"Herr Fossemøllens øyensten" hos Kulturverk!

Les Herr Fossemøllens øyensten hos Kulturverk:

HERR FOSSEMØLLENS ØYENSTEN

Se flere fotografier fra Herr Fossemøllens øyensten her. Ps! Noen av bildene har info som ble utelatt hos KV.

Sønne-sønne-sønne-sønns-datter av herr Fossemøllen tar et bad i Olterudelva mellom demningen og trevarebedriften, der hvor herr Fossemøllen også vandret og kanskje tok seg en forfriskende dykkert etter dagens slit. Hans kone Marie Andersdatter var en av de mange veverskene etter vevegrenda, og kanskje satt hun nettopp her og vasket tøyet?

At herr Fossemøllens sønne-sønne-sønne-sønns-datter bærer hans gener er det ingen tvil om. Hun har den samme dragningen mot elver som herr Fossemøllen, og allerede som toåring kastet hun seg i Hunnselva ved Gjøvik, så hennes far måtte løpe ut i vannet for å berge henne.

Hun er et elvemenneske, lik herr Fossemøllen selv. Samme hvor kaldt det er i vannet eller luften, det er uten betydning. Elva lokker på henne. Hun burde hett Fossemøllen.

ER TAKKNEMLIG HVIS PERMALIVS LESERE KAN SPRE DETTE ESSAYET PÅ SOSIALE MEDIER, DA JEG IKKE DELTAR SELV PÅ DISSE!

Ps! Se også kommentarfeltet etter artikkelen hos KV her.

Les mer om herr Fossemøllens eldste sønn Helmer Holmstad her.

Even Helmer Holmstad døde tre dager før hans barnebarn Jon Helmer Holmstad ble født. Helmer den eldre skal ha vært en jovial og hyggelig fyr med godt humør, dette etter utsagn fra hestefolk i Hurdal som kjørte tømmer med ham på Totenåsen i sin ungdom.

Han var den eneste som fikk leve hele sitt liv i frihet og i full harmoni på Gryteengen, da forringelsen av stedet startet etter krigen, med Moderniteten. På hans tid slo grendekulturen ut i full blomst, like før den blomstret av og forsvant for all tid, lik en utdødd orkidé.

Denne gleden over å leve på et slikt velsignet sted urørt av AKIS og som del av en levende kultur, teknologisk og sosialt fullt ut integrert i det lokale og tradisjonene, gav Helmer styrke og overskudd til et uforliknelig engasjement. Han var søndagsskolelærer i Lensbygda, bygde Skreiens bedehus, drev med nyrydning, bygget hus, drev landhandleri, var formann i Skreiens misjonsforening og Fellesmisjonen, satt i styret for Handelslaget Skreia, var kasserer for allmenningen og satt i styret her i en årrekke, samt at han drev jordbruk og oppfostret fire sønner og ei datter.

Det skal finnes noen fotografier av Helmer, disse skal jeg forsøke å få skannet og lagt inn her.

Jeg blir også imponert over herr Fossemøllen og hans kone Marie Andersdatter Holmstad, som oppfostret sju barn her på denne lille husmannsplassen i steinrøysa oppunder Totenåsen. For egen del har jeg mer enn nok med å oppfostre 2 døtre selv med 200 energislaver til disposisjon!

Klikk i bildet for å se navnene til alle herr Fossemøllens sju barn, hvorav fem døtre og to sønner. Nettumsslekta på Bilitt og Solhaugslekta i Skreien er begge reine etterslekter etter herr Fossemøllen. Men også mange andre på Toten og ellers i landet har sine aner fra Gryteengen.

Jeg har lagt merke til at noen fremdeles kaller sine sønner Herman og Even, etter Herman Evensen Fossemøllen. Om de er seg bevisst at dette er etter herr Fossemøllen eller om det kun har blitt en tradisjon, er meg uvisst.

Slektstavla er satt sammen av Herman Nettum fra Bilitt, som er en av herr Fossemøllens etterkommere og bærer hans navn. For å se hele slektstavla som Nettum har satt sammen, last ned større bilde her.

Vil til slutt tipse om en artikkel i Resilience, hvor jeg selv er bidragsyter fra tid til annen, som argumenterer godt for at små familiegårder MÅ beskyttes. Ifht. Gryteengen har samfunnet og staten her sviktet sin oppgave. Dess mindre en familiegård er, dess sterkere vern og større omsorg trenger den!

- Why Family Farms Must be Protected

Mens Helmer Holmstad den eldre var den velsignede, er jeg den forbannede, fordi jeg forbanner Modreniteten og alt denne har tatt fra meg, hvilket vil si nesten alt med unntak av mine velsignede døtre.

De utstøtte blant oss har ikke den samme mulighet til selvorganisering som afrikanerne har. Hva kan da gjøres? Vi må forhandle på tre ulike fronter: overlevelse, dissidens og motstand. Hvis vi ikke forhandler med verden slik den er i nuet vil vi bukke under. Derfor må vi komme fram til særskilte overenskomster. – Serge Latouche

Jeg tilhører de utstøtte fordi jeg taler Servoglobus og alle hennes servile undersotter midt imot!

‘Servoglobus’ betegner en global datamaskin-styring, hvor ’servo’ både står for ’automatisk forsterket’ og for ’servise’ eller ’servering’; ’globus’ angir et kuleformet kart istedenfor en levende prosess. Det er altså snakk om en styring av jordens menneske- og natursystem ut fra en mekanistisk modell, hvor små impulser gir sterke effekter, hvor de viktigste prosessene skjer via sammenhengende robot-operasjoner slik at de produktene menneskene trenger serveres uten menneskelig slit, verken kroppslig eller åndelig, og hvor det platonsk-greske idealet om det kroppsfrigjorte menneske er endelig realisert. Med andre ord en tilstand hvor en ingeniørskapt global serveringsdame har erstattet Gaia, biosfæreorganismen som i 3 ½ milliarder år har improvisert myriader av veier og løsninger uten hensyntagen til den spesielle etterspørselen etter varer og tjenester som kjennetegner det 20. århundres euro-amerikanske menneske. – Sigmund K. Setreng, Elvetid, s. 52