Vi lever i sannhet i dystopia, i hele Mjøslandet er det kun en liten flekk tilbake i området omkring Borgenkampen på Totenåsen, hvor det er mulig å kjenne på litt livsglede nå.
En siste lille flik at livsglede ved Veltfiskelausen nedenfor Borgenkampen, resten at Totenåsen og Mjøslandet har blitt en rein dystopi, hvor den største dystopien av dem alle, er Grythengen.
Vi kunne endret på dette ved å innføre lommedemokratiet sammen med de 15 transformasjonene for helhet.
Men allikevel blir alt bare nitrist og gørr kjedelig uten kværnenga vår, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta.
Og dette er jo ikke noe rart, da det var her den vestlige sivilisasjon nådde sine ultimate høyder, slik at alt annet blekner til sammenligning.
Så samme hva og hvor mye vi prøver, vil dette bare være som en svak skygge, av kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer.
Einunndalen var en bemerkelsesverdig opplevelse, i sannhet Norges best bevarte sæterdal! Så med slike herligheter blir vi nok i Norge etter vår nye fotografiske akse Sognefjorden-Fjellregionen, hvis man bygger opp en underbar urban landsby i dragestil for oss i Skjolden!
Ah, og selvsagt, dette glemte jeg igjen, men basis-fundamentet for å bli i Norge er at man får ned vindturbinene over Odalen, slik at vi kan gå tur over Tjuvåskampen igjen. Vi kommer da til å sette opp ei lita hytte på Oksbakken, slik at vi tar oss en liten tur fra Skjolden til Totenåsen hver sommer, for å gå over Tjuvåskampen😂
Både Israel og Grythengen, sammen med den vestlige sivilisasjon, ser nå ut til å forsvinne. Fordi den vestlige sivilisasjon nådde jo sitt høydepunkt her ved stenelven Grýta, dette var en kreaturlig sivilisasjonstopp, hvor den berømte jødiske filologen Erich Auerbach, hevder at den vestlige sivilisasjon ble skapt i kollisjonen mellom det kreaturlige i Bibelen, og det opphøyde i hellenistisk litteratur og sivilisasjon.
Slik jeg forstår Erich Auerbach i hans hovedverk Mimesis, som betyr å fortolke, oppstod den vestlige sivilisasjon i kollisjonen mellom Jerusalem og Athen. En kollisjon mellom to sivilisatoriske ytterpunkter, som best kan sammenlignes med kollisjonen mellom Asia og det Indiske Subkontinent, som skapte Himalaya. Dette er grunnen til at vestlig sivilisasjon er unik, og rager høyere enn alle andre sivilisasjoner. Hvor den absolutte toppen av denne sivilisasjons-kollisjonen da er Grythengen, som derfor i denne allegorien best kan sammenlignes med toppen av Mount Everest.
Etter Romerrikets fall ble vestlig sivilisasjon videreført av frankerne, med Chlodvig og Karl den store, eller hhv. Europas bestefar og far, hvor Paris med rette kalles for Europas hovedstad, som nå dessverre faller for WOKE-kulturen og islam, som begge er anti-vestlige kulturer.
På forunderlig vis har Herman Nettum klart å føre min slektslinje direkte tilbake til Karl den store, via ei engelsk adelsslekt. Ja visst er alle europeere i dag i slekt med Karl den store og Harald Hårfagre, men i Norge, med så få adelsslekter, er det, slik jeg forstår det, få som kan lede sin ættelinje uavbrutt tilbake til Karl den store.
Nå forsvinner nok vi til Nouvelle-Aquitaine, den mest konservative regionen i Frankrike, med minst vindkraft, samt det mest spektakulære landskapet, med Dordogne, Pyreneene og Biscayabukta, sammen med masse vidunderlig, gammel urbanisme og arkitektur.
Allikevel skulle vi helst vært her som kulturbærere og historiemalere, for å videreføre sivilisasjons-toppen vår. Grythengen er jo da også USA's hjørnestein, Herman ble tilbake her for å bygge opp kværnenga vår, mens lillebroren hans, Augustinus Overnengen, dro til Wisconsin med sin far Ovren Mikkelson, hvor han bygde Stoughton. Så det er jo da veldig rart at ingen, ikke engang Gjøvik, som er Stoughtons vennskapsby, lar seg fascinere av denne historien.
