Skip to main content

Valget mellom IGD (InnGruppe-Demokratiet) eller katabolisk kollaps

En innledning til mitt essay "Kapitalist-modernismen: eit fatalt feilsteg etter vegen mot ein varig sivilisasjon"

Les essayet her:

Kapitalist-modernismen: eit fatalt feilsteg etter vegen mot ein varig sivilisasjon

På et vis er overskriften til dette innlegget feil, vi kan ikke velge mellom katabolisk kollaps og IGD, da katabolisk kollaps er uunngåelig. Katabolisk kollaps vil si en gradvis kollaps av vår industrielle sivilisasjon i løpet av de neste 100-300 år, med en tilsvarende nedgang i verdens befolkning, teknologisk utvikling etc. Begrepet forfektes i dag først og fremst av bloggeren John Michael Greer. I følge Greer har vi allerede entret vår sivilisasjons undergang, hvoretter vi går inn i en ny "mørk middelalder". Trolig vil det vare flere tusen år før menneskene igjen blir i stand til å danne en ny sivilisasjon, og en ny fossilbasert sivilisasjon som vår egen vil neppe igjen se dagens lys før om 100 millioner år, men da av andre intelligente vesener som har etterfulgt mennesket.

I stedet for å ta grep og forberede oss velger de fleste mennesker en av to meget farlige fornektelsesstrategier, troen på evig fremskritt eller troen på at mennesket er dødsdømt uansett. Begge valgene bunner i en motvilje til å ta ansvar.
I’ve suggested in the past that one of the things the paired myths of inevitable progress and inevitable apocalypse have in common is that both of them serve as excuses for inaction. Claim that progress is certain to save us all, or claim that some catastrophe or other is certain to doom us all, and either way you have a great justification for staying on the sofa and doing nothing. I’ve come to think, though, that the two mythologies share more in common than that. It’s true that both represent a refusal of what Joseph Campbell called the “call to adventure,” the still small voice summoning each of us to rise up in an age of crisis and decay to become the seedbearers of an age not yet born, but both mythologies also pretend to offer an escape from life, in the full, messy, intensely real sense I’ve suggested above. - John Michael Greer
Et parti som Fremskrittspartiet, som viser total fornektelse for at vi er inne i en katabolisk kollaps, og helt og fullt dyrker fremskrittsmytologien, blir i denne sammenheng livsfarlig. Blant de politiske partiene har vi ikke en klar motpol til Fremskrittspartiet, dvs. et parti som sanker stemmer på å predikere menneskets og sivilisasjonens dødsdom, hvilket kanskje heller ikke er så underlig.

Men vi trenger ingen av disse to alternativene, hva vi trenger er et politisk system som innser realitetene i en katabolisk kollaps, og at vi nå har entret vår sivilisasjons undergang slik vi kjenner den.

Her har vår egen adferdsbiolog Terje Bongard tatt grep og utformet en ny demokratiform, InnGruppe-Demokratiet eller IGD. Denne demokratiformen har en svært resilient utforming og tar innover seg realitetene av at vi i dag lever i et utgruppesamfunn, samt at vi dyrker de mørkeste kreftene i handikapprinsippet gjennom kapitalismen. Dette kan ikke vare ved!

Bildekreditt: Bioman.no

Videre er jeg overbevist om at vi må lenke IGD opp mot biofilia, ikke biofobia. Moderne arkitektur og struktur er en materialisert form for biofobia, og må derfor opphøre, på lik linje med kapitalismen.

Konklusjonen av mitt essay er derfor at for å kunne tilpasse oss realitetene av en katabolisk kollaps, må vi bygge en sivilisasjon som består av en symbiose mellom IGD og biofilia.

Alternativet er en flere tusenårig ny mørk middelalder for menneskeslekten, som vil få vår foregående middelalder til å fremstå som en søndagstur.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.