Skip to main content

"Herr Fossemøllens øyensten" hos Kulturverk!

Les Herr Fossemøllens øyensten hos Kulturverk:


Se flere fotografier fra Herr Fossemøllens øyensten her. Ps! Noen av bildene har info som ble utelatt hos KV.

Sønne-sønne-sønne-sønns-datter av herr Fossemøllen tar et bad i Olterudelva mellom demningen og trevarebedriften, der hvor herr Fossemøllen også vandret og kanskje tok seg en forfriskende dykkert etter dagens slit. Hans kone Marie Andersdatter var en av de mange veverskene etter vevegrenda, og kanskje satt hun nettopp her og vasket tøyet?

At herr Fossemøllens sønne-sønne-sønne-sønns-datter bærer hans gener er det ingen tvil om. Hun har den samme dragningen mot elver som herr Fossemøllen, og allerede som toåring kastet hun seg i Hunnselva ved Gjøvik, så hennes far måtte løpe ut i vannet for å berge henne.

Hun er et elvemenneske, lik herr Fossemøllen selv. Samme hvor kaldt det er i vannet eller luften, det er uten betydning. Elva lokker på henne. Hun burde hett Fossemøllen.

ER TAKKNEMLIG HVIS PERMALIVS LESERE KAN SPRE DETTE ESSAYET PÅ SOSIALE MEDIER, DA JEG IKKE DELTAR SELV PÅ DISSE!

Ps! Se også kommentarfeltet etter artikkelen hos KV her.

Les mer om herr Fossemøllens eldste sønn Helmer Holmstad her.

Even Helmer Holmstad døde tre dager før hans barnebarn Jon Helmer Holmstad ble født. Helmer den eldre skal ha vært en jovial og hyggelig fyr med godt humør, dette etter utsagn fra hestefolk i Hurdal som kjørte tømmer med ham på Totenåsen i sin ungdom.

Han var den eneste som fikk leve hele sitt liv i frihet og i full harmoni på Gryteengen, da forringelsen av stedet startet etter krigen, med Moderniteten. På hans tid slo grendekulturen ut i full blomst, like før den blomstret av og forsvant for all tid, lik en utdødd orkidé.

Denne gleden over å leve på et slikt velsignet sted urørt av AKIS og som del av en levende kultur, teknologisk og sosialt fullt ut integrert i det lokale og tradisjonene, gav Helmer styrke og overskudd til et uforliknelig engasjement. Han var søndagsskolelærer i Lensbygda, bygde Skreiens bedehus, drev med nyrydning, bygget hus, drev landhandleri, var formann i Skreiens misjonsforening og Fellesmisjonen, satt i styret for Handelslaget Skreia, var kasserer for allmenningen og satt i styret her i en årrekke, samt at han drev jordbruk og oppfostret fire sønner og ei datter.

Det skal finnes noen fotografier av Helmer, disse skal jeg forsøke å få skannet og lagt inn her.

Jeg blir også imponert over herr Fossemøllen og hans kone Marie Andersdatter Holmstad, som oppfostret sju barn her på denne lille husmannsplassen i steinrøysa oppunder Totenåsen. For egen del har jeg mer enn nok med å oppfostre 2 døtre selv med 200 energislaver til disposisjon!

Klikk i bildet for å se navnene til alle herr Fossemøllens sju barn, hvorav fem døtre og to sønner. Nettumsslekta på Bilitt og Solhaugslekta i Skreien er begge reine etterslekter etter herr Fossemøllen. Men også mange andre på Toten og ellers i landet har sine aner fra Gryteengen.

Jeg har lagt merke til at noen fremdeles kaller sine sønner Herman og Even, etter Herman Evensen Fossemøllen. Om de er seg bevisst at dette er etter herr Fossemøllen eller om det kun har blitt en tradisjon, er meg uvisst.

Slektstavla er satt sammen av Herman Nettum fra Bilitt, som er en av herr Fossemøllens etterkommere og bærer hans navn. For å se hele slektstavla som Nettum har satt sammen, last ned større bilde her.

Vil til slutt tipse om en artikkel i Resilience, hvor jeg selv er bidragsyter fra tid til annen, som argumenterer godt for at små familiegårder MÅ beskyttes. Ifht. Gryteengen har samfunnet og staten her sviktet sin oppgave. Dess mindre en familiegård er, dess sterkere vern og større omsorg trenger den!

Why Family Farms Must be Protected

Mens Helmer Holmstad den eldre var den velsignede, er jeg den forbannede, fordi jeg forbanner Modreniteten og alt denne har tatt fra meg, hvilket vil si nesten alt med unntak av mine velsignede døtre.
De utstøtte blant oss har ikke den samme mulighet til selvorganisering som afrikanerne har. Hva kan da gjøres? Vi må forhandle på tre ulike fronter: overlevelse, dissidens og motstand. Hvis vi ikke forhandler med verden slik den er i nuet vil vi bukke under. Derfor må vi komme fram til særskilte overenskomster. – Serge Latouche
Jeg tilhører de utstøtte fordi jeg taler Servoglobus og alle hennes servile undersotter midt imot!
‘Servoglobus’ betegner en global datamaskin-styring, hvor ’servo’ både står for ’automatisk forsterket’ og for ’servise’ eller ’servering’; ’globus’ angir et kuleformet kart istedenfor en levende prosess. Det er altså snakk om en styring av jordens menneske- og natursystem ut fra en mekanistisk modell, hvor små impulser gir sterke effekter, hvor de viktigste prosessene skjer via sammenhengende robot-operasjoner slik at de produktene menneskene trenger serveres uten menneskelig slit, verken kroppslig eller åndelig, og hvor det platonsk-greske idealet om det kroppsfrigjorte menneske er endelig realisert. Med andre ord en tilstand hvor en ingeniørskapt global serveringsdame har erstattet Gaia, biosfæreorganismen som i 3 ½ milliarder år har improvisert myriader av veier og løsninger uten hensyntagen til den spesielle etterspørselen etter varer og tjenester som kjennetegner det 20. århundres euro-amerikanske menneske. – Sigmund K. Setreng, Elvetid, s. 52

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?