Skip to main content

A Holistic-Phenomenological Approach to Architecture


In this Video Architect Nili Portugali will present her particular interpretation of the holistic- phenomenological worldview in theory and in practice, a worldview which stands in recent years at the forefront of the scientific discourse and is tightly related to Buddhist philosophy, in projects she designed and built in Israel for more than 30 years.

She will demonstrate how this approach, as well as her unique planning process stemming from it were implemented in a selected public and private projects designed and built by her in relation to the physical, cultural and social reality of the place they were planned and built on, an Israeli reality which reflects a unique interface between the orient and the west, a cultural interface she personally represents.

Nili Portugali is a lecturer at the Technion Israel Institute of Technology Architecture department, Haifa (until 2006 at the Bezalel Academy of Art & Design, Architectural Department, Jerusalem), and a practicing architect working in Israel for more than 30 years. Her work has focused on both practice and theory, and is tightly connected to the holistic-phenomenological school of thought. 

She is a graduate of the Architectural Association School of Architecture (A.A), London. 
She did postgraduate studied in Architecture and Buddhism at the University of California in Berkeley, and worked and participated in research with Prof. Christopher Alexander at the Center for Environmental Structure in Berkeley. 

Her firm is involved in a variety of projects in unique areas of historic or environmental sensitivity, in urban design, architecture, landscape design and interior design, disciplines she regards as one continuous system.

She has recently published her new book, which was nominated for The RIBA International Book Award Architecture Prize -- 2007.

The Act of Creation and the Spirit of a Place
A Holistic-Phenomenological Approach to Architecture /Edition Axel Menges, Stuttgart / London 2006
For more details on Portugali's work see: www.niliportugali.com

Comments

  1. me me me
    Nili Nili Nili

    What about the land, does it want yet another fancy mansion on it? Who has to die to make it happen?

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!