Markedsøkonomien og pengene som «limet» i samfunnet har utspilt sin rolle

Kommentar her.

Den alvorligste finanskrisa hittil var ikke i 2008, men i 2014, året da Gail Tverberg fastslo at menneskeheten har nådd «peak finance». Allikevel ble denne milepælen i vår historie forbigått med taushet, med unntak av et par oppslag på min egen lille blogg.

2014 var i mine øyne «det svarte året», da dette også var året da MEDOSS, som kunne ha gitt oss en økonomi som ikke avhenger av vekst, ble nedstemt av Norges forskningsråd: http://blog.p2pfoundation.net/terje-bongard-no-grant-for-medoss/2014/03/19

Samtidig var 2014 et gledens år, da min yngste datter ble født denne høsten. Symbolsk nok ble hun født rett inn i en sykdomsepidemi her på Gjøvik, og de første månedene av sitt liv måtte hun kjempe mot influensaer, forkjølelser og vannkopper på rekke og rad. Forhåpentligvis har dette herdet henne for møtet med den uunngåelige deflasjonskollapsen som venter henne.

Personlig stemte jeg MDG i år, men egentlig er jeg nokså frustrert over dem og alt dette Zero-veksttullet de driver med; «grønn vekst», fornybarsamfunnet etc. Grønnvasking og svada, som alt er avhengig av mer gjeld, som IKKE finnes, for å realiseres.

Derfor må vi få på plass et system hvor vi kan trives samtidig som vi hele tiden blir fattigere. Markedsøkonomien og pengene som «limet» i samfunnet har utspilt sin rolle. I en post-«peak finance»-verden trenger vi lommedemokratiet: http://www.kulturverk.com/2015/07/22/lommedemokratiet/