Skip to main content

To Save the World, with P2P to a post-capitalist society

Book by Michel Bauwens, published in Belgium:

Save the world
With P2P towards a post-capitalist society


From the back cover:
Our present society is based on the absurd idea that material resources are abundant and immaterial ideas are scare. We behave as if the planet is infinite and exploit the earth in a way that endangers survival of the human species. On the other hand, we are building artificial walls around human knowledge to prevent and impede sharing as much as possible.

The peer-to-peer model of Wikipedia (knowledge), Linux (software) and Wikipspeed (design), inspired by open source, wants to turn this logic on its head. According to Michel Bauwens, the sharing economy, P2P-networks, open source, crowd sourcing, fablabs, micro-factories, hackerpsaces, the makers’ movement, urban agriculture… all new phenomena forming patterns that lead us towards a post-capitalist society, in which the market will be subsumed to the logic of the commons.

Just as feudalism developed within the womb of the Roman slave society and capitalism developed within feudalism, we are witnessing the embryo of a new form of society within capitalism.

In order to save the world, we need a relocalisation of production and an extension of global cooperation in the field of knowledge, code and design.
Additional information:

The book is based on a 12-hour interview by former journalist Jean Lievens with Michel Bauwens, and is divided into sis chapters: the Economy of P2P, The politics of P2P, P2P and spirituality, the Philosophy of P2¨, the P2P Foundation and a Biography of Michel Bauwens, who was the only Belgian elected on the Enriched List of the Post-Growth Institute, a list with the 100 most inspiring people (dead and alive) ever in relation to sustainability.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?