Skip to main content

Tåmåsstugua på Totenåsen

Hos Olavskilden Arbeidslag står følgende:

"Det eldste vi vet om denne plassen er at den hadde vært sæter for gården Ostvigen, og at den i 1836 ble solgt av Poul Hansen Ostvigen til Christian Andersen Undesløs. Dette kan vi se av en skyldsetningsforretning 19. des. 1836. Plassen oppgis til å være ca. 5 mål stor.

Den første vi vet som bodde her het Christian Taamesen. Dette kan vi se av en ”petisjon” som en arbeiderforening sendte kongen i ca 1850, eller litt senere.(Dette var av de arbeiderforeningene som ble stiftet i Marcus Thranes tid.) En av underskriverne i denne henvendelsen kaller seg Christian Taamesen Brændsætervolden. I folketellinga i 1865 ser vi at han da var 58 år gammel og enkemann. Han hadde en sønn som var åtte år og het Otto. Denne Christian var steinhugger.

Her i Tåmåsstugua har det litt seinere bodd ei enke som het Johanne og som hadde en sønnesønn som het Tåle. Han er blitt beskrevet som liten av vekst, mørkhudet og med svartkruset hår. Tåle er antagelig født rundt 1875. Da Johanne, hans bestemor, døde, kom han på legd nede i bygda. Det fortelles at han ofte var turer på Totenåsen i voksen alder. Godt opp i årene giftet han seg og bosatte seg i Torpa. Han døde i svært høy alder, antagelig rundt 1960-1970.

Senere har Anna Balke vært eier av Tåmåsstugua. Litt opp for huset var det ei høyløe. Den stod til ca 1960. det stod også et uthus her med vedskjul og utedo. Siste rest av dette falt ned en gang sist på 1900-tallet.

I dag er det Else Marie Mjærum som eier stedet. Olavskilden Arbeidslag inngikk avtale med henne om å restaurere/gjenoppbygge stua her i 2008. Dette ble fullført i 2012."

Comments

Popular posts from this blog

Feiende flott trapp i en fart

Når de som skulle ha støttet har sviktet, er det godt å vite at ikke Wikimedia-fellesskapet har det. Rørende er det hvordan de oppretter mappesystemer over bildene mine fra Holmstadenga og Grythengen og andre steder, og ellers legger dem i alle relevante mapper. Dette er mye jobb, og man føler stor takknemlighet over å bli tatt slik på alvor av mennesker man ikke kjenner.
Virkelig inspirerende er det, og dette oppmuntrer til å ta mange flere bilder fra grenda mi. Den dagen Holmstadengen har falt ned og blitt til jord, og Grythengen er solgt til fremmede fordi jeg ikke orket mer av all motstand og fiendskap, tipper jeg noen omsider vil vite å verdsette min innsats.

Riktig fint ville det vært hvis man også fikk inn noen fotografier som er over 70 år gamle, som er utløpsdatoen for åndsverk i Norge.

Raknehaugen og våre slektsgårder

På Toten råder omtrent samme grad av toleranse som under Taliban i Afghanistan, hvor enhver som ikke underkaster seg drømmen om Subeksurbania* er en kjetter og må steines eller utstøtes av det gode selskap. F.eks. er det blasfemi å hevde at slektsgårdene er våre fedrealtre og skal få ligge i fred i kulturlandskapet, lik gravhaugene. Man ribber ikke fedrealtrene og plyndrer ikke gravhaugene, fordi da mister de sin funksjon og sitt innhold!
Grunnen til at det er slik skyldes et dypt hat til vår rurale arv, fordi denne ikke kan forenes med de subeksurbane idealer. Trist, men sant😰


*Så langt jeg kan se etter søk på flere søkemotorer er begrepet Subeksurbania eller Subexurbania ikke tidligere benyttet, og må derfor anses som en ny betegnelse eller et nytt ord. Ordet Subexurbania eller Subeksurbania, motsatsen av Narnia, ble skapt i mitt hode søndag 17. juni 2018, og første gang benyttet i denne tekst 19. juni 2018.

Overflatebehandling

EmulsjonsmalingFibermalingGrunningJernvitriolKalk- / kalksementmalingKaseinmaling LeirmalingLinoljeLinoljemalingLimmalingLutNaturlige harpikser NaturmalingPigmentRustbeskyttelseSilikatmalingSkjellakkSlammalingSyntetisk malingSåpeTreoljeTretjæreVannglassVoks