Samtidig er det rart at totningene ikke lar seg fascinere av historien til Ovren Mikkelson, eller Even Michelsen Karsrud, her på Toten. Han var jo en råtøff fyr, som satte sine spor over Toten-bygdene.
Hvorfor Halvor Grythe solgte Grythengen, eller Stor-Grythengen, da kværnenga vår opprinnelig strakk seg ned til Linna, hvor det er opplagt at Herman også tok initiativet til Olterud sag i 1885, er ikke godt å si? Det kan ha vært grunnet gjeld, men jeg velger å tro at han lot seg rive med av alle planene og visjonene Herman og Even hadde for denne eldgamle kværnenga vår. Det er derfor dette jeg velger å legge til grunn for det store Grytheng-spelet på festsletta øverst i Stysjin, hvor vi skulle servert Grýta-øl til en stor flokk stolte Wisconsinites hver St. Hans, mens de fikk gjenoppleve vår felles historie over Atlanteren. Hvor vi etterpå hadde stort St. Hans - bål, slik som opp gjennom århundrene.
Ja, men da var Bill Clinton på banen også, mannen bak Oslo-avtalen! Mener han fikk en fredspris han også, eller var det bare Obama? Uansett bør han få en fredspris, evt. en fredspris til, etter denne talen!
Nei, han bør nok ikke det allikevel, det sporet visst litt av mot slutten, hvor han fremdeles mener at Israel bør deles. Dette går ikke, bare se hvordan det har gått med Grythengen, delt og delt og delt. Så nå er det ingenting tilbake, hvor vi da heller stikker til Frankrike.
Eller kanskje, kanskje, kanskje til Skjolden, hvis man får ned vindkraftverket over Odalen og får opp en underbar urban landsby i dragestil i Skjolden💓
Da venter Petter-Øyvind Kvåle!
Dessverre er det ikke lenger tvil om at venstresida har inngått en allianse med islamsk jihad for å utslette Israel, USA og Grythengen, sammen med den vestlige sivilisasjon, samt en utryddelse av jødene.
Hogsten på Totenåsen har vært voldsom de siste årene opp mot 2025. Hele Vesteråsvegen er en lidelse, hvor denne kulminerer med ødeleggelsen av Høvernfløyta. Så kom vindkraftverket over Odalen som et bakteppe for Tjuvåskampen sommeren 2024, hvor jeg nå opplever at de også har tatt Nygardsæterstien opp til Øvre Hongsætra på vestsida av Olterudelva, tidligere kalt stenelven Grýta. Dette etter at sæterstien på østsida av elva har blitt skitrasemotorveg!
På Totenåsen er det ikke noen jubel lenger, på samme vis som i jubelenga til Even Helmer. Det er som om skogsnæringen ikke har noen kulturhistoriske perspektiver overhodet😢
«Kelo-elementer» var et nytt begrep fra artikkelen!
Slik skal det være på åsen vår, men snart er det bare her man kan være.
Men dette blir for lite, hvor kulturarven sammen med kultur- og naturlandskapet i Mjøsregionen, nå er så svekket, at det ikke er tilstrekkelig til å opprette fundamental livskvalitet.
Med vår rokokko overbevisning som nyromantiske seinpietister, er vi forpliktet til å søke lykken i levende landskap, med levende kulturarv. Vi går ikke på akkord med oss selv!
Gardskoronaen øverst i Stabbursjordet sommeren 2020, før den skjebnesvangre hogsten. Personlig forstår jeg ikke hva folk tenker, vet de ikke at det nyromantiske maleriet "Vinternatt i Rondane" er nasjonalmaleriet vårt, og at kjernen i nyromantikken er å la seg fylle av evighetslengsel under stjernehimmelen i mørke vinternetter?
På samme vis skulle Grythengen vært Norges nyromantiske nasjonaleng og historiemaleri!
