 |
| Fotografi hentet fra fb-sida "Gamle bilder eller noe vi husker fra Øverskreien", ved Åse Skullerud. |
Olterud sag ble etablert som et sameie av åtte personer i 1885, dette mener jeg var opplyst under et bilde ved museet i stallen til Torsætra kafe. Annen dokumentasjon finnes ikke, heller ikke dokumentsenteret på Kapp har informasjon om oppstarten av sagbruket.
Olterudsaga ble reist nederst i Stor-Grythengen, som bestod av de tidligere husmannsplassene Grythengen og Grythedalen. Herman Evensen Fossemøllen fikk kjøpt Stor-Grythengen av Halvor Evensen Grythe i 1875 for 200 spd., hvilket tilsvarer 61500 kr. i 2025.
Olterud sag er bygningen til venstre i fotografiet, vi ser det ligger veldig skakt ifht. Solhaug trevare på andre sida av vegen, hvor dagens bygg ligger parallelt med dette. Ingen husker at den gamle saga ble revet og bygget opp igjen, men far trodde dette skjedde på slutten av 1950-tallet, mens de bodde på Lauti på Kløfta. Først trodde jeg det hele kunne være en fiskeøye-effekt, da garasjen øverst i bildet også ser ut til å ligge litt på skrå, men dette tror jeg faktisk den gjør, hvor dette er for å gi litt lettere passasje inn til garasjen. Så trolig ble den gamle saga revet og bygget opp igjen som uthus, beliggende paralellt med trevarebedriften.
I påbygget på saga til høyre ble det høvlet takflis, det var en egen høvelmaskin for dette her.
Til venstre nedenfor saga mot vegen ligger det bakhon, fortalte far, selv trodde jeg det kunne være ei tømmerlunne, men far var sikker på at det lå bakhon her. Han sa at de fyrte mye med bakhon da de var barn.
Brua helt i billedkant til venstre er ikke ei steinhvelvsbru, far fortalte dette var ei enkel, hvelvet betongbru med kantsteiner. Over betong-hvelvingen var det bare lagt jord og stein.
Det var ved denne brua to harejegere som skulle på åsen på jakt, kjørte utfor med A-forden sin. Dette var en alvorlig ulykke, far husker at bikkjene var blodige, men det gikk bra med jegerne. Jon Solhaug kjøpte denne A-forden av dem, og satte den i stand igjen som en liten lastebil, med ei kasse på planet.
Trolig eide Halvard Solhaug saga da fotografiet ble tatt, hvor Olterud sag da ikke lenger var et sameie. Bildet er fra før 1955, da det var i 1955 at 2. etasje ble bygget på villaen på Høgtun øverst til høyre i bildet, hvor Johan Albert Solhaug bodde. Far husket at de lekte mye ping-pang-i-boksen på tunet ved Høgtun som barn.
Nedenfor saga på andre sida av Linna ligger Hågård. Vi ser at vannet fra veita til saga renner nedover her som en bekk. En hå var et etterbeite for dyra om høsten, hvor dette gresset gav en noe stram smak på melka. Hågård ligger derfor på en tidligere hå.
Den lille brakka ovenfor Olterudsaga var tom da far var barn, selv tror jeg dette var ei kvilebrakke, bygget opp for de periodene saga leide inn lokomobil til driften. En lokomobil var sikkert dyr i leie, slik at man i leieperioden trolig kjørte på med mange folk og flere skift, hvor man trengte ei kvilebrakke for alle disse folka.
Helt øverst ovenfor kvilebrakka var tater-plassen. Her lå et par-tre mindre tater-følger i løpet av sommerhalvåret, hvor de gikk omkring og handlet, og med det samme gjerne spurte om folk hadde ei griseknoke til overs, som de kunne koke suppe på.
Den eneste tateren vi med sikkerhet vet at har ligget her, er Nicolai med følge, sønn av den berømte tateren Stor-Johan.
