og Hamas.

Vi merker dette svært godt her i Grythengen også, fordi vi representerer høyden av norsk kultur og historie, er vi utsatt for ekstrem xenofobisk oikofob, da vi er de ekte nordmenn, de siste med sanne, norske verdier.

Anti-semittisme og anti-pietisme er derfor to sider av samme sak, i det moderne Norge. Hvor vi opplever det akkurat slik som denne fantastiske jødiske kvinnen i videoen, hvor vi lever som samfunnsforlatte, ignorerte og uten mulighet til å fremme våre synspunkter.

Heldigvis har jeg funnet ut at i Frankrike skal det være helt fritt for anti-pietisme, derfor gjør vi aliyah dit. Ja, jeg vet at aliyah betyr å gå opp mot Jerusalem, men vi får da istedenfor gå opp mot Montmartre og Sacré-Cœur.

Jeg tror jammen jeg satser på å gå opp til Montmartre med det samme vi kommer til Paris, for å markere at vi nå har gjort aliyah til Frankrike, før vi slår opp teltet ved Versailles. Altså ikke inne mellom solkongens palasser, men det skal være en campingplass like ved. Litt tungt blir det vel å bære teltet på ryggen opp til toppen av Montmartre, hvor også Vincent van Gogh holdt til en tid, men det å gjøre aliyah til Montmartre som allegori på Jerusalem, og Sacré-Cœur som allegori på templet, eller da tempelmuren, dette vil være en så knalltøff start på ferieturen, at det får ikke hjelpe. Men kanskje finnes det oppbevaringsbokser på jernbanestasjonen, slik at vi kan plassere bagasjen der så lenge?

Ja, ja, dere blir sikkert glade når dere blir kvitt Norges siste pietister, og dere slipper å høre mer om kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer. Og kanskje blir franskmennene også glade fordi det kommer inn noen skikkelige rokokko, nyromantiske seinpietister fra Nord-Europa, for å fylle tomrommet etter alle jødene, som gjør ekte aliyah til Jerusalem!

Og her ser vi fangeutvekslingen som Norge og Irland ser på som likeverdig, hvor terrorister og mordere veksles inn mot spedbarn, kvinner og syke, eldre menn.

Men i det minste får de en fantastisk mottakelse i Israel, etter oppholdet i Hamas sine underjordiske tunneler.

Released hostages receive beauty treatments as part of their recovery - Israel News - The Jerusalem Post

Dette var mer enn vi fikk, da vi etter sju vonde år klarte å unnslippe lommehullet vårt i Gjøvik, voktet av Hamas-harpyen i D.

Så vi har i sannhet blitt verdens styggeste folk, i verdens vakreste land!

Pensjonister i Frankrike skal visst være de friskeste i verden, så dette lover bra. Selv ble jeg ufrivillig pensjonert til jeg ble 50, etter å ha pådratt meg visse helseproblemer, uansett blir jeg ikke gammel i Grythengen. Det beste ville nok vært å bosette seg i strandkanten ved Biscayabukta, etter råd fra doktor Hansen, men Sarlat-la-Canéda virker bare altfor fristende inntil videre!

Allikevel kan man ta lange camping-ferier ved Biscayabukta, vi planlegger å avslutte ferien med tre dager på en campingplass ved stranda. Så får vi se hvordan dette er? Kanskje merker jeg forbedringer etter kun tre dager? Så den vakre arkitekturen i Sarlat-la-Canéda sammen med masse hiking i Dordogne, pluss lengre badeferier ved Biscayabukta, kan være en god helse-kombinasjon. Dette sammen med et bedre psykososialt miljø og et langt bedre kosthold, kan muligens gjøre susen?

Jeg planlegger heller ikke å pensjonere meg i Frankrike, men å bli Dordognes og Nouvelle-Aquitaines fremste landskapsfotograf, sammen med en kunst- eller foto-filosofisk kafe, som det går gjetord om! Og dette tenker jeg å fortsette med til min dødsdag, som da helst og tro blir 50 år seinere i Nouvelle-Aquitaine, enn på Toten!