Fordi det var da her den rokokko, nyromantiske seinpietismen slo ut i full blomst, under Norges la belle époque, hvor nyromantikken, seinpietismen og dragestilen smeltet sammen i en høyere enhet💓
Nattemørkets mystikk er en helt essensiell del av Grythengens identitet💖
Denne artikkelen ble sist oppdatert etter at gardskoronaen i Stabbursjordet falt høsten 2020, nå er det høsten 2024, hvor jeg har fått vite at Stabbursjordet opprinnelig var nesten like stort som Holmstadjordet, og strakk seg helt ned til Grythågån. Dette, sammen med TV-terror, lyskastertorpedoer og generelt stadig mer lysforurensning og visuell forurensning, fikk meg til å innse at det ikke er annen råd, enn å la begge jordene omkring Stabburstunet transformeres til en stor gardskorona, for i det minste å på sikt kunne skjerme selve Stabburstunet. De grønne enger kommer vi oss jo ikke ut i lenger uansett, da det bor fremmede folk alle steder i kulturarven vår, som vi verken deler tro, historie, tradisjoner, kultur, minner, språk, kosmologi, filosofi, teknologi, verdier, arkitektur, agrikultur, dannelse, sivilisasjon, ritualer, myter, legender med mer med. De barre stirrer på oss, som om vi var fremmede skapninger fra det ytre rom, selv om det kun er vi som hører til her. Fordi dette er faktisk kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, hvor vi er etterkommere etter Ovren Mikkelson, Herman Evensen Fossemøllen, Even Helmer Hermansen Holmstad, Bjarne Helmersen Holmstad og Jon Helmer Holmstad.
Ja, ja, egentlig skulle jeg bare oppdatere med en nyere artikkel om Christopher Alexanders arbeider:
Her fant jeg jammen med det samme enda en artikkel om de 15 egenskapene for helhet, som jeg forsøker å forholde meg til når jeg komponerer fotografier:
Denne er skrevet av Dan Zhu og Peter Friess, disse har jeg ikke hørt om før, så deres perspektiver for de 15 transformasjonene, skal bli spennende å lese!
Heisann, "Beautymeteret" til PermaLivs gode venn, professor Bin Jiang, var heller ikke med:
Ved at gardskoronaen rundt Grythengen har forsvunnet, affekteres minst fem av de fundamentale geografiske egenskapene, så hvordan kan man da søke helhet? Disse er:
Good Shape
Spacious Boundary
Strong Centers
Positive Space
Inner Calm
Det kan også være flere, men dette er hele 1/3-del av de fundamentale egenskapene for utfoldelse av helhet. Det er de 15 fundamentale egenskapene man skal og må forholde seg til i sin omgang med landskapet.
Illustrasjon: TUG
***
I want to give you two quotes from Alexander's latest book, The Battle for the Life and Beauty of the Earth. As these quotas shows, the 15 properties are the basic transformations shaping the Earth. Ever since the Big Bang and throughout human history these properties have transformed every element of the universe into living structure, until industrial revolution and most essentially the rise of Modernism in the last century.
There might be other planets in the universe where this happened too, but probably it happened for the first time at Earth in the last century, this during a time span of soon 14 billion years that have now passed since the beginning of the universe.
As Alexander has shown in the "Nature of Order"-series, wholeness can only be achieved through these 15 transformations. Any system not achieving wholeness is doomed to collapse. This is why they are essential to a new permanent culture, and MUST again be brought to life: http://permaculturenews.org/2012/08/10/permaculture-nature-civilization/
Morphogenesis then occurs by the repeated application of the fifteen transformations on the centers in a configuration. We call them transformations from now on, not properties, because each one is expressed as an instruction -- an action of transformation -- which can be applied to a configuration, then giving a concrete geometric result, thus transforming the overall wholeness. Each transformation can be applied to any centers in a given configuration, and thus transforming the configuration in a huge number of different ways. The fundamental and important generic idea at the core of what follows is that taking these actions continuously extends the wholeness of a structure. - Christopher Alexander, The Battle for the Life and Beauty of the Earth, page 430-431
Here are the fifteen properties, now expressed as fifteen transformations that generate life. These provide the active juice with which a living system provides the range of possibilities with which we may work. EVERY LIVING SYSTEM USES THESE TRANSFORMATIONS. They are the active elements which go to work. - Christopher Alexander, The Battle for the Life and Beauty of the Earth, page 431
If anarchy, with that I mean self-organization, shall work, this system must generate wholeness, if not it will collapse, just like any other mechanical system. The fifteen transformations on the other hand, unfolds themselves through morphogenesis, like any living system. Without them a new permanent culture cannot grow!
Read the article on PCN on where this comment was made here.
Ps! PermaLiv har ingen tro på anarkiet, kun lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard fra NINA 😊
Selv hadde jeg håpet og fått til både minnesti og minnebok til 150-års jubileet vårt, men det nytter ikke, så stien etter elva vår gror nok bare igjen, hvor historien vår forsvinner ned i det Orwellske Minnehullet og blir borte for godt, mens vi forsvinner til Nouvelle-Aquitaine i Frankrike. Så alt bare forsvinner!