Ved brua ved Kloppen mellom Riselva og Lenaelva, var det en stor samlingsplass for taterne i fars barndom. Min teori er derfor at taterne hadde faste vandringsruter, hvor de spredte seg rundt på Toten på småplasser, som ved Olterud sag, før de samledes på den store plassen ved Kloppen, for å dele erfaringer og fortelle historier og nytt, før de reiste videre til neste sted.
Taterne hadde det fint her, fordi til venstre for tater-plassen var det en stor og dyp dam i elva nedenfor demningen til Olterudsaga, med ei lita strand med småstein og elvegrus. Her brukte barna i Øverskreien å samles for å bade og kose seg på stranda i fars barndom, hvor de her også øvde på å svømme. Far fortalte de lå her på stranda og spiste hvetepuff, som et surrogat for popcorn, som de bare hadde hørt om. En pose hvetepuff på Harald Holmstads landhandleri kostet 50 øre.
På andre sida av vegen inneklemt i krysset ligger da garasjen til Solhaug trevare, det var her forannevnte A-ford ble satt i stand igjen. I 2. etasje over garasjen hadde Harald Holmstad lager til landhandleriet sitt, over ei luke mot vegen satt det ei travers-kran, som han benyttet til å heise opp melsekker og annet.
Vi ser godsruta parkert ved garasjen, denne lastebilen reiste rundt og leverte kolonial-varer til de mange nærbutikkene på Toten. Hvor man på denne tiden hadde en bil, som transporterte varer omkring til alle nærbutikkene, istedenfor at alle skal ha sin egen bil, for å reise ned til Skreia eller Lena for å handle.
I garasjen var også et fryseri, hvor grendefolket kunne leie fryseplass, fryseriet tilhørte Solhaug trevare.
Nedenfor garasjen var materiallager for trevarebedriften, dette bygget er nå revet.
Nederst mot vegen har vi Solhaug Trevarefabrikk, som i dag er rangert som et kulturminne for Østre Toten. Solhaug Trevarefabrikk holdt til ved Olterud fra 1938, men dette bygget ser ut til å ha vært satt opp like etter krigen.
Før dette holdt Solhaug Trevarefabrikk til på Skreia:
Johan Albert Solhaug dreiv som bygningssnekker i Christiania fram til 1897, hvor hjulmaker Klaus Listuen, seinere Klaus Sundby, skreiv et brev til ham for å be om hjelp til innredningen med Skreiens bedehus. På dette tidspunktet het han Johan Grythengen, hvor han kom tilbake hit. Trolig ble innredningen laget til i den gamle mølla til Herman Evensen Fossemøllen ved Verkstedvollen ved Olterudelva, hvor nok da kværna ble byttet ut med ei båndsag. Den første Solhaug Trevarefabrikk fant vi derfor her. Den siste driften herfra som vi vet om, er at Kolbjørn Holmstad dreide rivepinner her som barn. Inger Faret har fremdeles en av bedehus-benkene stående hjemme, som Johan Grythengen og Klaus Listuen laget til. Denne plasserer hun barnebarna på, og forteller dem om sin barndom i Øverskreien og på bedehuset.
Bedehuset ble donert av Holmstad gård, og var den tidligere kårboligen beliggende mellom våningshuset og vegen.
Det var derfor grunnet bedehuset og brevet fra Klaus Listuen, at Johan Grythengen kom tilbake hit til Toten, og begynte som møbelsnekker.
Solhaug Trevarefabrikk ble overtatt av Jon Solhaug, sønn av Johan. Han holdt til i den øvre halvdelen av bygget, hvor han bodde i øverste etasje, og det var trevarefabrikk i de to nederste etasjene. I hjørnet i 2. etasje hadde han kontor med et flott hjørne-vindu, med utsyn oppover Kronborgsæterlinna. Under kontoret var tørka, slik at han hadde god gulvvarme om vintrene.
