Skip to main content

Markedsøkonomien og pengene som «limet» i samfunnet har utspilt sin rolle

Kommentar her.
Den alvorligste finanskrisa hittil var ikke i 2008, men i 2014, året da Gail Tverberg fastslo at menneskeheten har nådd «peak finance». Allikevel ble denne milepælen i vår historie forbigått med taushet, med unntak av et par oppslag på min egen lille blogg.

2014 var i mine øyne «det svarte året», da dette også var året da MEDOSS, som kunne ha gitt oss en økonomi som ikke avhenger av vekst, ble nedstemt av Norges forskningsråd: http://blog.p2pfoundation.net/terje-bongard-no-grant-for-medoss/2014/03/19

Samtidig var 2014 et gledens år, da min yngste datter ble født denne høsten. Symbolsk nok ble hun født rett inn i en sykdomsepidemi her på Gjøvik, og de første månedene av sitt liv måtte hun kjempe mot influensaer, forkjølelser og vannkopper på rekke og rad. Forhåpentligvis har dette herdet henne for møtet med den uunngåelige deflasjonskollapsen som venter henne.

Personlig stemte jeg MDG i år, men egentlig er jeg nokså frustrert over dem og alt dette Zero-veksttullet de driver med; «grønn vekst», fornybarsamfunnet etc. Grønnvasking og svada, som alt er avhengig av mer gjeld, som IKKE finnes, for å realiseres.

Derfor må vi få på plass et system hvor vi kan trives samtidig som vi hele tiden blir fattigere. Markedsøkonomien og pengene som «limet» i samfunnet har utspilt sin rolle. I en post-«peak finance»-verden trenger vi lommedemokratiet: http://www.kulturverk.com/2015/07/22/lommedemokratiet/

Comments

Popular posts from this blog

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.