Her går stien i dalen over det gamle elveleiet øverst i Grythengen, hvor elva skiftet leie på begynnelsen av 1950 - tallet, og kværnenga vår på forunderlig vis ble litt større igjen. Ellers har den jo bare krympet og krympet.
Bestill fadografiet av hva som skulle vært minnestien vår, men som nok dessverre ser ut til å ende opp som glemmestien, her:
Og det er vel dette de vil, slik at de kan få leve i fred som patetiske simulasjoner av the Matrix!
Jeg har fra før tenkt å vandre Via Transilvanica, etter at jeg har fått parkert jentene i en bilfri landsby i Nouvelle-Aquitaine, slik at jeg slipper å være sjåfør døgnet rundt. Men nå ser jeg at Israel også har en nasjonalsti, som ser ut til å ha blitt ferdig omtrent til 7. oktober. Så nå får vi tro de snart får gjort ende på presteskapet i Iran og deres proxier, slik at de kan få vandre i fred igjen. Kanskje tar jeg da selv denne vandringen, sammen med min a7III med Sigma 50 mm f2.0?
Det beste er hvis jødene får ha hele landet sitt i fred, inklusive Judea og Samaria, som er deres kjerneland, slik at de også kan legge til Jeriko på denne vandringen.
Det nytter ikke å dele Israel, vet dere, på samme vis som det ikke nytter å dele Grythengen. Og egentlig burde man selvsagt heller ikke delt Grythe, det ble bare tull dette også. Samtidig er det i Grythengen vår viktigste historie ligger nå. Men denne historien nytter det ikke å levendegjøre igjen, så da er det liksom ingen vits i, samtidig som vi neppe orker å leve uten en levende historie. Derfor blir det nok til at vi bare kutter denne gordiske knuten ved en reetablering i Nouvelle-Aquitaine. Skjolden kunne nok også gått bra, med en ny identitet som Petter-Øyvind Kvåle, men da må de få laget til en skikkelig urban landsby i dragestil for oss først. Man må da kunne stille visse minimumskrav til tilværelsen, dette har med vårt rokokko fundament å gjøre, eller en søken etter lykken.
Ah, her glemte jeg nesten det at uten at man kan gå tur til Tjuvåskampen, da nytter ingenting, og det er ingen vits i noenting. Så først og fremst må man få ned turbinene over Odalen!
Norge bare kollapser og kollapser på alle fronter. Nå er det kun en liten flik av Totenåsen, som er tilbake for en stakkars skogsfotograf, i området omkring Borgenkampen. Men jeg får ta til meg de gode tipsene fra Alister Benn i videoen nedenfor, og øve meg i å se komposisjonen for bare trær, som han så humoristisk uttrykker det. Gjør man det, er det nok flust av komposisjoner her, inntil vi klarer å reetablere oss i Nouvelle-Aquitaine.
Fadografiet er fra Bygdeborgen borgen høstferien 2024, en komposisjon tatt som en kompensasjon for at det ikke ble noen tur til Rondane, da subaru'n brøt sammen i Gausdal.
Noen av skogsfadografiene omkring Borgenkampen har begynt å komme inn, men det ligger enda 20-30 stykker i feeden og venter på godkjenning, disse blir å finne i følgende album:
Hadde vel egentlig tenkt å få til dette for "The Permaculture Research Institute of Norway" på Grue gård i Hurdal, men der er umulig å leve der, suburbia, biler og folk bare velter inn, gårdstunet er selvsagt partert der også, hvor man nå på toppen av det hele har fått 28 vindturbiner over Hurdalssjøen. Så Østlandets perle er kastet for svin den også, i likhet med herr Fossemøllens øyensten:
Dette var i 2016, og jammen har jeg gravd fram mye historie på de åtte årene som har gått, hvor det nå viser seg at Stabbursjordet var nesten like stort som Holmstadjordet, og at herr Fossemøllens øyensten strakk seg helt ned til Linna:
Kunne vært fint med en liten matskog øverst i Stuejordet, men der er det av en eller annen merkelig grunn en kjempestor Toten-bunker, så får bare plante til alt med gran, slik at man kanskje en gang i framtida i det minste kan få leve i sånn någenlunde fred på Stabburstunet, om ikke annet. Så de engang så grønne enger blir grønn granskog, så lenge grana holder ut med klimaet vårt. Men lar det selvsagt vokse til med litt lauvskog innemellom også, slik at det blir vel en fin blandingsskog med tiden. Og kanskje planter jeg noe hassel også, så med et varmere klima kan det bli fine hasselnøtter her.
