Skip to main content

Raushet: En god form for status

I Norge dominerer janteloven. Derfor kan det å opptre som raus være en bedre status-strategi her i janteland enn å satse på å holde sine medmennesker nede. Da skiller man seg ut fra den gemene hop av jantere. Dessverre synes det som om nordmenn flest mener at den som bryter janteloven er ingen ekte nordmann, langt mindre totning. Det kreves en rak rygg for å framstå som raus. Men klarer du å holde vinden av har du mye å vinne!

Terje Bongard skriver: 
Begge har rett her: Ved å framstå som inkluderende og raus, åpen og forståelsesfull og gi andre rett øker man sin status, Tuva, om det skal være målet, da. Personlig jobber jeg med problemet at Trond har rett: Å få gamle, satte gubber av begge kjønn til å snu er sgs umulig. De må nok dø ut, ja.
Jeg poster hele tråden fra fjessida til "Det biologiske mennesket":

Siden det er 8. mars, velger jeg å slippe en liten "bombe": basert på ca. 45 års erfaring som politisk dyr og ivrig debattant. Min konklusjon er at den påfallende lave deltaking i samfunnsdebatten fra kvinner (altså sånn i gjennomsnitt) bare delvis skyldes kvinneundertrykking, lav sjøltillit hos jenter/dame og høy sjøltillit hos gutter/menn.
Jeg tror menns påfallende større iver (sånn i gjennomsnitt) etter å diskutere, er evolusjonært utvikla, hard-wired.
Damer, skyt meg ned.
Liker
Kommenter
Kommentarer
Ingvild Kvarstein Punsvik Kanskje du har rett; samtidig opplever jeg et veldig stort engasjement blandt kvinner i samfunnsdebattene som foregår utenfor den offenlige sfæren.
(Dog med skarve 26 års personlig erfaring, så den anektotiske bevisbyrden faller absolutt i ditt favør.) Iver, evolusjonært utviklet eller ikke; har aldri vært en mangelvare hos kvinnene jeg vokste opp blandt. Men å velge å trå inn i den offentlige sfæren med sine meninger og sin person er enn helt annen terskel.

Ikke glem trakasseringen og trusslene kvinner i den offentlige samfunnsdebatten møter. Det er lett å være engasjert i trygge omgivelser; noe den offentlige norske samfunnsdebatten på ingen måte er for kvinnene som går inn i den. Dette er det skrevet en hel del om; mengden trussler/trakassering kvinner opplever i vårt offentlige rom -kontra menn, er både betydelig større av omfang og grovere i grad.
Når kjønnene også evolusjonært sett gjerne vurderer fare litt forskjellig er det ikke så rart mange velger å skygge banen.

Jeg tar av hatten for alle kvinner som tørr uttale seg i det offentlige rom på tross av det.

Ingen skudd her fra, altså; men dette er en side av saken jeg opplever at menn ofte glemmer.

LikerSvar18. mars kl. 11:38
Terje Bongard Jeg gjør et forsøk på å beskrive denne kjønnsulikheten i uttrykk (strategi) i boka: Det handler om ulikheten i pådrivet på ulike arenaer: Menn har statistisk høyere show-off-behov, som fører til mer synlighet i utgrupper, store arenaer, toppstillinger osv. Kvinner er akkurat like gode, eller bedre, til å debattere, men føler/kjenner seg mer hjemme i inngrupper. Statistisk slår dette ut i aviser og offentlighet. Jeg er overbevist om at vi snart har et fag som heter evolusjonær sosiologi, som vil revolusjonere faget. Formål: Øke friheten for begge kjønn.
LikerSvar48. mars kl. 11:58
Øyvind Holmstad Knallbra! Dette betyr at kvinner har mye å vinne på RID-modellen, og menn det motsatte. Hvorfor var ikke da RID-modellen hovedparole under 8.mai-togene?
LikerSvar111 t
Øyvind Holmstad
Skriv et svar ...
Trond Andresen Håper du spår rett. Men motstanden mot i det hele tatt å antyde en hypotese som jeg gjør innledningsvis - og å forske på dette - vil være enorm. Bølgen av akademisk fornærmelse og forbannelse over Eias "hjernevask" blir ingenting i forhold. Her er man ikke "rasistisk" (hjernevask). Man er misogyn. Gud hjelpe den som fronter noe slikt.
Berit Anne Einang Gutter har mest selvtillit og tror de vet alt inntil de er 25.... etter det fortsetter de å hevde seg bare på trass..... Uttrykksikonet tongue
Øyvind Holmstad

Skriv et svar ...
Tuva Bongard Munkeby Det er jo også litt artig at du brukte akkurat denne strategien for å si dette, Trond. Det er jo akkurat på denne måten at du øker misnøyen mot denne kunnskapen.

Som jente er jeg fullt klar over at dette er en av faktorene som spiller inn, dog jeg mener undertrykkelse også har medvirket til dette. Samtidig provoserer det meg at du fronter denne kunnskapen med å atter en gang anta at vi damer skal bli sinte.

Jeg kan forsikre deg at jeg ikke skal skyte deg fordi du påpeker sannheten, tvert imot gjør jeg dette selv daglig Uttrykksikonet wink

LikerSvar38. mars kl. 13:59
Trond Andresen Jeg sier det bare her, for å få tilbakemeldinger. Takk for alle til nå. Aggresjonen kommer ikke fra sånne som deg, men fra andre som misliker evolusjonspsykologiens innsikter mer generelt. Ikke minst fra akademikere (også mannlige) som begynner å ane at mye av deres "fag" er bullshit. Slikt er meget smertefullt.
LikerSvar28. mars kl. 14:08Redigert
Tuva Bongard Munkeby Sant, man taper status ved å ta feil. Men man kan også øke status ved å være storsinnet nok til å innse at andre har rett. Forhåpentligvis blir sistnevnte strategi favorisert i fremtiden.
Trond Andresen I det akademiske miljø? Der er jeg mer pessimistisk.

“A new scientific truth does not triumph by convincing its opponents and making them see the light, but rather because its opponents eventually die, and a new generation grows up that is familiar with it.”
― Max Planck

“Science advances one funeral at a time.”
― Max Planck
Se oversettelse
Trond Andresen Dette er også en variant:

"All truth passes through three stages. First, it is ridiculed.
Second, it is violently opposed. Third, it is accepted as being self-evident."
-Arthur Schopenhauer
Se oversettelse
Terje Bongard Begge har rett her: Ved å framstå som inkluderende og raus, åpen og forståelsesfull og gi andre rett øker man sin status, Tuva, om det skal være målet, da. Personlig jobber jeg med problemet at Trond har rett: Å få gamle, satte gubber av begge kjønn til å snu er sgs umulig. De må nok dø ut, ja.
LikerSvar18. mars kl. 14:51
Tuva Bongard Munkeby Ja dere har nok rett. Hyggelig å håpe da 
LikerSvar18. mars kl. 15:10
Trond Andresen Inngruppa for f.eks. en kjønnsforsker (som er i faglige vansker pga evolusjonspsykologien) er kollegene, som opplever det samme. Hvis vedkommende er raus og gir andre (oss) rett, så er disse i utgruppa og det har man mindre glede av. Mens man blir forræder i sin inngruppe. Det er mye mer betydningsfullt.
LikerSvar18. mars kl. 15:16

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?