Tørka lå da i 1. etasje, hvor det er en liten port her ved siden av skorsteinen, for ilegg av materialer.
Jon Solhaug var den første i Øverskreien som fikk installert vannklossett, far fortalte at Jon var en person som var forut for sin tid i det meste.
I den nedre delen av bygget holdt Harald Holmstad til, han var leietaker og hadde kolonial i 1. etasje, og bodde sammen med sin familie i de to øverste etasjene. Han skal ha solgt verdens beste prim. Her ble også bedrevet byttehandel, hvor bestemor Nelly Holmstad byttet egg mot smør. Hun hadde omkring 100 høner i hønseburet bak låven i Grythengen.
Forut for dette holdt Harald Holmstad til med sitt landhandleri på Kvastad på andre sida av Linna.
Kai Taralrud fortalte min far at han begynte sin karriere som transportør her, da han fikk lov til å låne bilen til Harald for å kjøre ut varer i Øverskreien, selv om han ikke hadde førerkort.
Harald Holmstad avsluttet sin karriere i lokalene til sin far Even Helmer ved Kværnum, hvor Mistereggen var siste driver.
Seinere kom Tov Fossum inn i lokalene på Kvastad, hvor han dreiv Fossum handel. I tillegg kjøpte han inn kringler fra bakstekoner omkring i Øverskreien, som han solgte som Toten-kringler i Oslo.
Inne på fb-sida "Gamle bilder eller noe vi husker fra Øverskreien", ligger også et fotografi fra en driver av Olterud sag med arbeidsstokk, fra før Halvard Solhaug overtok saga. Om han dreiv saga på vegne av sameiet Olterud sag, eller om han selv eide saga, ble ikke opplyst.
Halvard Solhaug ser ut til å ha overtatt saga fra Solhaug Trevarefabrikk, som det er opplyst at kjøpte Olterud sag i 1942.
Trolig ble Olterud sag uttenkt av Ovren Mikkelson eller da Even Michelsen Karsrud, som han het før han emigrerte til USA, sammen med hans sønn Herman Evensen Fossemøllen. Karsrud var driver av Fossemøllen ved Kværnum i tiden 1838-1844, hvor det både var sagrbuk og mølle. Vi kan derfor regne med at det var Herman, som tok initiativet til sameiet Olterud sag.
Ovren Mikkelsons 2. kone var enkekone Marthe Tandberg, hennes mann Herman Evensen Fossemøllen døde 29. desember 1836, trolig av kolera. Marthe og Evens første barn sammen var da Herman Evensen Fossemøllen, født i Fossemøllen i 1838. Han kjøpte da Stor-Grythengen i 1875, hvor han da etablerte seg i Fossemøllen II med ny mølle og sagbruk.
Branntaksten fra Fossemøllen i 1835 forteller oss hvordan alt var der nede mens Herman vokste opp:
Herman den første døde da året etterpå, hvor han da selvsagt egentlig burde tegnet en livspolise.
 |
Her var fotografiet jeg nevnte ovenfor, fra Konrad Rødningsby!
"Har et bilde, navn og litt opplysninger om de som drev og jobbet på sagbruket ved Solhaug verkstedet.
Min oldefar Ole Olsen Farås (Ovren) drev i en tid dette sagbruket.
På bildet som min mor har navnet personene på finner vi i
første rekke fra venstre:
Nils Petter Løvstad, Ole Farås, Erik Rise, Maurits Farås.
Andre rekke fra venstre:
Ole Petter Slåtsveen, Hjalmar Solum, Alfred Walby ( Østheim), Olaf Frodahl (Frong).
Dette bildet er trolig tatt en gang i 1920 til 1940.
Ole Farås var født i 1860 og døde i 1959, 99 år gammel, han var far til min bestefar Maurits Farås som levde fra 1887 til 1983."
Ps! Fotografiet ser ut til å være tatt før påbygget for høvling av takflis ble bygget! |