Da det ikke nytter å få til noenting av noe som helst lenger, tenkte jeg fra 2018, hvor jeg fikk en a7III mellom hendene, at jeg fikk trekke meg tilbake på Toten med fadografiet, i likhet med Alister Benn. Men nå går ikke det engang lenger, vet dere, med 22 vindturbiner i et spetakkel av et opptog sørvest for Tjuvåskampen. Og kommer man seg ikke opp på Tjuvåskampen, da er løpet kjørt, ikke bare for Toten, men for hele Norge!
Så da er det, så langt jeg kan forstå, ingen annen råd enn å trekke seg tilbake med fadografiet i Nouvelle-Aquitaine, i det sørvestre Frankrike.
Den gode nyheten er at der nede skal det være svært mye flott skog! I mellomtiden får jeg vie meg til skogsfotografiet i den lille fliken som fremdeles er tilbake for oss av Totenåsen, i området omkring Borgenkampen. Men helt sikkert nok å fotografere der, hvis man klarer å se komposisjonen for bare trær😃
Tar med et par skogsfoto til jeg, fra Borgenkampen-området, dette er tatt fra Bygdeborgen Borgen mot Veltfiskelausen.
Pussig å tenke på at det var bakenfor her Skreiafjella vindkraftverk skulle stått, med 72 turbiner, hvor dette nå er siste sted tilbake for meg på Totenåsen, grunnet vindkraftverket over Odalen😢
Så får vi tro disse skogsfotografiene vil selge som varmt hvetebrød, i vår fotofilosofiske kafe, i Nouvelle-Aquitaine👌
Hvor vi filosoferer over hvordan det kunne gå så galt med Norge?
I dag er det ikke igjen ei fille av Grythengen, alt er revet fra hverandre og gravd i stykker, kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, har endt opp som et suburbant ødeland😢
Vi stikker til Frankrike, dette er nesten helt sikkert, det eneste som kan få oss til å bli i Norge, er en vidunderlig urban landsby i dragestil i Skjolden, samt en full stans i og demontering av all vindkraft. Vi gidder ikke å leve i et slikt møkkaland, hvor man hverken er i stand til å ivareta kulturarv, kulturlandskap eller naturlandskap.
Uansett, alt dette var svært godt å få vite til 150-års jubileet vårt i 2025!
Bestill fadografiet fra vedskålen i Grythengen her:
Dette er det rareste, det viser seg at Solhaug ikke ble skilt ut fra Grythe, men Grythengen! Så Grythengen strakk seg ned til Linna, hvor Grythågån og Grythenghågån var det samme, hvor en liten tarm av Grythågån ble tilbake som Grythenghågån, etter at Solhaug ble utskilt. Høgtun, som Johan Albert bygde opp og hvor kontorene og hvilerom er for IDT i dag, ligger da i Grythengen!
Olterud sag, som ble etablert i 1885, som et sameie av 8 personer, er da også bygget opp i Grythengen, hvor det da selvsagt er Herman Evensen Fossemøllen, som tok initiativ til denne!
Solhaug-jordet var et jorde i Grythengen. Med så fine jorder, er det nokså sikkert at Grythengen var det opprinnelige Grythe.
Ah, selvsagt, Solhaug-jordet var Stabburs-jordet, slik at Stabbursjordet var kjempestort, og strakk seg helt ned til Grythågån/Grythenghågån!
Grythe-jordet, som i dag er et stort, flatt jorde, var bare myr, småteiger og steingjerder, da Johan Albert overtok dette i 1917. Det var Johan Albert og Halvard Solhaug som drenerte og flatet ut Grythe-jordet, hvor det var de som la opp den store steinrøysa bortenfor Holmstad-bekken!
Da jeg tok dette bildet etter at vi kom hit i 2018, trodde jeg det var vi fossemøllinger som hadde lagt opp denne steinrøysa opp gjennom århundrene, hvor vi hadde slitt og trellet som husmenn under Grythe.
Men vi kom da hit ned fra Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen i 1875, og har aldri vært husmenn under Grythe!
Denne steinrøysa var det Johan Albert og Halvard Solhaug som la opp, da de drenerte og flatet ut Grythe-jordet, etter at Johan Albert kjøpte resten av jorda under Grythe i 1917 av Even Grythe.
