Skip to main content

Statanistisk arkitektur - Why Modern Architecture SUCKS

Kom på i dag tidlig at modernismen, ja det er jo statanistisk arkitektur. Satanistisk arkitektur er jo stort sett ganske flott, og skremmer ikke meg. Statanistisk arkitektur derimot sender meg rett i gulvet, som om den river ut sjelen. Aldri noensinne, hvilket vi kan se både i litteratur- og kunsthistorien, har Djevelen kommet opp med noe så dehumaniserende og depersonaliserende som den store Statan og modernismen, som tres nedover ungene våre helt fra barnehagen.

Ekstra ille blir det da at kirken går i spissen for denne statanismen:

Så en skremmende artikkel i Dag og Tid i dag om alle de nye modernistiske kirkebyggene, og har kommet til at dette går ikke lenger. Den norske kirke tjener ikke lenger Gud, men modernismen. Aldri har den kristne kirke falt lavere enn den norske kirke anno 2018. Fyldig avskjedsbrev venter så snart jeg får tid og ro.

- Making the Garden — Christopher Alexander

Paul Joseph Watson has every reason to be angry, and so have we all if what he says is true, and every word is true. One need not accept his verdict on modern art in order to accept his verdict on modern architecture. His discourse thankfully includes clips from such generally less pottymouthed thinkers as Prince Charles, Roger Scruton and James Howard Kunstler. (Coincidentally, the latter two blurbed my new book Lost Providence.)
Toward the end of the video, Watson expresses this overarching truth about our era: “In an age of ugliness, a work of beauty is an act of defiance.” He concludes, “We must never accept ugliness as a form of beauty.” Enjoy. - David Brussat
Føler du deg maktesløs, frustrert og sint, kan det kanskje hjelpe å kjøpe ei t-skjorte med Arkitekturupprorets logo på, som en liten, stille protest. Bestill den her.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?