Skip to main content

Kimono Women in Tokyo

During weekdays Tokyo women are quite dull in their business costumes and school uniforms. But all this is forgotten when the weekend comes, and especially around temples (Buddhism) and shrines (traditional Japanese religion) you can watch them blossom in national suit kimono. I'm quite shy, so when a couple of them stopped to ask me make some shots with their cellphones I was very happy.

To my enjoyment they accepted I made some shots of them as well. Unfortunately I almost spoiled this great chance, choosing an disturbing background and forgetting to use the lowest aperture, placing them in the too strong sun.

Some of the images even became somewhat blurred. How I wish I had a five axes image stabilizer inside my camera. Sharpen, sharpen Canon!

I was chocked when these two beautiful kimono women stopped to ask me make some photos of them with their cellphones. They seemed to enjoy me taking some shots of them as well, but I forgot everything I learned from magazines about how to make good portraits, and almost spoiled my chance. This image still became quite nice.

This girl is the incarnation of kimono beauty! Her traits for Japanese beauty are fulfilled. Japanese women can't look better than her.

Sorry for the messy and unblurred background :-( But are you able to take your eyes away from their beauty anyway :-)

Another kimono beauty.

Two kimono women by the Sensō-ji temple.

Undoubtedly modern fashion can't beat the kimono dresses!

A nice bouquet of kimono girls!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Er det noe som gjør meg oppgitt og motløs, så er det ødeleggelsen av kulturmiljøet til Grythengen. For dette er totalt ødelagt, om et bombefly hadde kommet over her og sluppet et lass med bomber, ville det ikke hatt noe å si fra eller til for kulturmiljøet stedet mitt var en del av. Og det at man fortsetter med denne ødeleggelsen helt opp til denne tid, er ubegripelig. Det nye pumpehuset ved Grythengen og den nye skitrasemotorvegen etter seterstien til mine forfedre, er begge deler en vettløs ødeleggelse av kulturmiljøet til plassen min, det samme med tilintetgjørelsen av Skreia som urban landsby. For Skreia var selvsagt også en del av det utvidede kulturmiljøet til Grythengen. Det finnes ikke lenger noen som ser noen form for helhet eller som har forståelse for de lange linjer. Som kulturmenneske er det selvsagt umulig å forbli her.
Denne blindheten skyldes dessverre at vi har blitt et narsissistisk samfunn, og vi er på god veg til å bli et psykopatisk samfunn. Et samfunn som har ød…