Det finnes forresten en stor bunke brev og dokumenter fra våningshuset på Grythe, som går helt tilbake til midten av 1700-tallet, da Nils og Eli Grythestuen var husmenn i Grythengen. Disse bør skannes og digitaliseres!
Kanskje kan man her finne ut mer om hvorfor Halvor solgte Grythengen til Herman? Fordi dette er jo en gåte! Enten må Halvor ha blitt begeistret for alle planene Herman og Ovren hadde for kværnenga Grythengen, eller så må han ha solgt for å bli kvitt noe gjeld? Det skulle visst være noen gjeldsbrev i denne bunken også, men om disse kan knyttes opp mot Grythengen, aner jeg ikke?
Bestill fadografiet av denne flotte steinrøysa til Johan Albert og Halvard her:
Jeg så at dokumentasjons-senteret til Mjøsmuseet er åpent hver dag nå, så nå som jeg har så mye jeg skal ha dokumentert, må jeg se til å omsider få kommet meg innom der en dag!
Tenk at Stabbursjordet har vært nesten like stort som Holmstadjordet, ja, jeg fatter det ikke!
Men nå er snart de grønne enger borte, da alt må plantes til med trær, ellers går det ikke å leve her, da alle vil være her, selv om det bare er vi som har noe å gjøre her. Men nå får vi ikke gjort noenting, vi som har noe her å gjøre, annet enn å plante trær, men dette vil vi ikke, hver eneste granplante jeg setter ned i vollen, er som å stikke nåler inn i hva som aller kjærest for meg er.
Bare fordi folk ikke forstår at det er forskjell på Grythengen og Houston, eller eiendomsretter og grythengretter.
Så sjuende generasjon Ovren Mikkelson ble den siste i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer.
Nb! Bedehusbekken har også sitt opphav fra Grythe-jordet, fra et myrhull der, som Johan Albert og Halvard drenerte. Kanskje var det et oppkomme der også, det var jo så mange oppkommer omkring her? Først og fremst oppkommet til den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, men også øverst i Stysjin, øverst i Stabbursjordet og nede i Verkstedvollen var det oppkommer. Så vannårene må ha gått i dagen overalt her. Nå er det plastrørene som har overtatt, og de ligger dypt!
Fotografi tatt fra Borgenkampen høsten 2024, rett før jeg skulle til Rondane, men hvor subaru'n brøt sammen i Gausdal. Her fikk vi servert kaffe og sveler av Åsens Venner.
Men jeg ser at Amundsen også hadde problemer med å komme seg til Nordpolen, så får prøve å ha samme innstilling, og tro at det kan være mulig å komme opp på Høgronden?
På Totenåsen er det snart bare til Borgenkampen vi kommer oss, Tjuvåskampen har blitt umulig, og nå orker vi ikke å gå tur til Fostadvollkampen lenger heller.
Det eneste som skjemmer utsynet litt, er at man ser til Gjøvik, dette slapp man fra Fostadvollkampen. Gjett om jeg hater denne byen, jeg er ikke i stand til å forestille meg verre urban dystopi, men den er vel bare en refleksjon av menneskene, som holder til der.
Antar at franskmennene har større forståelse for urban kultur og urbane kvaliteter💘
Det var morsomt å oppdage denne videoen fra Hindsight om vårt lands la belle époque i feeden i dag.
Som det blir påpekt i kommentarfeltet, var det det svenske folk, som forhindret en krig mellom Norge og Sverige. Dette tror jeg mye skyldes den nordiske pietismen, fordi den historien om da M.J. Dahl vandret opp gjennom Namdalen og inn i Norrland, i biografien til Martin Kløvrud, er jo bare skjønn da. Hvor Dahl da han kom inn på det første gardstunet i Norrland, greip tak i en gammel gubbe og danset rundt omkring med ham på tunet, i pur glede. Jeg synes denne historien svært godt illustrerer det hjertevarme naboskapet, som var mellom nordmenn og svensker, i tiden omkring 1905. Det er klart det at når to folk er så glade i hverandre, da går man ikke til krig!
Så Norge fikk en knallstart, hvor vi ikke bare hadde disse spektakulære polar-ekspedisjonene, men vi nådde også en fantastisk sivilisasjons-topp her i Grythengen, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen, hvor pietismen, nyromantikken og dragestilen smeltet sammen i en høyere enhet.
