Skip to main content

Hurdal økolandsby er ikke en lommelandsby

Så var TV-serien om økolandsbyen i Hurdal ferdig. Den ble avsluttet med muligheten for at denne kunne utvikle seg til et standard byggefelt med redde mennesker som murer seg inne bak høye tujahekker, det hele riktignok sagt med glimt i øyet. Dette ville vært en umulig tanke hvis de hadde fulgt Ross Chapins designnøkler for lommenabolaget. Hurdal økolandsby har ikke bevisst designet inn inngruppa, og tunene er trolig for svakt definerte til å danne konkrete inngrupper, med 8-12 husholdninger rundt beskyttede tun.

Skal forsøke å få oversatt designnøklene for de viktige verandarommene i løpet av neste år. Hurdal økolandsby mangler både lommetunene og de chapinske verandarommene. Gode lommetun og velfungerende verandarom, som fungerer som hovedmembranen mellom det offentlige og private, er avgjørende for å lykkes.

De som drømmer om noe lignende, les Terje Bongard og Ross Chapin!

Alt håp er allikevel ikke ute for Hurdals økolandsby. De små Shelter-husa er veldig hyggelige innvendig, dessuten har de en rektangulær form, slik at de er velegnet til å bygge opp "Positive Space" rundt seg!

Building Shape

Jeg skrev et lite innlegg om økolandsbyen fra mitt besøk der under bærekraftsfestivalen:


Merk at dette ble skrevet før jeg studerte boka til Ross Chapin inngående i løpet av sommerferien.

Selv tror jeg at hans bok om "Pocket Neighborhoods" kan være den viktigste som er skrevet om arkitektur siden Christopher Alexanders "A Pattern Language". Nettopp fordi den så konkret bygger inngruppa inn i designet. Som jeg har vist i min artikkel om lommedemokratiet, er inngruppa eneste mulighet til "frelse" for menneskeheten!

At Nils Faarlund takket for denne artikkelen er bevis godt nok for at jeg (egentlig Terje Bongard, da jeg er hans disippel) har rett.

Så nå gjelder det å brette opp ermene. Simen Torp drømmer om 10 økolandsbyer i løpet av 10 år. La oss bli mer konkrete, og definere dette som 10 lommelandsbyer.

Vil til slutt innstendig oppfordre Hurdal økolandsby om å utforme tredje og siste byggetrinn som en lommelandsby!

Hvor er inngruppa?

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.