Skip to main content

Økonomi er ingen vitenskap

Oslo børs, en kvasivitenskapens katedral. Foto: Valugi

In her book Econned, Yves Smith describes how the arrogance of economists has led to a very biased view of the world:

“…they assume that only they are qualified to opine about matters economic. That in turn produces two considerable biases. First, if an argument about economics comes from a non-economist and does not happen to fall in line with the orthodoxy, it must be wrong. It will be rejected even if it contains useful information. Secondly, the scientific mantle gives economists the trump card in policy discussions, even though, as we have seen (elsewhere in her book – BD) those aspirations are not born out in practice.

“When an elite succeeds in monopolising discussion on a given topic, an additional danger is that members of the privileged caste can become overconfident. The economics discipline has had, in fact, attacks of hubris.” (Yves Smith, Econned Palgrave Macmillan, 2010 p62-63).

As Yves Smith makes clear, the status and power of economics and economists is connected to its claim to be a social science. So let’s be clear…..it is no such thing.

What is currently taught as economics cannot possibly be described either as a science or even, for that matter, as a study of society. I make that assertion because the track record of economists in prediction is so poor that it is laughable for them to claim scientific status. This failure of predictive power has been pointed out over and again – particularly after the failure of the bulk of the economics profession to predict the collapse of 2007/8.

Les resten av artikkelen: Economics is not a social science

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.