Denne stolte kulturarven skulle vi gjerne videreført, men ikke bare det at man har revet fra hverandre alle biokulturelle koblinger mellom natur og kultur her i kværnenga vår, nå har man også helt og fullt kuttet vår forbindelse til Totenåsen etter stenelven Grýta. Hvor man først tok sæterstien på østsida av elva til Nedre Hongsætra, for å transformere denne til en skitrasemotorveg for hjernedøde skifartsfantomer på veg til nye, anti-biofile Rausteinshytta, hvor man nå også har utradert den dramatiske Nygardsæterstien på vestsida av Olterudelva, til Øvre Hongsætra!
Så nå er vi helt utestengt fra Totenåsen, fra det viktigste kulturhistoriske elvebruket etter den elva som skulle knyttet Tjuvåsen sammen med bygda og Mjøslandet. Samtidig, hva skulle vi gå til nå? Fordi vi orker da ikke å gå til Fostadvollkampen igjen, for å stirre nedover denne nitriste hogstflata ned til det maltrakterte gjørmehullet Nygardsæterstien har blitt. Og til Tjuvåskampen skal vi definitivt ikke igjen, for å ta i øyensyn det spetakkelet av et opptog, som ligger som et bakteppe i horisonten over Odalen!
Dette går Mordor en høy gang!
Men det er det samme over hele Mjøslandet nå, hvor Gjøvik er den absolutt mest dystopiske byen jeg kan tenke meg i hele verden. Vi ønsket jo å satse på byen og å leve i Norges kuleste lommetun, men det var bare lille m som delte disse visjonene med oss, hvor bestevenninna til mammaen hennes hadde oss som primær narsissistisk føde. Til slutt klarte vi heldigvis å flykte fra lommehullet vårt, hvor vi havnet i grythølet vårt.
Samme for Østlandets perle, hvor vi håpet å etablere "The Permaculture Research Institute of Norway", kjørt i senk av suburbia, og det nytter ikke å kommunisere med noen. Bærekraftsdalen har kollapset, og Hurdalserklæringen er bare et luftslott!
Siste håp er en vidunderlig urban landsby i dragestil i Skjolden, universets sentrum, hvor jeg gjenopptar min nyoppdagede identitet som Petter-Øyvind Kvåle.
Uansett er det et spørsmål om det er riktig å leve i et land, hvor man plasserer verdens fremste klyngetuns-entusiast, i et lommehull sammen med universets ondeste covert-høne?
I tillegg kommer det at alle bare hater Grythengen og historien vår. Personlig har jeg kommet til at dette er akkurat det samme hatet, som verden i dag har til Israel og det jødiske folk.
Selv frykter jeg at denne fascinerende historien, som jeg har slitt slik med å grave fram igjen, allikevel til sjuende og sist blir borte i det Orwellske Minnehullet.
Så å leve i et slikt land, sammen med slike mennesker, dette er ikke noe særlig morsomt.
Derfor velger vi å avslutte Grythengen i 2025, og Norge til 2030, hvor vi har hovedfokus på en reetablering i Nouvelle-Aquitaine. Forhåpentligvis kan vi avslutte Norge med spektakulære Senja badet i nordlys!
Norge hadde en knallstart, så hvordan vi har klart å kjøre landet vårt i senk på disse vel hundre årene som har gått, er hinsides min fatteevne?
Jeg krysser fremdeles fingrene for en vidunderlig urban landsby i dragestil i Skjolden, sammen med en innføring av lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard, hvor vi kobler dette opp mot velferdspietismen, som en videreføring av Hans Nielsen Hauges prosjekt.
Men jeg frykter det verste, og velger derfor å ha hovedfokus på en avslutning av Norge, sammen med en reetablering i Nouvelle-Aquitaine.
Middelalderens føydalsystemer, i alle fall de Vest-Europeiske, ser ut til å ha vært rimelig bra saker, mye grunnet alle pilegrims-vandringene til hellige steder. Dette var noe vi ikke hadde i det lutherske standssamfunnet, med det norske husmanns-systemet. Så personlig ville jeg nok foretrukket å være middelalder-bonde.
Skal bli spennende å se hvordan det er å vandre i Nouvelle-Aquitaine? I Norge er det jo ikke noen vits i å vandre mer, når man ikke lenger kan gå tur til Tjuvåskampen!
Skal bli deilig å leve bilfritt, dette har alltid vært drømmen min, og kan ikke forstå annet enn at dette bør være mulig, i det Sør-Vestre Frankrike.
Fotografi tatt fra kafeen på Billerud gård tidligere i sommer, hvor jeg nøt en kaffekopp og en kroisant. Tidligere ville jeg nok valgt et wienerbrød, men nå som vi er i ferd med å bli franskmenn, får det bli kroisanter. Franskmennene skal etter hva jeg forstår starte dagen med en kroisant og en kaffekopp, dette er alt, inntil en varm og lang lunsj.
Da vi ikke får videreført kulturarven vår her i kværnenga vår, passer det nok best å vende tilbake til Frankrike, fordi det er jo den franske kongen Chlodvig vi først og fremst har å takke for at vi er nikeanske, og ikke arianske kristne. Selv den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, er slik sett en arv fra Chlodvig. Slik at vi kan si at det begynte med Chlodvig, og tok slutt med Even Helmer, her i jubelenga hans. Hvor han feiret et jubelår her, 50 år etter Hans Nielsen Hauges død, hvor alle kampsakene til haugianerne var vunnet.
Vi får tro franskmennene vet å sette pris på å få høre om hvordan alt dette de satte i gang, tok slutt, på så fantastisk vis.
Så vi har nå faktisk mulighet til å koble lommedemokratiet til Bongard opp mot den norske pietismen, for å ta fatt igjen, der det glapp😍
Glemte å skrive om Aristoteles, og han var nok en klok fyr, men det er først nå vi har mulighet til å sette sammen et skikkelig demokrati som funker, fordi det er først nå vi forstår hva og hvem vi er.
"In this video, Rémi Brague (Emeritus Professor of Medieval and Arabic Philosophy at the University of Paris) argues if our knowledge of the past is robbed, whatever comes next will certainly be monstrous.
Understanding the past is not nostalgia - but about paving the way for a better future. What will happen depends on the decisions we take today. But this depends on the image we have of ourselves - who are we, and what do we think about our past." - MCC Brussels
Dette synes jeg var en svært klok franskmann! Det er i grunnen mye vi har å takke franskmennene for, var det ikke for Chlodvig, ville vi vel alle vært arianske, og ikke nikeanske kristne.
"I sine siste leveår fikk Chlodvig utryddet alle frankerfyrster i nabolaget. I 496 avsvor han hedenskapet og tok den romersk-katolske tro i Reims. Dette valget sikret Frankerriket romerkirkens støtte mot gotere, burgundere og langobarder, som den gang alle støttet arianismen." - SNL
Etter Chlodvig gikk det nedover med Europa og kirken, inntil de irske munkene Columbanus og Gallus kom inn fra Europas utkanter, og ordnet opp. Deretter fikk vi Karl den store, Europas far, som kristnet resten av Europa, med unntak av vikingene.
Nå er Europa igjen i krise, men dette kommer det nok til å bli en ordning på, når de kvinnelige utgavene av Columbanus og Gallus kommer inn til Frankrike fra Europas utkanter, fra Grythengen, hvor den kulturelle strømningen, som Chlodvig og Karl den store la grunnlaget for, tok slutt, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen.
Det har vært mye arbeide å dra sammen alle disse historiske linjene og å sette sammen alle de puslespillbitene jeg har klart å grave fram fra historiens glemsel hist og pist, siden vi ble jaget tilbake hit i 2018. I tillegg har jeg ikke akkurat hatt verken arbeidsro eller støtte, annet enn da min a7III. Så det var da enda godt at a7III, det første seriøse speilløse systemkameraet for entusiaster, ble lansert samtidig som vi kom hit.
Uansett synes jeg at jeg har oppnådd hva Rémi Brague oppfordrer til!
"Understanding the past is not nostalgia - but about paving the way for a better future."
Nå har humanøkolog Terje Bongard samlet all kunnskap om menneskenaturen enkelt forståelig mellom to permer, mens PermaLiv har samlet sammen historien vår, og vist hvordan InnGruppe-Demokratiet til Bongard vil virkeliggjøre ambisjonene til Hans Nielsen Hauge og de norske pietistene. Først og fremst var dette å bryte ut av det lutherske standssamfunnet, til dette benyttet man en ung og livskraftig kapitalisme. Nå har vi imidlertid entret kapitalismens alderdom, denne er korporativ, og vil uunngåelig bringe oss tilbake til et før-haugiansk standssamfunn, bare mye verre.
Så det er kun en måte for å bringe oss tilbake til sporet: Lommedemokratiet!
